 Slutt på kjøpefesten: Markedshall i Nikosia, hovedstaden på Kypros © Hansueli Krapf/GNU/KurerenKypros: Det er nå den sosiale krisen kommer
Kreditortroikaen av IMF, EU og Den europeiske sentralbanken besøkte Kypros ved månedsskiftet og presenterte det de anså som gladnyhetene om at landet var i ferd med å få kontroll over den finansielle situasjonen og levde opp til kreditorenes krav. Avtalte utbetalinger kunne dermed gjøres.
Den sosiale krisen starter Men troikaen observerte også en negativ tendens. "Arbeidsmarkedet har svekket seg mer enn forventet og ledighetstallene har fortsatt å stige," melder troikaen i sin rapport fra månedsskiftet. Ifølge Eurostat, hadde ledigheten på Kypros steget til hele 17,3 prosent i juni. Opposisjonen på øya sier den nådde 17,5 prosent i juli. Ungdomsledigheten har, ifølge Eurostat, skutt opp til hele 37,8 prosent i løpet av forsommeren. Dermed har Kypros i løpet av kun det siste året utviklet massearbeidsløshet på linje med de verste krisestatene i eurosonen. For bare ett år siden, da den generelle arbeidsledigheten lå på 11,7 prosent og ungdomsledigheten på 26,4 prosent, tilsvarte situasjonen på Kypros gjennomsnittet i eurosonen. Nå har landet allerede nådd det samme nivået som Portugal. Bare i Spania og Hellas er det verre, med ledighetstall på opptil 27 prosent og ungdomsledighet på 55-60 prosent. Og ettersom kuttene og konkursbølgen på Kypros bare så vidt har startet, er det en utbredt frykt for at øya er på vei til et liknende bunnivå, med den sosiale krisen dette innebærer. Troikaen krever da også en fortsatt nedbygging av den kypriotiske finanssektoren, en styrket skatteinnkreving og høyere skatter og avgifter, et massivt privatiseringsprogram og en storstilt omlegging av sosialpolitikken. Alt dette vil bety færre arbeidsplasser, et lavere sosialtilbud og økte utgifter for kyprioter flest. Lønninger og pensjoner er allerede kuttet, og flere kutt ventes. Sosialhjelpen er allerede svært begrenset på Kypros. Uten et godt sosialt nettverk, er det frykt for at flere faller fullstendig utenfor samfunnet, noe den raske økninge
Men heldigvis er de sosiale nettverkene fortsatt svært sterke på Kypros, særlig i landlige strøk, men også i hovedstaden Nikosia. Det er sterk tradisjon for hjelp på tvers av generasjonene i kypriotiske familier. Og den greskortodokse kirken tar allerede titusener kyprioter under sine vinger med sine hjelpetiltak. I tillegg har en rekke nasjonale og lokale solidaritetskonserter samlet inn uventede mengder matvarer og annet hjelpemateriell, som deles ut anonymt til nødstilte over hele landet slik at de kan bevare ansikt. Solidariteten og det sosiale samholdet er altså fortsatt stort i det lille kypriotiske samfunnet. Det bor kun 840.000 mennesker på den greskkypriotiske delen av øya. Men det er et åpent spørsmål om samfunnet vil tåle den sosiale slitasjen som en krise på linje med den i Hellas eller Spania representerer. Nå krysser man fingrene og håper at det ikke går så langt. Stavros Evagoru, medlem av finanskomiteen og parlamentsmedlem for det sosialistiske opposisjonspartiet AKEL som satt ved makten inntil i vår, frykter at nettopp greske tilstander vil være konsekvensen av regjeringens innstramningspolitikk. "Titusener småbedrifter har allerede stengt. Regjeringen planlegger, uten motstand og uten forhandlinger, å følge troikaens påbud om å gjøre store kutt i neste års sosialbudsjett mens den ser seg om etter muligheter for å selge unna statsbedrifter på tross av allmenn motstand fra befolkningen og opposisjonspartiene," klager Evagoru. AKEL frykter at en blåkopi av EUs reformprogram for Hellas og Spania vil føre til samme resultat, en sosial krise. Men opposisjonspartiets motforslag, å forlate eurosonen, møter heller ikke støtte i befolkningen. Der er stemningen heller preget av fremtidsfrykt blandet med stoisk ro, samt enkelte sinneutbrudd mot Brussel, og en tro på at Kypros vil komme seg gjennom også denne krisen. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.