See also: » 11.04.2014 - India: Verdens største valg er i gang » 10.04.2014 - Direktesendt mekling starter i Venezuela » 17.02.2014 - EU straffer Sveits etter innvandringsavstemningen » 10.02.2014 - EU-tilknytning: Sveitsisk modell nytter ikke for Norge » 04.02.2014 - EU-tilknytning: Den sveitsiske modellen er i spill » 15.11.2013 - Sveitserne stemmer over lokk for topplønninger » 13.05.2013 - Kina og Sveits enige om frihandelsavtale » 04.03.2013 - Folkeavstemming: Slutt på lederlønnsfesten i Sveits

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Medlemmer av det høyrepopulistiske partiet SVP følger spent med på opptellingen etter søndagens folkeavstemning

© SVP/Kureren

Kureren, 10. februar 2014 - Det var få som hadde trodd at ja-siden i søndagens folkeavstemning i Sveits hadde en reell sjanse. Men med et svært knapt resultat stemte sveitserne for å kvoteregulere innvandingen, også fra EU-landene. Dermed vil hele kontraktsverket mellom Sveits og EU måtte vurderes på nytt.

Ingen meningsmåling hadde gitt ja-siden et flertall før søndagens folkeavstemning om å "begrense masseinnvandringen". For et par uker siden så forslaget ut til å få rundt 40 prosent av stemmene, og erfaringsmessig synker oppslutningen om slike folkeavstemningsinitiativer raskt før valgdagen. Ikke minst når så å si hele politikken og næringslivet råder folk til å stemme nei.

Men i folkeavstemningen om "masseinnvandring" gikk det motsatt vei. Den siste uken økte oppslutningen raskt på meningsmålingene. Og forslaget fra det høyrepopulistiske Sveitisk folkeparti (SVP) klarte til slutt å få tilslutning fra 50,3 prosent av velgerne. En uvanlig høy valgdeltakelse, på 56 prosent, ser ut til å ha gjort utslaget. Ikke mer enn 19.500 stemmer skilte de to leirene.

Ifølge forslaget, som nå er vedtatt i folkeavstemningen og dermed må innskrives i den sveitsiske grunnloven, må den sveitsiske regjeringen definere årlige maksimumskvoter for all innvandring, inkludert den fra EØS-landene. I tillegg forpliktes sveitsiske arbeidsgivere å foretrekke arbeidssøkende med sveitsisk pass fremfor utlendinger. Regjeringen har tre år på seg for å sette tiltakene i verk.

Dette betyr et svært klart brudd med politikken som har vært ført i det populære innvandringslandet Sveits i de siste tolv årene. For innvandere fra EU-landene og Norge har det nemlig ikke vært noen begrensninger. Sveits er med i det felles arbeidsmarkedet i EU og EØS.

Og nettopp innføringen av "de fire friheter" i Sveits var også en hard nøtt å knekke etter at landet verken ville bli EU-medlem eller i en folkeavstemning avslo EØS-avtalen.

Den mye omtalte, og til dels omsvermede, særstillingen til Sveits bygger på et omfattende bilateralt avtaleverk mellom Brussel og Bern. Sveitserne har tilgang til det meste av det indre markedet, og en av prisene for dette var nettopp det frie arbeidsmarkedet som gir anledning for EU-borgere å slå seg ned og søke jobb i Sveits. Dette var den tøffeste forhandlingsbiten mellom Bern og Brussel i sin tid.

Akkurat nå reforhandles også den bilaterale avtalepakken mellom EU og Sveits, da avtalene er i ferd med å løpe ut. Forhandlingene har allerede støtt på problemer, da EU krever mer automatikk i at Sveits overtar lover, direktiver, forordninger og kjennelser fra Brussel. Med store interne problemer innad i EU, er Brussel lei av stadige komplikasjoner i forholdet til Bern.

Les mer om forhandlingene mellom Sveits og EU i denne artikkelen: "EU-tilknytning: Den sveitsiske modellen er i spill".

