See also: » 20.03.2014 - Protester mot økt arbeidsgiveravgift i Nord-Norge » 12.03.2014 - Mot løsning på fiskerikonflikten med Færøyene » 12.03.2014 - Etikkrådet vil granske Oljefondets investeringer i Vest-Sahara » 20.02.2014 - Ikke mer olje i Barentshavet likevel? » 12.02.2014 - Norwegian får grønt lys til å flagge ut til Irland » 06.02.2014 - Siv Jensen setter likevel ikke ned lånekravene » 05.02.2014 - Lav kronekurs gir ny optimisme for norsk eksport » 29.01.2014 - LO-forbund krever norsk EØS-utmeldelse

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Kureren, 26. september 2013 - Årets norske kornavling ser ut til å bli på rundt 913.000 tonn, noe som er det laveste siden 1976. Dette skyldes særlig den sene og svært fuktige våren i år, men også at kornarealet er sterkt redusert i løpet av det siste tiåret. Selvforsyningstanken synes fjernere enn noensinne.

Det er Norske Felleskjøp som i dag går ut med sin svært dystre prognose for årets kornhøst. Felleskjøpet er markedsregulator i kornsektoren, og har derfor oversikt over produksjon og arealbruk. Og nå har de måttet redusere sin prognose med 32.000 tonn siden den forrige, fra august.

Sen vår med langvarig tele og mye nedbør førte til utsatt såing i Norges viktigste kornområder. "I tillegg har negative faktorer knyttet til jordart, manglende grøfting og tett jord gitt stor variasjon i avlinger," sier Felleskjøpet. Det meldes generelt om dårlige byggavlinger fra Romerike, Hedmark og Nord-Trøndelag. Havre og hvete skal ha klart seg bedre.

Den gjenstridige våren førte til at mange bønder ikke tok arealene i bruk for å dyrke korn. Mange åkre var rett og slett for vasstrukne til at såmaskinene kunne settes inn i tide. Nedgangen i areal bruk til matkorn er blitt satt til hele 80.000 dekar i år, sammenliknet med i fjor.

Denne værrelaterte arealnedgangen kommer i tillegg til en langtidstrend, der jordbruksarealet i Norge går jevnt tilbake. "Kornarealet er i de siste ti årene redusert med ca 40.000 dekar i året," ifølge Felleskjøpet. Det norske kornarealet har ikke vært mindre siden 1973, det vil si før Stortingets opptrappingsvedtak i 1975.

Det tverrpolitiske "opptrappingsvedtaket" fra 1975 var et sentralt vendepunkt i norsk landbrukspolitikk, som i flere tiår skulle føre til en ny giv i landbruket. Vedtaket var motivert ut fra målet om å sikre bosetting i alle deler av landet og å sikre selvforsyningen av sentrale matvarer. Blant virkemidlene var målet om å løfte bondens inntektsnivå til et som tilsvarer lønninger i industrien. Over en lang periode lyktes det å øke jordbruksarealet og produksjonen.

Men denne trenden har nå snudd, ifølge Felleskjøpet. Når det gjelder både kornarealet og kornproduksjonen i Norge, blir tallene nå jevnt lavere og lavere.

Dermed blir også selvforsyningsmålet stadig fjernere og importen øker. Felleskjøpet er nå i ferd med å anbefale årets kornimportkvoter til Statens landbruksforvaltning, og importen av både kraftfôr og matkorn vil øke betraktelig i år også.

Den totale kornproduksjonen for mat og fôr forventes nå å bli på 913.000 tonn. Dette er, ifølge Felleskjøpet, 12 prosent lavere enn fjoråret, 18 prosent lavere enn gjennomsnittet de siste fem årene og den laveste siden 1976. Eneste trøst for norske kornbønder er at kvaliteten på årets korn "er bedre enn de siste årene," ifølge Felleskjøpet.

Av redaksjonen

© Kureren