See also: » 27.08.2013 - Kypros: Det er nå den sosiale krisen kommer » 30.04.2013 - Knapt flertall for EU-krisepakke på Kypros » 29.04.2013 - Den kypriotiske opposisjonen vil ut av euroen » 11.04.2013 - Finanshullet på Kypros øker til 23 mrd euro » 09.04.2013 - Tyskerne har minst formue i euroland, kypriotene nest mest » 04.04.2013 - "Ikke avbestill reisen til Kypros!" » 25.03.2013 - Kypros får dyrkjøpt EU-krisepakke » 31.01.2013 - Russland redder trolig Kypros ut av bankkrisen

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

IMF-leder Christine Lagarde (v) og eurogruppeleder Jeroen Dijsselbloem presenterer krisepakken for Kypros

© EU/Kureren

Kureren, 16. mars 2013 - Kypriotene våknet i dag til at bankkontoene deres var frosset etter at regjeringen i natt ble med på tøffe krav fra EU og Pengefondet for å få krisehjelp. Småsparere får konfiskert 6,75 prosent av sparekontoen sin, mens investorer må ut med 9,9 prosent.

Kyprioter og utenlandske bankkunder på middelhavsøya stilte seg i morges i kø utenfor bankene i håp om å redde sparepengene sine. Men regjeringen hadde allerede sørget for at bankene hadde frosset alle kontoer i landet. Verken minibanker eller nettbanker ga noen som helst tilgang på folks bankinnskudd.

Frysingen av alle landets kontoer kom etter tøffe forhandlinger om en krisepakke for Kypros i Brussel i natt. Finansministrene fra eurogruppen, Pengefondet (IMF), Den europeiske sentralbanken og representanter fra Kypros ble først enige om betingelsene og rammene for krisepakken ut på morgenkvisten.

Meldingene fra Eurogruppen - det vil si finansministerne i de EU-landene som benytter euroen - og IMF var i dag tidlig vage hva angikk kompromisset som var blitt nådd i løpet av natten. Jeroen Dijsselbloem, lederen for Eurogruppen annonserte at EU og IMF var villige til å spytte inn 10 milliarder euro i redningen av de kypriotiske krisebankene - altså vesentlig mindre enn de 17,5 milliardene kypriotene hadde bedt om.

Ifølge Dijsselbloem, hadde den kypriotiske finansministeren Michael Sarris til gjengjeld gått med på innsparinger i statsbudsjettet tilsvarende 4,5 prosent av BNP, blant annet finansiert gjennom privatiseringer og økt selskapsbeskatning. Banksektoren skulle restruktureres og slankes og den kypriotiske forretningsmodellen som har tiltrukket seg så mange utenlandske investorer og bankkunder skulle dermed endres, skisserte Dijsselbloem.

I en bisetning kom han inn på det mest kontroversielle ved forhandlingsresultatet. "Tiltakene inkluderer en engangs stabilitetsavgift betalt på forhånd av fastboende og ikke-fastboende innskytere." Dijsselbloem ga ingen videre detaljert forklaring til denne heller kryptiske meldingen. Det gjorde heller ikke IMF-leder Christine Lagarde, som nøyde seg med å gratulere Kypros med "en bærekraftig løsning."

Først i senere samtaler med pressen avslørte Dijsselbloem at denne "stabilitetsavgiften" skulle finansiere 5,8 av de milliardene som kypriotene fortsatt manglet for å redde bankene sine. "Vi fant det mest rettferdig å dele byrdene," sa eurogruppelederen.

Det betydde i klartekst at alle bankinnskudd under 100.000 euro på Kypros skal beskattes med en engangsavgift på 6,75 prosent. Bankinnskudd på over 100.000 euro skal til og med belastes med 9,9 prosent. Til gjengjeld skulle innskyterne få aksjer i de kriserammede bankene.

Ifølge Dijsselbloem, skyldtes den enestående avgiften på sparekontoer "den svært spesielle situasjonen" til den kypriotiske banksektoren, som er svært stor i forhold til landet

Kypros' president Nikos Anastasiades (v) ble satt under press av EUs José Manuel Barroso

© EC/Kureren

s beskjedne BNP. Det er ingen hemmelighet at særlig russiske oligarker har store beløp i kypriotiske banker og finansieringsselskaper, og ifølge tyske kilder er svært mye av dette svarte penger.

Den nyvalgte president på Kypros, Nikos Anastasiades, hadde det i dag vanskelig med å prøve å forklare kypriotene hvorfor man måtte gå med på så drastiske tiltak.

Han minte i en tale i dag om at det var en "unntakstilstand og en kritisk tid" for Kypros. Valget hadde stått mellom "den katastrofale opsjonen med en ukontrollert konkurs på tirsdag 19. mars, eller en smertefull men kontrollert håndtering av krisen," ifølge Anastasiades.

Presidenten hevdet at alternativet, en "ukontrollert konkurs" av landets storbanker, ville ført med seg kostnader på rundt 30 milliarder euro for den kypriotiske staten, en overhengende fare for at store bankinnskudd ville gå tapt, det umiddelbare tapet av 8.000 arbeidsplasser og en bølge av konkurser for "tusenvis av små og mellomstore bedrifter."

Ifølge Anastasiades valgte han derfor det følgende alternativet: "En total redning av bankinnskuddene, ved at kun en liten prosentdel av sparegodthavende blir byttet ut i aksjer i de to bankene." Presidenten gikk i talen sin ikke videre inn på hvor mye den enkelte kypriot med en sparekonto måtte ville betale, men dette var allerede opplyst på nasjonale medier.

Opposisjonen på Kypros uttrykte, i likhet med folk flest, sjokk over forhandlingsresultatet Anastasiades hadde nådd i Brussel. Sosialistpartiet AKEL, som inntil for få uker siden holdt presidentembetet på Kypros, uttrykte i dag "sinne" over den "neokolonialistiske" løsningen som ble funnet. Anastasiades hadde sveket alle valgløftene som nylig fikk ham valgt, het det i en pressemelding fra AKEL.

Sosialistpartiet annonserte videre at det ville anbefale sine representanter i nasjonalforsamlingen i Nikosia til å stemme "nei" til krisepakken Anastasiades hadde forhandlet frem. AKEL oppfordret videre befolkningen på øya til å protestere mot tiltakene på en "rolig og organisert" måte.

Kypriotiske myndigheter annonserte i dag at parlamentet i Nikosia i helgen vil holde et ekstraordinært møte, der "engangsavgiften" på sparekontoer og resten av krisepakken skal vedtas. Bankene på Kypros vil tidligst gjenåpnes på tirsdag - det er helligdag på øya på mandag - når "avgiften" skal effektueres.

President Anastasiades leder en sentrumhøyrekoalisjon som har flertall i den kypriotiske nasjonalforsamlingen, og regjeringen er derfor ikke avhengig av støtte fra AKEL og andre opposisjonspartier for å få vedtatt kriseplanen.

Av redaksjonen

© Kureren