 Organisasjonen Reconoci.do samler borgere med haitisk opphav til protester mot utrenskningene © Reconoci.do/KurerenDominikanske republikk: Apartheid under palmene
Kronikkforfattere: Jørgen Sørlie Yri, universitetslektor ved Institutt for språk og litteratur (NTNU) og Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (UiO).
Barn av haitiere født i Den dominikanske republikk har tradisjonelt hatt rett til dominikansk statsborgerskap fordi de var født i landet (jus soli). I 2007 beordret imidlertid institusjonen som er ansvarlig for folkeregistret en tilbakekallelse av statsborgerskap. Begrunnelsen var at barn av innvandrere tidligere feilaktig hadde fått fødselsattest og statsborgerskap, og at feilen måtte korrigeres. Fellestrekket for dem som ble rammet er tilknytningen til nabolandet Haiti, selv om loven ikke sier noe om at denne gruppen er målet. Deretter, i 2010, endret Den dominikanske republikk sin grunnlov og la til grunn jus sanguinis-prinsippet for statsborgerskap. Å bli født på dominikansk jord skulle ikke gi rett til statsborgerskap, og særlig nevnt var barn født i landet av utlendinger uten lovlig opphold. Endringen skulle imidlertid ikke ha tilbakevirkende kraft: var du blitt dominikaner før 2010 under andre regler, ville du for alltid forbli dominikaner slo den nye grunnloven fast. Tilbakevirkende kraft til 1929 En nylig dom i konstitusjonsdomstolen, som ikke kan ankes, endrer alt på nytt. Domstolen nektet Juliana Dequis Pierre statsborgerskap fordi hun ikke kunne bevise at minst en av hennes foreldre oppholdt seg lovlig i landet da hun ble født i 1984. Hun hadde riktignok fått utstedt fødselsattest som bekreftet at hun var dominikaner etter datidens regler, men denne var ifølge domstolen feilaktig gitt. Denne dommen blir dynamitt fordi den samtidig slår fast at alle statsborgerskap og fødselsattester gitt til barn av utlendinger uten lovlig opphold, og som er født i landet etter 1929, skal gjennomgås fordi de er å anse som ulovlige. Dequis Pierre er med dette blitt symbolet for hele gruppen av dominikanere med haitiske aner som nå risikerer deportasjon til et land de aldri har vært i, altså Haiti. Selv om ingen v
Dommen bryter ikke bare med internasjonale menneskerettigheter og svært mange internasjonale traktater landet har undertegnet, men også med egen grunnlov fordi den nye regelen for statsborgerskap i praksis altså gis tilbakevirkende kraft til 1929! Dommen har blitt kraftig fordømt internasjonalt og lokalt, og vil i praksis skape en apartheidstat om den blir fulgt opp. En snikende utrenskning Dem som rammes er ikke alltid er selv klar over dette. Mennesker som er født og oppvokst som dominikanere med lovlig opphold i landet går ikke rundt og anser seg selv som innvandrere. Dette blir derfor i stedet en snikende og langsom kamp, uten et eget register av dem det gjelder. Myndighetene behøver egentlig bare å sitte og vente, fordi en rekke transaksjoner i Den dominikanske republikk krever at du fremviser en nyutstedt fødselsattest som har et stempel fra folkeregisteret som ikke kan være eldre enn tre måneder. Dette stempelet henter man fra det samme folkeregisteret som er ansvarlig for tilbaketrekkingen av statsborgerskapene. Noe som åpenbart er svært ugunstig for dem det rammer. Det er også vanskelig og risikofylt for dem å organisere seg, fordi de setter seg selv i fare for eksponering, i verste fall etterfulgt av deportasjon. Likevel finnes det grupper med aktivister som tar sjansen og står frem. Den eneste gode nyheten i dette er kanskje at den dominikanske staten trolig ikke selv har gode nok arkiver til å gjennomføre denne "utrenskingen" systematisk. Nordmenn som reiser til Den dominikanske republikk bør derfor være klar over at de er på besøk i et land som praktiserer noe som best beskrives som apartheidpolitikk. Det kan kanskje være noe å tenke på før man bestiller seg billetter til et lite eventyr under palmer og sol, midt oppe i andre folks høyst virkelige mareritt. Av Jørgen Sørlie Yri og Leiv Marsteintredet © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.