See also: » 11.04.2014 - India: Verdens største valg er i gang » 10.04.2014 - Direktesendt mekling starter i Venezuela » 10.04.2014 - Opposisjonen vinner valget i Indonesia » 09.04.2014 - Frykt for radikalisering etter valget i Ungarn » 28.02.2014 - Islendingene krever sluttføring av EU-forhandlingene » 28.04.2013 - Valgskred på Island: Slutt på sparepolitikken » 26.04.2013 - Islands sosialdemokrater med siste valginnspurt » 15.04.2013 - Island først i Europa med kinesisk frihandelsavtale

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Islands statsminister Jóhanna Sigurðardóttir stiller ikke til gjenvalg

© EU/Kureren

Kureren, 23. april 2013 - Til helgen er det valg på Island, og de samme høyrepartiene som førte landet inn i bankkrisen ligger an til å vinne tilbake makten. Statsminister Jóhanna Sigurðardóttir stiller ikke til gjenvalg og partiet ser ut til å tape stort.

"Meningsmålingene viser at det islandske folket vil ha de gode gamle tidene tilbake, de vil ha de uansvarlige mennene tilbake til makten," skrev den kjente islandske forfatteren Hallgrimur Helgason i en artikkel i forrige uke. "De har fått nok av Tante Sofie, og lengter tilbake til røverne Kasper, Jesper og Jonatan," la den politisk engasjerte forfatteren til.

Helgason er ikke den eneste som polemiserer stort på Island i førvalgstiden, der et radikalt maktskifte ser ut til å nærme seg. Mange islendinger er på barrikadene og den politiske debatten er brennhet. Beskyldninger og æreskrenkninger slynges rundt på en måte man knapt kjenner det fra skandinavisk politikk.

For utenforstående kan høyresidens comeback virke merkelig, ikke minst med tanke på at Sigurðardóttirs venstreorienterte regjering fremheves som et eksempel i hele Europa på hvordan man har ryddet opp i en krise forårsaket av griske finansmenn ved å la bankene gå konkurs og skåne skattebetalerne. I Sør-Europa er Sigurðardóttir nærmest som en folkehelt å regne.

Men det som utenfra ses som "motkreftene mot finansverden", er den styrende regjeringen på Island, som også har måtte bære ansvaret for mange vanskelige beslutninger. Det som islendingene nå ser på som "motkreftene" er splittet i et utall små protestpartier, nye og gamle, som alle har mer eller mindre radikale løsninger på krisen.

I dette store antall protestpartier går de to sosialistiske partiene som danner dagens regjering under. Sammen kommer de to på rundt 20 prosent i de siste meningsmålingene. Småpartiene, som hver og en må nå en 5-prosents sperregrense for å komme inn på Alltinget, kan derimot til sammen få mellom 30 og 40 prosent av stemmene.

Den som nyter godt av dette er de to gamle borgerlige partiene som har styrt Island i nesten hele etterkrigstiden, blant annet rett inn i bankkrisen i 2008. Selvstendighetspartiet og Fremskrittspartiet (tidligere Bondepartiet) kan hver for seg håpe på mellom 20 og 30 prosents velgeroppslutning på søndag. Det vil være mer enn nok til at de på ny kan danne en koalisjonsregjering etter valget.

Men fire år med regjeringsmakt under opprydning av landets verste økonomiske krise noensinne har da heller ikke vært uten slitasje for Sigurðardóttirs sosialdemokrater. Selv om landet nå opplever ny vekst og på en helt annen måte en Irland og landene i Sør-Europa er synlig på vei ut av krisen, har situasjonen for islendinger flest blitt vanskeligere i disse fire årene, noe som også skaper noe misnøye.

Gjeldskrisen når husholdningene
Et av virkemidlene den islandske regjeringen kunne bruke, som landene i eurosonen ikke kan, var en massiv devaluering av den islandske kronen. Men dette har også ført med seg en inflasjon og en høy rente på Island. Og med lavere eiendomspriser og lønninger, har islandske husholdninger derfor i økende grad problemer med å betjene lånene sine.

Og det er nettopp her Selvstendighetspartiet og Fremskrittspartiet har fokusert valgkampanjene sine. De lover å likvidere deler av husholdningenes gjeld dersom de kommer til makten. Fremskrittspartiet, som har den største oppslutningen i de fleste meningsmålingene, har lovet kutt i privatgjelden til islendingene på opptil 20 prosent.

Men finansieringen av dette populære tiltaket synes noe uavklart. Fremskrittspartiets leder og statsministerkandidat, Sigmundur Davíð Gunnlaugsson, har sagt at han vil forhandle med Islands utenlandske kreditorer og få til et frivillig kutt i statsgjelden. Om han kan få til dette er imidlertid helt uavklart.

Et annet punkt som har trukket velgere til de borgerlige partiene allerede fire år etter deres forsmedelige nederlag ved valget i april 2009, er EU-debatten på Island. Det var i utgangspunktet stor tilslutning til Sigurðardóttirs regjering da den åpnet medlemskapsforhandlinger med EU. Men nå er stemningen snudd. I en fersk meningsmåling vil omlag 40 prosent av islendingene at man straks avslutter forhandlingene.

Det er riktignok et flertall for å sluttføre forhandlingene med EU, men ikke for et medlemskap når den tid kommer. Selvstendighetspartiet og Fremskrittspartiet har begge signalisert at de vil legge medlemskapsforhandlingene på is.

Forfatter Helgason er skuffet over sine landsmenn som, i hans syn, lar seg lure av de "populistiske løftene" til de borgerlige partiene. "Vi er så vant til å ha dårlige regjeringer at vi ikke orker en god en når vi får den," beklager Helgason.

Av redaksjonen

© Kureren