 USAs president Barack Obama og justisminister Eric Holder © Pete Souza/White House/Kureren
Obama under press etter avlyttingsskandaler | I hardt vær? USAs visepresident, Joe Biden, og Obamas assistent for sikkerhet og antiterror, Lisa Monaco | | © Pete Souza/White House/Kureren |
Kureren, 15. mai 2013 - President Barack Obama er kommet under press etter avsløringen om at justisdepartementet har sjekket samtalene til et stort antall journalister fra nyhetsbyrået AP. Samtidig er det blitt kjent at skattemyndighetene har sjekket konservative grupper ekstra nøye.
Noen kommentatorer har allerede sammenliknet avlyttings- og overvåkningsskandalene i USA med Nixon-periodens Watergate. Dette ble imidlertid kraftig tilbakevist av presidentens talsmann James Brady. "De som hevder dette bør sjekke historiebøkene sine," kommenterte Brady.
Men president Obama har likevel valgt å gå relativt ydmykt frem i denne dobbeltskandalen. Særlig hva angår skattemyndighetenes ekstrainnsats overfor konservative grupper som Tea Party-bevegelsen, har Obama uttalt seg kritisk. Presidenten uttalte tidligere denne uken at når det gjelder skattemyndighetene, vil "alt annet enn en helt nøytral og ikke-partisk måte" å drive kontroll på være "skandaløst".
Ifølge presidenten selv, var Det hvite hus ikke klar over denne forskjellsbehandlingen før de leste om det i avisene, og han understreket at han ikke ville tolerere en slik praksis. Også skattemyndighetene selv gikk denne uken ut med en beklagelse fordi de hadde sjekket konservative grupper ekstra grundig.
Men den politiske skaden er allerede skjedd, og temaet er oppe til høringer i kongressen i Washington. Konservative grupper, og i sær Tea Party-bevegelsen, er i harnisk og ser seg utsatt for en politisk sammensvergelse og maktmisbruk fra regjeringens side.
Dobbeltmoral om lekkasjer
Den andre skandalen, overvåkningen av telefonsamtaler fra en mengde journalister fra det mektige nyhetsbyrået 'Associated Press' (AP), er først i gang med å rulles opp. Det er justisdepartementet som tidligere i år ba telefonselskapene om opplysninger om samtalene til journalistene etter at nyhetsbyrået i fjor hadde rapportert om hvordan CIA avverget et bombeangrep mot amerikanske interesser i Jemen.
Ifølge departementet, hadde rapporteringen om CIA-operasjonen kun vært mulig gjennom en lekkasje i administrasjonen, og denne hadde satt amerikanske liv i fare. Det var derfor en normal prosedyre at man prøvde å finne ut hvem i statsadministrasjonen som hadde lekket de hemmelige opplysningene.
AP, som er en av verdens største nyhetsaktører og må sies å ha mye mediemakt, avslørte selv tidligere denne uken at departementet undersøkte journalistene deres i en tomånedersperiode. Nyhetsbyrået har vist seg svært opprørt over det de mener er et overtramp fra regjeringen og et brudd på den grunnlovsfestede pressefriheten.
Justisdepartementet har imidlertid tradisjon for å utføre undersøkelser når det har forekommet lekkasjer.
Men mediekilder i USA hevder at normalen, når det dreier seg om anerkjente amerikanske medier, er et vesentlig mindre omfang på etterforskningen, samt at dette gjerne avklares med det berørte mediet på forhånd og skjer i relativ åpenhet. Ved andre tilfeller, som i Wikileaks-affæren, har amerikanske myndigheter gått vesentlig tøffere til verks, noe som kanskje har skapt presedens.
Obamas talsmann Brady er da heller ikke villig til å unnskylde seg på presidentens vegne i denne saken. Mens Brady i møte med pressen fremhevet at Obama er en sterk forkjemper for pressefriheten, "anerkjenner han selvsagt også justisdepartementets behov for å undersøke antatt kriminell aktivitet uten ubehørig press." Derfor ville Det hvite hus ikke blande seg inn i affæren, forklarte Brady.
Men talsmannen understreket også at ingen i Det hvite hus hadde hatt noe som helst kjennskap til justisdepartementets håndtering av saken, noe de kun hadde lest om i pressen. "Vi i Det hvite hus er ikke involvert i noen som helst beslutninger som tas i forbindelse med pågående kriminelle etterforskninger," understreket Brady.
Men dermed er ikke saken ute av verden.
Tvert imot, er snokingen i APs telefonsamtaler blitt enda et emne i den politiske debatten og ble i dag også tatt opp under en høring i kongressen. Der måtte justisminister Eric Holder svare for seg i kongressen og høre på bekymringsmeldinger om pressefriheten i landet. Ministeren hevdet imidlertid at han "simpelthen ikke er part i saken." Holder hadde fjernet seg fra saksbehandlingen da han anså seg selv som inhabil etter at FBI hadde forhørt ham om lekkasjene.
Justisministeren forsvarte imidlertid hvordan departementet hans håndterte saken. Lekkasjene hadde vært "en alvorlig sikkerhetsrisiko som satt amerikanske liv i fare," sa Holder til kongressen. Derfor hadde det vært nødvendig for departementet å gå grundig frem i etterforskningen, som forøvrig hadde blitt satt i gang etter at republikanerne i kongressen reagerte på lekkasjen om CIA-operasjonen.
Obama i kryssilden
I tillegg til disse to sakene, er president Obama også fortsatt i skuddlinjen til republikanerne i Libya-saken. Opposisjonen legger frem stadig nye detaljer om terrorangrepet i Libya der USAs ambassadør ble drept for ett år siden. Samtidig er altså ytre høyre i harnisk over skatteskandalen, mens liberale politikere er sjokkert over aksjonene mot AP-journalistene.
Dette har utviklet seg til den tøffeste kryssilden president Obama hittil har vært utsatt for, med tre store skandaler på samme tid som opprører alle politiske leire i USA.
Av redaksjonen © Kureren
|
Utskriftsversjon
