 Pengefondets Christine Lagarde og finansministere fra eurosonen diskuterer krisepakken for Kypros. Kypros' finansminister Michael Sarris til høyre. © Rådet for Den Europeiske Union/Kureren
Kypros får dyrkjøpt EU-krisepakke
 | Bankene på Kypros fortsetter å holde stengt til i morgen | | © Thomas Mavrofides/Kureren |
Kureren, 25. mars 2013 - Det ble en EU-krisepakke for Kypros likevel. Avtalen som ble inngått i Brussel i dag, og som det kypriotiske parlamentet ikke får stemme over, betyr slutten for "den kypriotiske forretningsmodellen". Kypros vil nå gå tøffe tider i møte.
President Nikos Anastasiades reiste i dag til Brussel for å underskrive avtalen finansministeren hans, Michael Sarris, hadde fremforhandlet med partnerne i eurolandene. Avtalen regnes av mange på Kypros som en tøffere pille å svelge enn den som opprinnelig ble avvist fra det kypriotiske parlamentet.
Som viktigste element i avtalen blir Kypros' nest største bank, Laiki, nedlagt - noe som er den første gangen i eurogruppens mange krisepakker. Laikis "forsikrede" kontoer, det vil si innskudd på mindre enn 100.000 euro, overføres til Bank of Cyprus, middelhavøyas største bank. Innskudd på mer enn 100.000 i de to bankene fryses og brukes til å rekapitalisere Bank of Cyprus. Resten av Laiki overføres til en "bad bank", som etter hvert skal avvikles.
Eierne av bankinnskuddene som fryses vil i første omgang bli kompensert med aksjer i Bank of Cyprus, som i dette øyeblikket vil være vesentlig mindre verdt enn innskuddene deres. Etter hvert som kapitalbehovet for banken blir klarere, vil en del av innskuddene bli konfiskert som en "engangsavgift", som nå fortegner seg til å bli på rundt 30 prosent.
Kunder i andre kypriotiske banker går fri fra tvangsavgiften og får innen kort tid full tilgang til bankinnskuddene sine.
Videre vil Den europeiske sentralbanken garantere for Bank of Cyprus og sikre likviditeten til banken. Men også Bank of Cyprus nedskaleres, blant annet ved at avdelinger i Hellas overføres til greske banker. Ironisk nok har mange av de milliardene som nå mangler i kypriotiske banker gått til å rekapitalisere nettopp de greske avdelingene, som hadde lidd store tap på greske statsobligasjoner.
Nedskaleringen av Bank of Cyprus og stengningen av Laiki er del av en større nedskalering av hele den kypriotiske banksektoren, som ifølge Eurogruppen skal "nå det europeiske gjennomsnittsnivået innen 2018."
Dette EU-kravet betyr at hele "den kypriotiske forretningsmodellen," som Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble kaller det, må kastes på båten. "Forretningsmodellen" som skatteparadis kjennetegnes av store utenlandske investeringer i kypriotiske banker, der rentenivået generelt har vært høyt, og i kypriotiske offshoreselskaper, som hittil har hatt en lav selskapsskatt på 10 prosent.
Finanssektoren har hittil vært Kypros' største næring og inntektskilde, noe større enn turismen på plass nummer to. Sektoren har gitt både relativt store skatteinntekter på utenlandsk kapital og mange arbeidsplasser på middelhavsøya. Dette vil nå til en stor grad gå tapt.
Kypros har også sagt ja til å gjøre ytterligere tiltak mot hvitvasking av penger, høyne selskapsskatten fra 10,0 til 12,5 prosent, innføre sparetiltak for å redusere budsjettunderskuddet og starte privatiseringen av statseide selskap.
Ingen ny avstemning i det kypriotiske parlamentet
De sistnevnte tiltakene har det kypriotiske parlamentet allerede godkjent i løpet av den siste uken, til dels imot stemmene til den sosialistiske opposisjonen AKEL. Tiltakene, som var del av EU-krisepakken fremforhandlet for litt over en uke siden, nevnes ikke direkte i dagens "nye" krisepakke.
