See also:
» 14.04.2014 - Anders Fogh Rasmussen: Stopp propagandaen, Putin
» 11.04.2014 - Ensom i Tigerstaden
» 10.04.2014 - "Laurbærkrans" med null innhold
» 12.03.2014 - Hva sier folkeretten om situasjonen på Krim?
» 12.03.2014 - "House of something II": Kutt i kultursektoren
» 09.10.2013 - Haitis koleraofre tar FN for retten
» 13.03.2013 - Fare for nytt kolerautbrudd i Haiti
» 28.02.2013 - Eksdiktator "Baby Doc" for retten i Haiti











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Organisasjonen Reconoci.do samler borgere med haitisk opphav til protester mot utrenskningene
© Reconoci.do/Kureren
Debatt | Samfunn - Haiti | Dominikanske republikk

Dominikanske republikk: Apartheid under palmene

Demonstranter foran det dominikanske flagget: "Jeg er dominikaner, og jeg har rettigheter!"

© Reconoci.do/Kureren
Kronikk, Kureren, 19. november 2013
- Hva er det som får nobelprisvinner i litteratur, Mario Vargas Llosa, til å sammenlikne det karibiske turistparadiset Den dominikanske republikk med 30-tallets Tyskland? I et område ikke større enn Finnmark trues nå opptil 670.000 mennesker med å bli gjort statsløse, gjennom en dom som bryter med grunnleggende rettsprinsipper.

Kronikkforfattere: Jørgen Sørlie Yri, universitetslektor ved Institutt for språk og litteratur (NTNU) og Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (UiO).

Glem for et øyeblikk Venezuelas president Maduro, som ser Hugo Chavez' ansikt tegne seg i riss på metroen under Caracas, valget i Chile, eller voldsorgier i Mexico og Kirchner-dynastiets siste fase i Argentina.

Når det gjelder hva som skjer i Latin-Amerika er verdens øyne i disse dager rettet mot Den dominikanske republikk, den østlige delen av øya Hispaniola. Øya er som oftest assosiert med surfing, merengue og bachata på dominikansk side, mens den haitiske siden er kjent for jordskjelv og nød, ispedd beretninger om lokalt og internasjonalt vanstyre.

Det er snakk om en av relativt få øyer i verden som er delt mellom to land. I dette tilfellet er det også snakk om to svært ulike land, etnisk, religiøst, språklig og kulturelt.

Nasjonalistisk bølge
En fersk dom i Den dominikanske republikk har sendt landet ut i en virvelvind av nasjonalistisk propaganda, internasjonal fordømmelse og diplomatisk dragkamp. Og midt i det hele står altså opptil 670.000 mennesker som kan miste statsborgerskapet sitt fordi de har haitiske aner. Hva har skjedd?

Det finnes en betydelig haitisk befolkning i Den dominikanske republikk, i tillegg til en stor gruppe dominikanere med haitiske røtter. Dette er to ulike grupper, men de slås ofte sammen til en. Litt som man i Norge i det daglige ikke alltid skiller mellom innvandrere og barn av innvandrere.

Begge grupper møter imidlertid den samme skepsisen. De oppfattes av mangegenerasjons-dominikanere som en trussel mot lokal kultur. Et syn som har blitt dyrket politisk siden tidlig i forrige århundre, gjennom vektlegging av etniske, religiøse og kulturelle trekk som framstiller den dominikanske nasjonen i skarp kontrast til sin haitiske nabo.

De fleste land driver med en eller annen form for konstruksjon av hva nasjonen deres er, og ingen påstår at disse to landene

Dominikanske borgere med haitisk opphav protester mot loven med tilbakevirkende kraft

© Reconoci.do/Kureren
og deres folk er like. Særlig alvorlig blir det likevel når en ideologisert og xenofob kamp om nasjon og kultur støttes opp med lovgiving som etterlater en spesifikk gruppe stats- og rettsløse.

Barn av haitiere født i Den dominikanske republikk har tradisjonelt hatt rett til dominikansk statsborgerskap fordi de var født i landet (jus soli). I 2007 beordret imidlertid institusjonen som er ansvarlig for folkeregistret en tilbakekallelse av statsborgerskap. Begrunnelsen var at barn av innvandrere tidligere feilaktig hadde fått fødselsattest og statsborgerskap, og at feilen måtte korrigeres.

