See also: » 17.02.2014 - EU straffer Sveits etter innvandringsavstemningen » 11.02.2014 - Industrien i Sveits frykter store tilbakeslag » 10.02.2014 - EU-tilknytning: Sveitsisk modell nytter ikke for Norge » 10.02.2014 - Sveitserne stemmer for mindre innvandring og konflikt med EU » 04.02.2014 - EU-tilknytning: Den sveitsiske modellen er i spill » 15.11.2013 - Sveitserne stemmer over lokk for topplønninger » 13.05.2013 - Kina og Sveits enige om frihandelsavtale » 08.03.2013 - "Svarte penger flyttes fra Sveits til Miami"

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Initiativtakeren Thomas Minder (v) feier folkeavstemningsseieren

© Abzockerinitiative/Kureren

Kureren, 4. mars 2013 - Borgerne i konservative Sveits har i en folkeavstemning med stort flertall sagt ja til å begrense eksessive lederlønninger og bonusordninger i landets aksjeselskap. Dermed får Sveits verdens strengeste aksjelovgivning.

Resultatet i folkeavstemningen var uventet selv om spørsmålet traff tidsånden. Kampen mot lederlønnsfesten i Sveits ble drevet frem av et dårlig finansiert initiativ fra vanlige borgere. Motstanden fra politikk og finans var stor, og nei-kampanjen var godt finansiert med over 8 millioner sveitserfranc (rundt 50 millioner kroner).

Likevel vant kampanjen for en strammere aksjelovgivning frem. På søndag stemte 67,9 av sveitserne for å begrense lederlønninger og bonusordninger i landets aksjeselskap, noe som er et historisk godt resultat for en borgerkampanje blant de mange folkeavstemningene som avholdes i direktedemokratiet Sveits.

Ideen til folkeavstemningen kom fra småbedriftseieren Thomas Minder, som startet et "initiativ mot snylterne" som reaksjon på stadig høyere lederlønner og bonuser betalt av ledende sveitsiske aksjeselskap. Minder hadde truffet en nerve.

I det relativt egalitære Sveits har noen konsernledere, særlig innen finans og farmaindustrien, stukket seg ut med absurde gasjer i de siste årene. Ifølge sveitsiske medier toppet lederen av konsernet Novartis 2011-listen med en årslønn på 120 millioner kroner, fulgt av La Roche-lederen (100 millioner) og Nestlé-sjefen (90 millioner). Snittlønnen til en sveitsisk konsernsjef lå i 2011 på utrolige 65 millioner kroner i året.

Disse absurde lønningene viste seg å vekke avsky selv i det konservative og næringslivsvennlige alpelandet. Forslaget til Minder inneholder 24 punkter for å begrense denne lønns- og bonusspiralen. Det viktigste er å gi aksjonærene større makt, blant annet ved å stemme over lederlønnene år for år, og å sørge for mer åpenhet i aksjonærforsamlingene. Videre skal særavlønninger som rekrutteringsbonuser, sluttpakker og etterlønn totalforbys og ekstra lukrative pensjonsordninger avskaffes.

Nå er det opp til den sveitsiske regjeringen å formulere konkrete lover og lovendringer i overensstemmelse med de 24 punktene sveitserne har sagt ja til. Justisminister Simonetta Sommaruga har ett år på seg til å utføre ordren fra folket.

Ifølge sosialdemokraten Sommaruga, som i utgangspunktet støttet initiativet indirekte, får justisdepartementet nå en stri tørn med å omsette det vedtatte forslaget. "Nå må parlamentet foreta lovendringer i aksjeloven, strafferetten og reguleringen av pensjonskassene i tråd med kravene," forklarte ministeren i en pressemelding. Sommaruga lovte å holde seg "strengt til ordlyden" i kravene fra folkeinitiativet.

Men hun indikerer at prosessen ikke blir lett. "De nye bestemmelsene kommer utvilsomt til å bli en betydelig utfordring for de berørte selskapene og bedriftene," sier Sommaruga. "Men jeg er likevel overbevist om at næringslivet også vil klare å takle disse utfordringene. Næringslivet vårt har som regel vist seg fleksibelt og tilpasningsdyktig," la ministeren til.

Sommaruga innrømmer likevel at det er "uklart" om de nye bestemmelsene vil ha en negativ innflytelse på konkurranseevnen til Sveits, noe som var det viktigste argumentet til motstanderne av folkeinitiativet.

Men ministeren gratulerte initiativtakerne med seieren og sa at hun godt kan forstå ubehaget" i befolkningen over "ubegripelige avlønninger til visse managere." Ifølge Sommaruga fører ekstremlønningene til at "det sosiale samholdet i landet vårt kan settes i fare."

Sommarugas sosialdemokratiske parti støttet folkeinitiativet, men ministeren selv kunne ikke gå ut med støtte da regjeringen som helhet var imot. Regjeringen hadde kommet med et motforslag som også tilsa innstramninger i aksjeloven men ikke gikk like langt. Sommaruga sa hun ville supplere disse innstramningene til de som var vedtatt i folkeavstemningen.

Av redaksjonen

© Kureren