See also: » 20.03.2014 - Protester mot økt arbeidsgiveravgift i Nord-Norge » 12.03.2014 - Mot løsning på fiskerikonflikten med Færøyene » 12.03.2014 - Etikkrådet vil granske Oljefondets investeringer i Vest-Sahara » 20.02.2014 - Ikke mer olje i Barentshavet likevel? » 12.02.2014 - Norwegian får grønt lys til å flagge ut til Irland » 06.02.2014 - Siv Jensen setter likevel ikke ned lånekravene » 05.02.2014 - Lav kronekurs gir ny optimisme for norsk eksport » 29.01.2014 - LO-forbund krever norsk EØS-utmeldelse

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Skal granskes: Finansminister Siv Jensen må åpne dørene for IMFs eksperter

© Tor Martin Bærum/Finansdepartementet/Kureren

Kureren, 15. januar 2014 - Pengefondet (IMF) har siden 2010 hatt en liste på 25 land som er pålagt å få finanssektoren sin jevnlig gransket av fondet. Nå har IMF lagt til fire nye land på listen, og Norge er blant dem. Det betyr at fondet mener det kan være fare på ferde i Norge.

Finland, Polen, Danmark og Norge ble denne uken lagt til på IMFs liste over land som vil få "en obligatorisk kontroll av finanssektoren," heter det i en nyhetsmelding fra Pengefondet. Dette er første gang siden 2010 at listen revideres.

Norges inkludering blir i første omgang forklart med at "IMF har fornyet metodikken for å bestemme hvilke land som pålegges å komme under den finansielle lupen på regulær basis." Nye kriterier inkluderer blant annet hvilke forbindelser som eksisterer mellom et lands finanssektor og statlige institusjoner, samt at det legges mer vekt på hvordan problemer i ett land påvirker et annet land.

"Erfaringene fra den globale finanskrisen og statenes gjeldskrise i Europa har vist at hendelser i relativt små land som er sterkt knyttet til andre kan få store ringvirkninger," forklarer Dimitri Demekas i IMF. "Påvirkningen deres på det globale finanssystemet overgår ofte størrelsen av finanssystemene eller nasjonaløkonomien deres i betydelig grad," legger han til.

I tillegg er det sterke bindinger mellom den norske staten og bankvesenet i landet, noe som betyr at statsfinansene raskt vil rammes dersom for eksempel landets største bank får finansielle problemer.

Men også Pengefondets "gamle" metodikk for å pålegge et land å få finanssektoren sin gransket har gyldighet for Norge. Der heter det at, i land "der fondet mener at finanssektoren er systemrelevant" er IMF-granskningene obligatoriske. Finanssektoren utgjør en ikke ubetydelig andel av den norske nasjonaløkonomien.

Finland og Polen har allerede latt IMF granske finanssektorene sine på frivillig basis tidligere. Pengefondet har bestemt seg for å granske den danske finanssektoren allerede i løpet av dette året, mens "IMF-eksperter planlegger å besøke Norge i 2015," heter det. Deretter vil landene granskes jevnlig hvert femte år.

Det er først og fremst tre komponenter som kommer under lupen i alle land. Det dreier seg om en "helsesjekk" for landets banker og andre finansinstitutter, inkludert stresstester, kvaliteten i bankenes forståelse av finansmarkedet, samt hvor godt kontrollører og styresmaktene er i stand til å reagere effektiv på krisetegn.

Mindre tillit til norsk økonomi
Det er først og fremst to grunner til at Norge hittil ikke har vært på listen over land med obligatorisk kontroll av finanssektoren. Én hovedgrunn er at den norske finanssektoren, i europeisk sammenheng, er relativ liten, og hittil ikke har blitt sett på som "systemkritisk" for Europa som helhet.

Men, som Demekas påpeker, IMF har endret syn på hvor stor en økonomi må være før den skaper ringvirkninger i andre land. Problemer i Norge, viser erfaringene fra kontinentet, vil raskt kunne gi store ringvirkninger i regionen.

En like viktig grunn til at IMF ikke har vist større interesse for den norske finanssektoren hittil er troen på at den norske økonomien har vært bunnsolid og at det knapt har utgått noen risiko for økonomisk uro fra Norge. Nettopp slik har også mange i finansverden tolket IMF.

Selv om Pengefondet aldri ville kommet med noen utsagn i retning av at tilliten til norsk økonomi er svekket, er det likevel slik dette kan oppfattes av finansanalytikere og finanspressen verden over.

Og slik er allerede nyheten fra IMF blitt tolket i utlandet. Den spanske finansavisen El Boletín, for eksempel, konkluderer at "de nordiske landene er ikke lenger det de engang var," og viser til at IMF "nettopp har inkludert Finland og Norge over sin liste over land i risikosonen" hva angår den nasjonale finanssektoren.

Men mens den spanske avisen snakker om "IMFs svarteliste", påpeker imidlertid Pengefondet selv at granskningene av et lands finanssektor er en tjeneste institusjonen yter, "med et mål om å støtte både den nasjonale og globale stabiliteten i finansmarkedet."

Av redaksjonen

© Kureren