See also: » 11.04.2014 - India: Verdens største valg er i gang » 10.04.2014 - Direktesendt mekling starter i Venezuela » 10.04.2014 - Opposisjonen vinner valget i Indonesia » 09.04.2014 - Frykt for radikalisering etter valget i Ungarn » 03.04.2014 - 4 av 10 velgere frykter valgfusk i Afghanistan » 16.01.2014 - EU forarget over salg av statsborgerskap på Malta » 13.11.2013 - Nå kan du kjøpe EU-statsborgerskap på Malta » 30.10.2013 - Malta: "Kutt EU-bistanden til utvandrerlandene"

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Maltas utgående konservative statsminister, Lawrence Gonzi

© EC/Kureren

Kureren, 11. mars 2013 - Etter en klar seier i helgens valg kan sosialdemokratene på Malta igjen danne regjering etter 15 år i opposisjon. Allerede i dag skal Joseph Muscat tas i ed som Maltas nye statsminister, og ta fatt i å liberalisere øystatens konservative familielovgivning.

Som et av de få middelhavslandene med EU-medlemskap og euro, har Malta merket relativt lite til den økonomiske krisen som ryster de større nabolandene. Derfor har heller ikke de økonomiske veivalgene stått sentralt i valgkampen på Malta, men derimot familiepolitikken.

Arbeiderpartilederen Joseph Muscat har særlig profilert seg med å kreve et mer liberalt og progressivt Malta. Muscat har stått hardt på for å gi landet en moderne skilsmisselovgivning. Det var først i 2011 at det ble lov å skille seg på Malta, etter et knapt flertall i en folkeavstemning. Men det er fortsatt strenge betingelser, for eksempel krav om å være separert i minst fire år.

Muscat var en av frontfigurene for kampen for å tillate skilsmisser på Malta. Nå har han kastet seg inn i kampen for at den verdikonservative katolske øystaten skal introdusere en partnerskapslov.

Valgresultatet viser at Malta fortsetter sin vandring mot et mer liberalt samfunn. Mens 53 prosent stemte for å tillate skilsmisser i 2011, var det i helgen 55 prosent av malteserne som stemte for å la det verdiliberale Arbeiderpartiet til Muscat ta over makten. Med en valgdeltakelse på hele 93 prosent, har verdivalget tydeligvis engasjert malteserne.

Den tapende part i valget var det regjerende konservative Nasjonalistpartiet til utgående statsminister Lawrence Gonzi, som har sittet ved makten i 15 år. Nasjonalistpartiet fikk 44 prosent av stemmene, og Gonzi innrømte nederlaget etter at de offisielle resultatene ble offentliggjort på søndag ettermiddag.

Statsminister Gonzi sa at han overtok det fulle ansvaret for nederlaget og kunngjorde at han ville trekke seg fra ledervervet i Nasjonalistpartiet.

Påtroppende statsminister Muscat, derimot, viste seg overrasket over den klare valgseieren. "Dette er en historisk seier," uttalte Muscat fra partihovedkvarteret til Partit Laburista, "det bredeste mandatet siden Maltas uavhengighet." fra Storbritannia i 1964. Arbeiderpartilederen sa det fulgte et stort ansvar med den klare seieren.

Ifølge Muscat, var det trolig særlig ungdommen på Malta som hadde stemt frem sosialdemokratene, og han lovte å leve opp til denne velgergruppens forventninger. Men den påtroppende statsministeren lovte også å samarbeide med de gruppene som ikke hadde stemt på ham for å "få alle til å føle seg inkludert."

Muscat tas i ed som EU-landets nye statsminister allerede i dag. 39-åringen har tidligere vært medlem av EU-parlamentet, og sies å ha gode kontakter i Brussel. Gratulasjonene strømte da også inn til Muscat fra EU-kollegaene i løpet av søndagen.

Den EU-vennlige sosialdemokraten har ikke annonsert større endringer i Maltas økonomiske politikk, med unntak av en noe langsommere tilbakebetaling av landets statslån. "Arbeiderpartiet vil endre den aktuelle situasjonen der det brukes mer penger på å betjene utenlandsgjelden enn på utdannelsen til barna våre," heter det i valgprogrammet. Maltas statsgjeld ligger på 75 prosent av BNP.

Av redaksjonen

© Kureren