Fare for brudd med EU
Det overraskende resultatet i folkeavstemningen vil føre til store komplikasjoner i de pågående forhandlingene mellom EU og Sveits, slik både EU-kommisjonen og den sveitsiske regjeringen hadde advart om på forhånd. Når sveitserne nå må kreve å legge nye begrensninger i avtalen om et fritt arbeidsmarked, er det automatisk et større antall andre avtaler som berøres.

Det er et åpent spørsmål om Sveits kan fortsette i Schengen-samarbeidet nå som landet krever slike særvilkår. Avtaler om et fellesmarked innen luftfarten, fo

"Snart flere utlendinger enn sveitsere": Fra SVPs kampanje "mot masseinnvandring"

© SVP/Kureren

rskning, energi og jordbruk vil alle kunne berøres av denne endringen, ifølge sveitsiske analytikere. Det kan bety at markedstilgangen til Europa for dette mest sentrale landet i Europa kan bli vanskeligere.

Det sveitsiske næringslivet beklager også at det, uten et felles arbeidsmarked, vil stå mye dårligere plassert i konkurransen med bedrifter i Tyskland, Frankrike eller Østerrike fordi man ikke fritt kan rekruttere fagarbeidere fra utlandet. Mens næringslivet hittil har profittert fra en stor innvandring, vil man plutselig kunne stå overfor problemer med manglende kvalifisert arbeidskraft. Utflagginger utelukkes ikke.

Men det mest urovekkende er det fremtidige forholdet til EU. I Brussel og i nabolandene er man samstemt i kritikken av det et lite flertall av sveitserne bestemte på søndag. Forhandlingsklimaet om et nytt avtaleverk har surnet. Sveitsiske analytikere, som uttalte seg til lokal presse på søndag kveld, var stort sett enige: Det er nå helt umulig å si hva som vil bli igjen av avtaleverket mellom Sveits og EU. Dersom det går riktig galt, kanselleres hele avtaleverket og Sveits blir stående isolert igjen.

EU står nå i en god posisjon til å utøve press. Flertallet i avstemningen var lite. Dersom man lar sveitserne stå ute i regnet et år eller to, kan man håpe på at en ny folkeavstemning om det samme temaet vil gi et annerledes resultat. Men man kan også risikere at man vekker trassen blant sveitserne, som ikke er en ubetydelig størrelse.

Håp om romslige kvoter
For næringslivet og de politiske partiene - alle unntatt initiativtakeren SVP - er det imidlertid et annet håp om en løsning som åpner seg. Teksten som sveitserne stemte ja til sier nemlig ikke noe om hvor store de årlige kvotene skal være som skal "stanse masseinnvandringen". Og nettopp her håper man at man kan vise den ytterste velviljen overfor EU, og slik redde forhandlingene.

Regjeringsmedlemmer og næringslivsorganisasjoner har allerede sagt at de ønsker å definere svært romslige kvoter for den årlige innvandringen, slik at disse i praksis ikke vil hindre den frie flyten av arbeidskraft fra EU-landene.

Siden 2002, da sveitserne åpnet grensene fullstendig for arbeidsinnvandring fra EU- og EØS-landene, har det i gjennomsnitt flyttet inn 80.000 EU-borgere i året. Dette var rundt ti ganger mer enn myndighetene i Bern hadde forestilt seg før avtalen trådte i kraft. Og dersom man ønsker et godt samarbeidsklima med Brussel, bør den årlige kvoten ligge på minst dette nivået, selv om dette ville gå imot folkeviljen slik den ble uttrykt på søndag.

Fra Brussel har det allerede kommet signaler om at dette kunne være en farbar vei. EU-kommisjonen "beklaget" på søndag kveld resultatet i folkeavstemningen, og minnet om at dette "bryter med prinsippet om fri persontrafikk mellom EU og Sveits." Dermed måtte man nå analysere "konsekvensene for helheten i relasjonene mellom unionen og Sveits," varslet kommisjonen.

Men. I denne sammenhengen ville EU også "ta hensyn til" hvilken holdning regjeringen i Bern kommer til å innta i forhold til å følge opp resultatet av avstemningen.

Av redaksjonen

© Kureren