 Gassrør over en snødekt mark i -20 grader ved det nye boligfeltet Gyumri i Armenia © Anahit Hayrapetyan/EurasiaNet.org/KurerenFolket i Armenia fryser mens russisk gass blir dyrere
I likhet med Ukraina, brøt Armenia i fjor overraskende forhandlingene med EU om en assosiasjonsavtale. I stedet sa landet ja til en sterkere tilknytning Russland, og da så de fleste for seg lavere gasspriser fra den russiske monopolisten. Derfor provoserer de høyere prisene folk nå betaler, og mange spør seg hva som var poenget med å knytte seg opp mot Moskva.
Halve lønna går til gassregningen For øyeblikket betaler Armenia Gazprom 189 US$ (1162 kroner) per tusen kubikkmeter russisk gass, levert ved grensen. Men armenske forbrukere betaler en svært mye høyere pris (158.000 dram, eller 2400 kroner per tusen kubikkmeter), noe som er 18 prosent mer enn for ett år siden. Mange forbrukere tror ikke sine egne øyne når de får se gassregningen sin, forteller en postansatt i Jerevan, som ikke ønsket å oppgi navnet sitt. "De spør gjentatte ganger om sluttsummen virkelig kan være korrekt," sier hun. "Noen blir forbannet og begynner å skjelle ut myndighetene. Andre går i stillhet, uten å betale, og ber om en nedbetalingsordning." Naira Sohrabian leder den parlamentariske gruppen til det opposisjonelle Armenske velstandspartiet. Hun påpeker at arbeidstakerne nå presses til det ytterste for hva de klarer å takle økonomisk. "Også jeg var sjokkert over regningen jeg måtte betale," 67.000 dram (1000 kroner) for gassforbruket i desember. "Lønnen min er relativt høy. 245.000 dram (3700 kroner). Jeg kan ikke forestille meg hvordan folk med lønninger på 40-50.000 dram (600-750 kroner) skal klare å betale slike beløp," legger Sohrabian til. Og mens det folkelige sinnet over de høye gassregningene stiger, har det regjerende Armenske republikanske partiet holdt seg bemerkelsesverdig stille. Noen partirepresentanter råder simpelthen folk til å spare. "Alle burde vurdere å være sparsommelige," bemerker parlamentsmedlem Manvel Badeian, som legger til at han selv har fått en gassregning på hele 300.000 dram (4500 kroner) for desember. Men slike "velmente råd" blir som regel møtt med et fnys av vanlige armenere. "Hva slags økonomi tror de at vi lever under? Holder de oss for narr?" spør 39 år gamle Marat Martirosian, en bygningsarbeider i Jerevan. "Når temperaturen kryper ned på -20 grader, og med tre småbarn hjemme, så er det normalt å betale 60.000 dram (900 kroner) for én enkelt gassovn," påpeker han. "Burde vi skru av ovnen og la barna våre fryse?" spør Martirosian. "De ga bort alt t
En middelaldrende drosjesjåfør i den armenske hovedstaden, som ikke ønsket å oppgi navnet sitt, sa seg enig. "Da sa at gassen ville bli billigere nå som vi ble med i Tollunionen, og at folk ville få det bedre. Men hvis de fortsetter på denne måten, er det ingen som vil bli igjen i dette landet," kommenterer han. "De ga bort alt til russerne. Nå må de svare for seg overfor folket," krever han. Men lederen for parlamentsgruppen til regjeringspartiet, Galust Sahakian, tilbakeviser klagene fra folkedypet og påpeker også at folk måtte lære seg å spare på gassen. Folk ville vært enda sintere dersom det ikke hatt vært noen gassleveranser fra russerne i det hele tatt, påpekte Sahakian overfor det armenske mediet Yerkir i forrige uke. "Folk er i en situasjon der de ser etter noen de kan legge skylden på, og de legger skylden på myndighetene for dette," avfeide Sahakian kritikken. Opposisjonen synes for sin del å være mer opptatt av regjeringens omstridte planlagte pensjonsreform. Arman Musinian er talsmann for Armenias nasjonale kongress, landets største opposisjonsallianse. Han sier at diskusjoner i opposisjonen om mulige protester er lagt på is for tiden. Koalisjonen ser på "alle spørsmål som del av et enhetlig hele," uttaler Musinian. Men selv om opposisjonen ikke vil lede an en protest mot de høye gassprisene, er det mange som mener at det er stor politisk sprengkraft i nettopp dette spørsmålet, som angår alle armenske forbrukene direkte. Politisk analytiker Manvel Sarkisian, leder ved Det armenske sentere for nasjonale og internasjonale studier, påpeker at det er et stort potensial i det folkelige sinnet over de høye gassprisene, som når som helst kan koke over. "Dersom man hadde lansert en sterk grasrotbevegelse, kunne kanskje opposisjonspartiene endelig enes i løpet av hendelsene," spekulerer Sarkisian. "Det er en åpning for dette nå," legger han til. Denne reportasjen fra Armenia er levert fra EurasiaNet.org, publisert av The Open Society Institute. Av Marianna Grigoryan i Jerevan © Kureren / EurasiaNet |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.