See also: » 07.04.2015 - Billige flyturer skal redde Russlands reiseliv » 21.03.2014 - Nå begynner sanksjonene å svi i Russland » 13.03.2014 - Merkel mener alvor: Russland vil straffes hardt » 20.11.2013 - Kirgisistan avviser salg av gasselskap til Russland » 13.11.2013 - Russerne fant e.coli i norsk fisk » 27.08.2013 - Kypros: Det er nå den sosiale krisen kommer » 25.03.2013 - Kypros får dyrkjøpt EU-krisepakke » 16.03.2013 - Tøffe EU-krav til Kypros: Bankkundene må betale

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Kypros' sentralbank i Nikosia

© Kureren/CBC

Kureren, 31. januar 2013 - President Vladimir Putin ringte denne uken sin kollega på Kypros for å snakke om "samarbeid innen økonomi- og finanssektoren," bekrefter Kreml. Flere kilder hevder at Putin har tilbudt Kypros milliardlån "for å redde sin pengevaskestue."

Kypros trenger nødkreditter på opp mot 17 milliarder euro (rundt 130 mrd. nkr) for å redde bankene i landet fra kollaps - en enorm sum med tanke på at landets totale BNP er på 18 milliarder euro. Landet har søkt seg innunder EUs redningsprogram siden juni 2012, men svaret fra Brussel blir stadig utsatt.

Eurolandene er nemlig skeptiske til å redde de kypriotiske bankene etter at det ble klart at hovedmengden av innskudd, anslagsvis 26 mrd. euro (nesten 200 mrd. nkr), tilhører russiske storkunder. Særlig den tyske pressen har siden rast mot at skattepenger i Vest-Europa skulle brukes til å redde "svarte penger fra russiske oligarker og mafiaen."

EU har videre lagt prosessen på vent til etter valget på Kypros den 17. februar. Brussel håper at kypriotenes president Dimitris Khristofias fra kommunistpartiet på øya ikke blir gjenvalgt. Khristofias har prøvd å forhandle ned den sosialpolitiske prisen ved å ta imot EU-nødlån og er ikke villig til å gå langt når det gjelder pålagte kutt i velferdsstaten.

Mens EU lar Kypros vente i uvisshet, har Russland igjen kommet mer på banen. Båndene mellom Nikosia og Moskva er sterke, både økonomisk og kulturelt. Kypros er et hovedreisemål for rike russere, som er den nest største besøkendegruppen på øya. Samtidig er svært mange russiske foretak representert på Kypros, som har svært gunstige skatteregler.

Russerne ga allerede i desember 2011 Kypros en kreditt på 2,5 mrd. US dollar. På Verdens økonomiske forum i Davos tidligere denne måneden ymtet også Russlands statsminister Dmitrij Medvedev frempå om videre støtte.

"Russland kan komme til å gi enda et lån til Kypros, men bare dersom vi kan stole på at de økonomiske bindingene som gis av EU følges opp, og dersom våre europeiske partnere også bidrar med midler til Kypros," sa Medvedev i Davos.

Også President Putin sa tidligere i januar at Russland hadde de nødvendige midler for å hjelpe Kypros, men at Moskva ventet på å samkjøre seg med Brussel for å sikre at lånene hadde best mulig effekt på å gjenvinne balansen i den kyprioti

Daværende President Dmitrij Medvedev tas imot av President Dimitris Khristofias på Kypros i 2010

© Kreml/Kureren

ske økonomien.

Siden disse uttalelsene, har retorikken innad i EU omkring finanshjelp til Kypros blitt enda krassere. Tysk og britisk presse siterer i dag en amerikansk ekspert på hvitvasking av penger som mistenkeliggjør hele den oppblåste finansnæringen på Kypros. Øya gjengis som "Russlands pengevaskestue", og det reises krav om at Russland alene redder euro-kollegaen Kypros.

Kypriotiske myndigheter finner det vanskelig å forsvare seg mot en massiv pressehets på kontinentet. Pressetalsmenn fra forskjellige instanser har forsøkt å nå ut med budskapet at Kypros nå har en av de strengeste reguleringene mot hvitvasking i hele Europa, og at selv om det er mye russiske penger i kypriotiske banker, så er dette ikke først og fremst svarte penger.

Kypriotiske diplomater kjemper en kamp mot vindmøller, og alle forsøker å bidra. I dag talte landets statsminister, Vasos Shiarly, i det nederlandske parlamentet og forklarte den kypriotiske støttesøknaden. Kypros hadde i 2012 innført nye lover, som anbefalt fra Pengefondet og EU "mot hvitvasking av penger og i forbindelse med beskatning og utveksling av informasjon land imellom."

En ny evaluering fra Pengefondet hadde gitt et klart godkjentstempel på Kypros' finanspolitikk. "Vi ville fjerne alle tvil i andres tanker om at vår anti-hvitvaskingslovgivning på noen måte ikke holdt mål," fortalte Shiarly de nederlandske folkevalgte.

Men mens EU fortsatt bremser redningsprosessen, kan det virke som om president Khristofias har fått fortgang i prosessen med Russland. De to statslederne snakket på telefon i forgårs, bekrefter regjeringskilder både i Nikosia og i Moskva.

En pressemelding fra presidentembetet på Kypros bekreftet at samtalen først og fremst dreide som russiske lån til Kypros. Putin skal ha gjentatt at Russland gjerne vil bidra med kreditter, men helst ser at EU også bidrar. Russland jobber nå mot EU for å få fortgang i prosessen, hadde Putin fortalt. "Jeg tror fullt og helt på at denne hjelpende hånden vil redde oss," sa den russisktalende president Khristofias.

Av redaksjonen

© Kureren