De nye tiltakene, som først og fremst går på en restrukturering av bankvesenet på øya, må derimot ikke godtas av det kypriotiske parlamentet. De folkevalgte hadde nemlig allerede på fredag godkjent en ny banklov som blant annet regulerer tvangsavviklinger av banker. Det er denne loven som kommer i bruk når Laiki skal nedlegges og deler av bankinnskuddene der fryses eller konfiskeres.
For en uke siden sa det kypriotiske parlamentet massivt "nei" til en liknende krisepakke, som ville innført en tvangsavgift på alle bankinnskudd i landet. Selv et forslag fra president Anastasiades om å spare bankinnskudd på under 20.000 euro ble avvist. Nå blir tvangsavgiften på alle kontoinnskudd på over 100.000 euro i Laiki og Bank of Cyprus vesentlig større, men parlamentet vil altså ikke kunne stemme over beslutningen.
Opposisjonspartiet AKEL, som satt ved makten for bare fire uker siden, protesterte i dag kraftig mot diktatet fra president Anastasiades og eurogruppen. Sosialistpartiet, som hevder å ha løsninger for å slippe å be om en krisepakke fra EU, mener Anastasiades har ført folket og opposisjonen bak lyset.
"Det er en komplett løgn" at Anastasiades har drøftet krisepakken med ale de politiske partiene på Kypros, sier AKEL-leder Andros Kyprianou i ettermiddag.
AKEL la i dag frem tre krav til regjeringen. Viktigst var kravet om en folkeavstemning om krisepakken, fordi "disse beslutningene vil bestemme fremtiden vår i mange år fremover og folket har rett til å si sin mening."
Videre krevde AKEL-leder Kyprianou at det tas rettslige skritt mot dem som har vært ansvarlig for at den kypriotiske økonomien har gått til grunne, selv om dette måtte innbefatte representanter for partiet selv. Til sist krevde AKEL at sentralbanken offentliggjør navnene på alle de som har klart å smugle penger ut av landet selv etter at landets banker ble stengt.
Tøffe tider i møte
Opposisjonen ser svart på fremtiden til kypriotene etter at de er blitt påtvunget å endre "forretningsmodellen" sin. Kyprianou forventer at dette vil sette i gang en spiral av massearbeidsløshet, sosial nød, sviktende statsinntekter, behov for ytterligere sparetiltak og dypere resesjon.
Allerede nå merkes overgangen til krisetider på Kypros. Arbeidsledigheten er steget rekordraskt de siste månedene og har nådd 50.000.
Med nedskaleringen av finanssektoren vil flere tusen flere komme til i nærmeste fremtid. Flere og flere småbedrifter sliter også allerede på grunn av bankenes manglende evne eller vilje til å gi kreditter. Den sosiale nøden vil trolig eksplodere snart, ettersom det kun betales ut ledighetstrygd i seks måneder.
Men i Brussel feires det at det har vært mulig å komme frem til en avtale som holder Kypros innenfor eurosonen og "redder" økonomien i landet. Eurosonen vil bidra med beskjedne 10 milliarder euro for å sikre den kypriotiske betalingsdyktigheten. Pengefondet (IMF) vil snart annonsere hvor mye de vil bidra med - trolig rundt 1 milliard euro. I tillegg forhandles det nå igjen med Russland om et mindre bidrag.
Med en løsning i Brussel kan nå i hvert fall de kypriotiske bankene åpnes igjen i morgen, etter å ha vært stengt siden 16. mars. Regjeringen har imidlertid annonsert at det vil innføres begrensninger i hvor mye den enkelte kan heve fra kontoen sin for å beskytte bankene mot en "storm".
Kypros er dermed "reddet". Til hvilken pris, vil vise seg i løpet av de nærmeste månedene eller årene. Men det er stor enighet om at Kypros ikke vil være til å kjenne igjen om noen år - spørsmålet er om det blir til det bedre eller det verre.
Av redaksjonen © Kureren
|
Utskriftsversjon
