See also: » 11.04.2014 - India: Verdens største valg er i gang » 10.04.2014 - Direktesendt mekling starter i Venezuela » 10.04.2014 - Opposisjonen vinner valget i Indonesia » 09.04.2014 - Frykt for radikalisering etter valget i Ungarn » 03.04.2014 - 4 av 10 velgere frykter valgfusk i Afghanistan » 19.11.2013 - Dominikanske republikk: Apartheid under palmene » 09.10.2013 - Haitis koleraofre tar FN for retten » 13.03.2013 - Fare for nytt kolerautbrudd i Haiti

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Kureren, 28. februar 2013 - Haitis tidligere diktator Jean-Claude Duvalier, mer kjent som "Baby Doc", var i går for første gang i en haitisk rettssal. Retten skulle prøve om Duvalier kan tiltales for forbrytelser mot menneskeheten.

"Baby Doc" ble som 19-åring utpekt som diktator på livstid etter at diktatorfaren François "Papa Doc" Duvalier døde, men fordrevet fra makten i 1986. Duvalier har levd i eksil i Frankrike til han bestemte seg for å vende hjem til Haiti i 2011. Siden den tid har rettsvesenet i den karibiske øystaten vurdert om og hvordan eksdiktatoren kan stilles til ansvar.

Rettshøringen ble avholdt i går i Port-au-Prince foran en fullpakket rettssal. Duvalier måtte i fire timer svare på spørsmål fra dommerne, advokatene til diktaturofrene og sine egne advokater.

Ifølge Instituttet for rettferd og demokrati i Haiti (IJDH), vil høringen trolig ta flere uker. Retten skal samles igjen torsdag neste uke for å høre vitneforklaringer fra diktatorens mange ofre, som vil beskylde ham for menneskerettsbrudd som tortur, politiske drap og vilkårlige fengslinger.

Høringen er kommet i stand etter uenighet i det haitiske rettssystemet om hva eksdiktatoren kan anklages for. En lavere rettsinstans hadde kommet frem til at Duvalier kun kunne tiltales for økonomisk kriminalitet og svindel, mens menneskerettsrelaterte tiltalepunkter mot ham nå var forledet.

Kjennelsen skapte protester blant ofrene for Duvalier-regimet og menneskerettsgrupper. Ankeretten vil avgjøre om Duvalier likevel kan anklages for dette dersom det dreier seg om forbrytelser mot menneskeheten, som ikke foreldes.

Advokatene til eksdiktatoren hevder at Duvalier ikke kan anklages for tortur og politiske drap da det eksisterer en tiårsfrist for å fremsette mordanklager i Haiti. Men menneskerettsorganisasjoner som Human Rights Watch og Amnesty International har derimot hevdet at det store antallet politiske forbrytelser som tortur, forvinninger og drap er forbrytelser mot menneskeheten.

Den haitiske advokaten Mario Joseph sier at "denne typen forbrytelser ikke kan rammes av en foreldelsesfrist ifølge folkeretten, som også er bindende for Haiti. Ifølge loven må derfor ankeretten følge ofrenes appell og se til at Duvalier må stå rettslig ansvarlig for både den politiske voldskriminaliteten og svindel," konkluderer menneskerettsadvokaten.

Instituttet for rettferd og demokrati i Haiti (IJDH) ser det i det hele tatt som et stort fremskritt at eksdiktator "Baby Doc" måtte svare for seg i en rettssal i går. "Det var ingen som hadde trodd at Duvalier, som bodde 25 år i eksil, noensinne skulle anklages for svindel og politisk vold," sier Nicole Phillips fra IJDH. "Det at retten tvang Duvalier til å svare på spørsmål om forbrytelsene sine i en offentlig høring med journalister tilstede er oppløftende i seg selv," la hun til.

Jean-Claude "Baby Doc" Duvalier styrte Haiti med rå makt fra 1971 til 1986. Som faren, "Papa Doc", benyttet han seg av den fryktede militsen Tontons Macoutes, som både fungerte som et slags hemmelig politi og som paramilitære dødstropper. Militsen, som kledde seg likt europeiske fascister, hadde et automatisk amnesti. De brukte helst masjeter for å lemleste ofrene sine, som de gjerne hang fra seg i trær eller på offentlige plasser til skrekk og advarsel.

Tontons Macoutes ble etablert av "Papa Doc" og videreført som en terrormilits av sønnen helt frem til 1986. Eksdiktatoren vil derfor kunne ansvarliggjøres for militsens herjinger.

Av redaksjonen

© Kureren