See also: » 11.02.2014 - FrP, og høyreekstreme i EU, vil ha avstemninger om innvandring » 29.01.2014 - EU-valgkampen: Martin Schulz versus ukjent » 17.01.2014 - Ny forskning: "EØS-avtalen truer demokratiet" » 08.01.2014 - Nå er den afrikanske øya Mayotte del av EU » 03.01.2014 - Nye angrep på FrP i internasjonal presse » 12.12.2013 - EU-domstolen forkaster trolig datalagringsdirektivet » 14.11.2013 - Europas høyreekstreme partier forbereder samling » 24.10.2013 - Sverigedemokraterna allierer seg med Nasjonal Front

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Enige om sterkere EU-politikk mot migrasjon: Statsminister Enrico Letta (v) fra Italia og Maltas Joseph Muscat (h)

© Joseph Muscat/Kureren

Kureren, 30. oktober 2013 - EU må kutte bistanden til de afrikanske landene som ikke er i krig og ikke aksepterer å ta tilbake utvandrere som har fått avslag på asylsøknaden sin i Europa, ifølge et nytt forslag fra Maltas regjering. Malta ligger nært den italienske øya Lampedusa.

Ifølge Maltas statsminister, sosialdemokraten Joseph Muscat, er det nye forslaget blitt lagt frem for den nyopprettede EU-innsatsgruppen for Middelhavet. Muscat presenterte forslaget i Maltas parlamentet i går kveld, da han svarte på spørsmål fra opposisjonen om den siste EU-toppmøtet.

Statsminister Muscat mener at EUs grensekontrollbyrå Frontex har mislyktes med sitt ansvar for å fly avviste asylsøkere hjem til sitt opprinnelsesland, ifølge en pressemelding fra Maltas regjering. I praksis skjer det altfor få hjemsendelser, mener regjeringen i Valletta.

Malta foreslår derfor nå at EU bruker sin diplomatiske styrke til å tvinge disse landene til å godta reisedokumentene som er utstedt av europeiske land ved tvangsreturneringer. Man burde til og med true med å kutte bistanden til land som ikke blir med på en returavtale, krevde Muscat. Dette presset burde brukes overfor alle land som ikke er i krig eller konflikt, la han til.

Statsministeren kunne også opplyse at Malta nå var klar til å inngå sin egen returavtale med nabolandet i sør, Libya. Men her var det ikke Libya som bremset, men tvert imot EU. I Brussel ville man ikke godta at avtalen blir tatt i bruk, fordi EU ennå ikke anser situasjonen i Libya som stabil.

Flertallet av EU-landene, la han til, støtter et forslag fra Malta om at ulovlig innvandring skal være en av toppsakene på dagsorden under et toppmøte mellom EU og Afrika, som finner sted i april neste år.

Ingen endelige beslutninger i EU
På fredag ble EU-lederne enige om å be EUs innsatsgruppe for Middelhavet om å utarbeide en kortsiktig handlingsplan for å takle folkeforflytningene innen desember. Men toppmøtet i slutten av forrige uke fattet, som forventet, ingen endelige beslutninger om hvordan problemene med båtflyktningene i Middelhavet kan løses.

Innvandringspolitikken ble drøftet i lys av de tragiske hendelsene utenfor Lampedusa og i Middelhavet for øvrig. I all hovedsak var diskusjonen en forberedelse til mulige beslutninger i desember og juni, og inkluderte en diskusjonsrunde om hvordan de forskjellige landene opplever situasjonen.

Italia, Hellas, Malta og Kypros ba om sterkere EU-solidaritet for å håndtere migrasjonsstrømmene. Det endte opp i en diskusjon om hvordan byrdefordelingen faktisk er i dag.

Kommisjonens president, José Manuel Barroso, la vekt på at det er fem land – Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Sverige og Belgia - som i dag tar i mot 70 prosent av alle asylsøkere. Med andre ord er det uenighet om hvem som faktisk er mest utsatt for innvandringsstrømmen i etterkant av blant annet den arabiske våren, borgerkrigen i Syria og fattigdommen i regioner som grenser opp mot Europa.

Med et såpass sprikende utgangspunkt, var det heller ikke de mest konkrete tiltakene de europeiske topplederne kom frem til. Man ble enig om "viktigheten av en byrdefordeling," at man må ta tak i de grunnleggende årsakene til innvandringen og at innsatsen må økes - ikke bare i EU-land, men også i opprinnelsesland og transittland - for å få på plass returavtaler.

EUs nyopprettede innsatsgruppe for Middelhavet skal nå legge fram konkrete forslag til hvordan man kan håndtere situasjonen. Disse skal diskuteres på nye EU-toppmøter i desember.

Schengen-landet Norge er for øvrig også anmodet om å komme med innspill til mandatet for innsatsgruppen for Middelhavet.

Av redaksjonen

© Kureren