See also: » 04.02.2014 - Danmark er europamester i kampen mot korrupsjon » 08.01.2014 - Nå er den afrikanske øya Mayotte del av EU » 04.12.2013 - 14 milliarder i EU-bot til storbankene » 03.12.2013 - Verdens korrupsjonskart bryter med fordommer » 21.11.2013 - Kina ønsker frihandelsavtale med EU » 08.11.2013 - Middelhavet snart tomt for fisk » 13.09.2013 - Slutt på utenlandstakst for mobil i Europa i 2016 » 14.03.2013 - Disse storbyene vil nordmenn reise til nå

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Europaparlamentet i Brussel: Forbrukerreformer før valget i mai

© EU/Kureren

Kureren, 3. april 2014 - EU-parlamentet har i dag vedtatt å sette et tak på gebyrene bankene får ta ved bruk av kredittkort og vanlige betalingskort i Europa. Dette vil gjøre kortbruken billigere for bedrifter og forbrukere, og føre til større aksept av for eksempel visakort i land som Danmark og Tyskland.

På reise i Danmark har mang en utlending blitt avvist med Master- eller visakortet sitt fordi butikken kun aksepterer DanCard. Det samme i Tyskland, der EC-kortene ofte er eneste betalingsmiddel. Hvorfor? Fordi danske og tyske banker avkrever butikkene for høye prosentsatser av omsetningen som gebyr ved bruk av disse internasjonale betalingssystemene.

Dette vil det om noen få år bli slutt på, har et flertall i det europeiske parlamentet bestemt i dag. Vedtaket setter en maksimumsgrense på hvor høye gebyrer bankene får ta ved bruk av kreditt- eller betalingskort. Taket blir på 0,2 prosent av betalingsbeløpet eller maksimum 7 cent (55 øre) ved bruk av vanlige betalingskort, og 0,3 prosent av betalingsbeløpet ved kredittkort.

Kjøper du altså varer for 1000 kroner og betaler med kredittkort, vil banken ikke kunne kreve mer enn 3 kroner i gebyr av butikken du handler i for å gjennomføre transaksjonen. Dette beløpet er satt såpass lavt at det ikke lenger vil gi mening for butikkene å belaste kortbrukerne, slik tilfellet nå er i flere europeiske land. Og det vil ikke lenger lønne seg for tyske og danske butikker å avvise internasjonale kort.

Både EU-parlamentet og europeiske forbrukerorganisasjoner har sett seg lei på den heller vilkårlige gebyrbruken rundt om på kontinentet og fra bank til bank. Ifølge parlamentet, må detaljhandelen i EU hvert år overføre 10 milliarder euro (80 milliarder kroner) i kortgebyrer til bankene for enkelttransaksjonene de utfører. Gebyrtaket blir satt for å få ned denne unødvendig høye merkostnaden, anslagsvis til halvparten av dagens nivå.

"Disse takene vil gjelde for både transaksjoner som går over landegrensene og innenlandstransaksjoner i EU, og de vil bli gjeldende ett år etter at regelverket trer i kraft. Med tiden vil lavere gebyrer gi seg utslag i lavere priser for kortbrukere," sier EU-parlamentet i en pressemelding i dag.

Det vil bli opp til det enkelte medlemsland i EU, samt EØS-land som Norge, å eventuelt sette nasjonale gebyrtak som er lavere enn maksimumsgrensene i unionen. Ifølge den europeiske forbrukerorganisasjonen, BEUC, vil medlemslandene til og med kunne påby bankene å sløyfe disse gebyrene helt. "Det er absurd at folk blir ilagt et gebyr fordi de betaler for noe," påpeker BEUC-leder Monique Goyens i en pressemelding dag.

"Europeiske og nasjonale domstoler har ved flere anledninger avgitt kjennelser som sier at disse gebyrene bankene imellom er urettmessige," konstaterer Goyens. "Et tak på gebyrene for kreditt- og betalingskort vil gjøre transaksjoner merkbart billige

"Absurde gebyrer": Monique Goyens, leder for den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC

© EU/Kureren

re, noe som vil gi detaljhandelen anledning til å slutte med å legge disse kostnadene over på salgsvarene sine," legger hun til.

BEUC har i flere år jobbet for å avskaffe disse gebyrene, som egentlig oppstår mellom forbrukerens bank og butikkens bank. Ifølge BEUC, er disse gebyrene fastsatt av kortselskapene, og står derfor hevet over normale konkurransevilkår: Jo høyere gebyr, jo mer tjener banken. Derfor har heller ikke en jevnt økende kortbruk i EU påvirket gebyrene, som har ligget konstant høyt i mange land.

Billigere og tryggere kortbruk
Taket på kortgebyrene var kun en av flere lovendringer EU-parlamentet vedtok i en større reformpakke som skal gi europeiske forbrukere lavere priser og større trygghet ved digital pengebruk.

Blant annet kommer det meste av tilleggsgebyrer ved kortbruk rett og slett til å forbys. Det er særlig i noen bransjer, som i flytrafikken og billettsalg til sportsarrangementer, at kreative selskaper har satt opp betalingsgebyrer i netthandelen. Så å si alle disse gebyrene ønsker EU-parlamentet å forby, og kun særskilte selskap som American Express og Diners Club vil få unntak fra regelverket.

Videre vil det bli en Europa-vid ordning at forbrukere i høyden risikerer å tape 50 euro (400 kroner) dersom de utsettes for kortsvindel. Dagens maksimumsgrense innen EU er på 150 euro (1200 kroner). Også disse grensene vil tilligge medlemslandene, som kan sette egenandelen ved svindel helt ned til null.

Dessuten får forbrukerne i hele EU rett til en "betingelsesløs" tilbakeføring av betalingstransaksjoner dersom varene de har betalt for ikke er blitt levert dem. Til sist vil det innføres mye strenge regler som begrenser hvilke data bedrifter forbruker betaler til kan gi videre til tredjepart.

BEUC-leder Monique Goyens er i dag svært tilfreds med at EU-parlamentet har vedtatt disse endringene i vårsesjonen, før et nytt parlament skal velges i mai. Det vil få "kostnadene ned og gjøre det mer praktisk med betalinger i Europa," roser BEUC.

Men, som vanlig i EU-systemet, betyr et flertallsvedtak i parlamentet langt ifra at reformen vil gjennomføres. Vedtaket oversendes nå til EU-kommisjonen og EU-landene, som vil få anledning til å endre det og gå gjennom detaljene, dersom de godtar pakken. Og her kan selvsagt for eksempel danske og tyske lobbyister (DanCard og EC) prøve å utvanne reformen.

Det konkretiserte lovforslaget blir så sendt tilbake til det nye EU-parlamentet, trolig i løpet av denne høsten, der det igjen må ratifiseres. Dermed vil endringene trolig først tre i kraft i 2016.

Av redaksjonen

© Kureren