 Unio-leder Anders Folkestad © Jon T. Merg/Unio/Kureren
Nordmenn er fornøyd med skattenivået | Svar på spørsmålet: "Hvordan oppfatter du det generelle skattenivået i Norge i dag?" | | © Kureren (Kilde: Respons) |
Kureren, 12. august 2013 - Over to tredeler av den norske befolkningen er fornøyd med skattetrykket og mener det bør opprettholdes på dagens nivå for å sikre velferdstilbudet. Selv i Høyre er det et massivt flertall for dagens skattenivå, mens kun FrPs velgere mener det bør senkes.
Dette fremgår av en spørreundersøkelse Respons har foretatt hovedorganisasjonen Unio, som blant annet organiserer lærerne og sykepleierne. Konklusjonen i meningsmålingen er klar, og den er at folk flest er fornøyd med skattenivået.
Ifølge Unio, var det hele 68 prosent av deltakerne i målingen som mente at "det generelle skattenivået" er "omtrent som det bør være." 28 prosent av respondentene svarer at skattetrykket er "for høyt", og beskjedne 2 prosent mener skattenivået burde vært enda høyere.
Resultatet fordeler seg nokså likt på tvers av kjønnene, selv om det er noe flere menn som svarer at skattenivået er for høyt. 64 prosent av mennene er imidlertid fornøyd med skattenivået. Blant kvinner er denne andelen på hele 71 prosent.
Det er en større andel Høyre-velgere, 40 prosent, som mener skattebelastningen er for stor. Men selv i Erna Solbergs tilhengerskare er det et solid flertall på 58 prosent av Høyre-velgere som er for å beholde skattetrykket på dagens nivå. Løfter om en lavere beskatning er dermed ikke nødvendigvis en vinnersak for Høyre i valgkampen.
Det er bare blant velgerne til Fremskrittspartiet at et flertall på 57 prosent synes at skattenivået er for høyt. Men selv i denne velgergruppen sier nesten fire av ti at skattenivået i Norge er omtrent som det bør være, ifølge meningsmålingen. Og bemerkelsesverdige 3 prosent i FrP synes det er for lavt.
Men blant velgerne til Høyres andre potensielle samarbeidspartnere finner man ifølge undersøkelsen den aller største motstanden mot skattelettelser. Hele 84 prosent av Venstres velgere og 80 prosent av KrFs velgere mener skattenivået i Norge er på rett nivå, noe som er høyere enn for de rødgrønne velgerne. Kun 6 prosent av Venstres velgere mener vi betaler for mye skatt; også mange færre en blant rødgrønne velgere.
Blant dem som har tenkt å stemme på regjeringspartiene er det også stor tilslutning til dagens skattenivå. 79 prosent av Arbeiderpartiets og Senterpartiets velgere mener det er omtrent på rett nivå, sammenliknet med 74 prosent av SVs velgere. Og det er stort sett i SV at man finner støtte for høyere skatter (11 prosent av velgerne), selv om også 12 prosent av SV-velgerne mener skattenivået i dag er for høyt.
Et annet iøynefallende tall i meningsmålingen er den svært lave tvilsprosenten blant deltakerne. Kun 2 prosent svarte at de ikke var sikre på hva de mente. Hele 98 prosent hadde dermed dannet seg en klar mening om det norske skattenivået.
Unio advarer mot skattelettelser
Ifølge Unio-leder Anders Folkestad er dermed Høyre og Fremskrittspartiet i utakt med folket når de to potensielle regjeringspartnerne har lovt skattelettelser på mellom 25 og 100 milliarder kroner dersom de vinner valget i neste måned.
"Det er intet folkekrav om lavere skatt. Det gjenspeiles i partienes lave interesse for saken i debattene i denne valgkampen," kommenterer Folkestad i en pressemelding i dag.
Unio-lederen advarer videre mot Høyres og Frps løfter om skattelettelser, og fremholder at dagens skattenivå er nødvendig "for å utvikle offentlige tjenester med høyere kvalitet til en stadig økende befolkning. Videre trengs en kraftig satsing på å tette skattehullene og utvide skattegrunnlagene for de multinasjonale selskapene," legger Folkestad til.
Norsk skattetrykk på EU-nivå
De siste tallene fra EUs statistikkbyrå Eurostat viser da også at det norske skattetrykket ikke lenger kan sies å være spesielt høyt i europeisk målestokk. Og det er særlig norske lønnstakere som har et fordelaktig skattenivå i europeisk sammenheng, noe under gjennomsnittet for eurolandene.
Det gjennomsnittelige skattetrykket på norske arbeidstakere er på 36,2 prosent (2011), ned fra 37,1 prosent i år 2000, ifølge Eurostat. Gjennomsnittet i eurolandene ligger på 37,7 prosent, og i nabolandene Sverige og Finland ligger det til og med på henholdsvis 39,4 og 39,6 prosent. Høyest er personskattetrykket i Belgia med 42,8 prosent og lavest på Malta og Storbritannia, med henholdsvis 22,7 og 26,0 prosent.
Når det gjelder annen type beskatning, ligger imidlertid Norge merkbart over det europeiske gjennomsnittet.
Dette gjelder særlig skatter og avgifter på konsum, inkludert moms, der det norske nivået ligger på mellom 29 og 30 prosent, ifølge Eurostat. Det europeiske gjennomsnittet lå i 2011 på 19-20 prosent. Også kapitalbeskatningen i Norge er vesentlig høyere enn på kontinentet.
Av redaksjonen © Kureren
|
Utskriftsversjon