Fellestrekket for dem som ble rammet er tilknytningen til nabolandet Haiti, selv om loven ikke sier noe om at denne gruppen er målet. Deretter, i 2010, endret Den dominikanske republikk sin grunnlov og la til grunn jus sanguinis-prinsippet for statsborgerskap. Å bli født på dominikansk jord skulle ikke gi rett til statsborgerskap, og særlig nevnt var barn født i landet av utlendinger uten lovlig opphold.

Endringen skulle imidlertid ikke ha tilbakevirkende kraft: var du blitt dominikaner før 2010 under andre regler, ville du for alltid forbli dominikaner slo den nye grunnloven fast.

Tilbakevirkende kraft til 1929
En nylig dom i konstitusjonsdomstolen, som ikke kan ankes, endrer alt på nytt. Domstolen nektet Juliana Dequis Pierre statsborgerskap fordi hun ikke kunne bevise at minst en av hennes foreldre oppholdt seg lovlig i landet da hun ble født i 1984. Hun hadde riktignok fått utstedt fødselsattest som bekreftet at hun var dominikaner etter datidens regler, men denne var ifølge domstolen feilaktig gitt.

Denne dommen blir dynamitt fordi den samtidig slår fast at alle statsborgerskap og fødselsattester gitt til barn av utlendinger uten lovlig opphold, og som er født i landet etter 1929, skal gjennomgås fordi de er å anse som ulovlige.

Dequis Pierre er med dette blitt symbolet for hele gruppen av dominikanere med haitiske aner som nå risikerer deportasjon til et land de aldri har vært i, altså Haiti. Selv om ingen v

Deportasjonen av haitiere eller mennesker med haitisk opphav har pågått over flere år

© Red Fronteriza Jano Siksé/Kureren
et hvor mange som nå står i fare for å bli statsløse, finnes det kvalifiserte overslag på alt fra 240.000 til 670.000 mennesker. Disse menneskene kan miste sin rett til utdanning og helse, og vil ikke kunne ta lovlig arbeid, eie en bankkonto, osv.

Dommen bryter ikke bare med internasjonale menneskerettigheter og svært mange internasjonale traktater landet har undertegnet, men også med egen grunnlov fordi den nye regelen for statsborgerskap i praksis altså gis tilbakevirkende kraft til 1929! Dommen har blitt kraftig fordømt internasjonalt og lokalt, og vil i praksis skape en apartheidstat om den blir fulgt opp.

En snikende utrenskning
Dem som rammes er ikke alltid er selv klar over dette. Mennesker som er født og oppvokst som dominikanere med lovlig opphold i landet går ikke rundt og anser seg selv som innvandrere.

Dette blir derfor i stedet en snikende og langsom kamp, uten et eget register av dem det gjelder. Myndighetene behøver egentlig bare å sitte og vente, fordi en rekke transaksjoner i Den dominikanske republikk krever at du fremviser en nyutstedt fødselsattest som har et stempel fra folkeregisteret som ikke kan være eldre enn tre måneder.

Dette stempelet henter man fra det samme folkeregisteret som er ansvarlig for tilbaketrekkingen av statsborgerskapene. Noe som åpenbart er svært ugunstig for dem det rammer.

Det er også vanskelig og risikofylt for dem å organisere seg, fordi de setter seg selv i fare for eksponering, i verste fall etterfulgt av deportasjon. Likevel finnes det grupper med aktivister som tar sjansen og står frem. Den eneste gode nyheten i dette er kanskje at den dominikanske staten trolig ikke selv har gode nok arkiver til å gjennomføre denne "utrenskingen" systematisk.

Nordmenn som reiser til Den dominikanske republikk bør derfor være klar over at de er på besøk i et land som praktiserer noe som best beskrives som apartheidpolitikk. Det kan kanskje være noe å tenke på før man bestiller seg billetter til et lite eventyr under palmer og sol, midt oppe i andre folks høyst virkelige mareritt.



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no