Gjenopptar bistanden: IMFs leder Christine Lagarde og Malawis president Joyce Banda © IMF Photo/Kureren Økonomi - Malawi
Bistanden vender tilbake til Malawi | Daværende norsk bistandsminister Heikki Holmås undertegner avtale om bistand til malawiske småbrukere | © Svein Bæra/UD/Kureren | Kureren, 20. januar 2014 - Etter avsløringer om en omfattende korrupsjonsskandale, ble bistanden til Malawi fra det internasjonale samfunnet, også fra Norge, lagt på is i høst. Men nå har Pengefondet (IMF) vedtatt en umiddelbar utbetaling på 123 millioner kroner til landet.Beslutningen om å frigjøre midlene til Malawi skjedde på et IMF-møte i Washington på fredag, "etter en lengre gjennomgang av Malawis finanser." Slike IMF-vedtak er normalt retningsgivende for bistandsprogrammene i vestlige land.
IMFs nestleder og fungerende styreleder, Naoyuki Shinohara, forklarte at midlene ble frigjort fordi "Malawis makroøkonomiske fremskritt under det IMF-støttede programmet har vært tilfredsstillende," og at de politiske reformene som startet i mai i fjor allerede viser positive resultater i landet.
Men han erkjente at korrupsjon og underslag av betydelige mengder av offentlige midler, og den påfølgende stansen av bistanden til Malawi, også hadde påvirket landets økonomiske utsikter negativt.
Shinohara sa at, for å gjenopprette tilliten til forvaltningen av landets økonomi, ville det være maktpåliggende for Malawis regjering å etterforske svindelen på en grundig måte. Dessuten måtte man rette opp svakhetene i offentlig økonomistyring som ble avslørt under de siste korrupsjonsskandalene.
Malawis finansminister, Maxwell Mkwezalamba, sa på en pressekonferanse i Blantyre i Malawi i dag at frigivelsen av IMF-midlene ville bli sett som en oppfordring til andre givere som har frosset bistanden til Malawi. "Dette er et grønt lys til våre utviklingspartnere om å fortsette å hjelpe oss," sa en optimistisk Mkwezalamba.
Alvorlige korrupsjonsskandaler
Også IMF suspenderte bistanden til Malawi i oktober i fjor i påvente av etterforskningen av en lang rekke alvorlige korrupsjonsskandaler innad i regjeringen, der millioner av offentlige midler ble plyndret fra statskassen. Skandalen vokste seg så stor at Malawis president Joyce Banda besluttet å gi hele regjeringen sparken den 11. oktober i fjor.
Flere ministere skal være involvert i omfattende korrupsjon, ifølge uavhengige medier i Malawi. Avdekkingen av korrupsjonen kom høyt på dagsordenen etter at budsjettdirektøren i landet, Paul Mphwiyo hadde blitt skutt og drept i hovedstaden Lilongwe noen uker før. Ifølge president Banda hadde Mphwiyo blitt drept på grunn av sin kamp mot korrupsjonen i landet.
Og de mange bistandsyterne, som Malawi er fullstendig avhengig av, reagerte raskt. Blant annet EU, Norge, Storbritannia, USA og Tyskland frøs bistanden og krevde at president Banda måtte få fart på arbeidet mot korrupsjonen.
Både Verdensbanken, Pengefondet (IMF), EU og Norge frøs bistanden til Malawi i oktober, på grunn av "alvorlige korrupsjonsmistanker" i landet. Inntil oktober i fjor år ble det utbetalt 250 millioner kroner i norsk bistand til Malawi. Av dette er 50 millioner budsjettstøtte, noe som er midler som er spesielt utsatt for underslag.
"Det som skal ha skjedd i Malawis finansdepartement er veldig bekymringsfullt. Vi må få alle kort på bordet, og jeg er glad for at president Banda tar tak. Dersom hun skulle ønske å få hjelp fra Norge i etterforskningen, skal vi se hva vi kan bidra med," sa daværende utviklingsminister Heikki Holmås.
Les mer om saken i denne artikkelen: "Norge fryser bistanden til Malawi".
Malawi er det fattigste av de norske samarbeidslandene i Det sørlige Afrika, med en gjennomsnittlig levealder på 52 år for menn og 54 år for kvinner. Situasjonen for landets 15,5 millioner innbyggere er preget av svært lav inntekt, lite mat, mangelfull skoleutdanning og dårlig tilgang på medisinsk behandling. Mange er rammet av hiv og aids, malaria og tuberkulose.
Charles Mkula, lederen for Malawis journalistlag, sa tidligere til Kureren at Norges bistandskutt kun ville bidra til å straffe de aller fattigste og skape nytt politisk kaos.
"Etter min mening var president Banda treg med å ta tak etter at de første korrupsjonssakene begynte å melde seg," sier Mkula til Kureren. "Men man kan også hevde at hun først måtte få overblikk over situasjonen, slik man ser av de senere urokkelige ordrene hun ga til rettsvesenet om å komme i gang, ordren om å arrestere alle mistenkte i saken og oppløsningen av hennes egen regjering, der flere medlemmer beskyldes for å være delaktige i plyndringen av statskassen."
Les mer om saken i denne artikkelen: "Norsk bistandskutt til Malawi vil koste liv".
Siden i høst har den nye regjeringen til president Banda satt fart på reformarbeidet og gitt politiet ordre om å prioritere arbeidet med å etterforske korrupsjonsringen i regjeringskontorene. Samtidig har Malawi takket ja til etterforskningsbistand blant annet fra den tidligere kolonimakten Storbritannia. Av redaksjonen © Kureren
|