See also: » 11.02.2014 - FrP, og høyreekstreme i EU, vil ha avstemninger om innvandring » 29.01.2014 - EU-valgkampen: Martin Schulz versus ukjent » 17.01.2014 - Ny forskning: "EØS-avtalen truer demokratiet" » 08.01.2014 - Nå er den afrikanske øya Mayotte del av EU » 03.01.2014 - Nye angrep på FrP i internasjonal presse » 14.11.2013 - Europas høyreekstreme partier forbereder samling » 30.10.2013 - Malta: "Kutt EU-bistanden til utvandrerlandene" » 24.10.2013 - Sverigedemokraterna allierer seg med Nasjonal Front

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Går mot datalagringsdirektivet: Generaladvokat Pedro Cruz Villalón ved EU-domstolen

© UNAV/Kureren

Kureren, 12. desember 2013 - Generaladvokaten ved EU-domstolen i Luxemburg har i en uttalelse i dag konkludert med at det svært omstridte datalagringsdirektivet i sin nåværende form går imot grunnleggende menneskerettigheter. Det antas nå at domstolen vil følge anbefalingen og kreve endringer i direktivet.

Ifølge Pedro Cruz Villalón, generaladvokaten ved EU-domstolen, er EUs datalagringsdirektiv "ikke forenlig med EUS eget Charter om grunnleggende rettigheter," som har vært en del av EUs "grunnlov" siden 2009. EU-domstolen har rett til å slå ned på lovgivning som strider mot Chartret.

Uttalelsen er del av en rettsprosess som høyesterett i Irland og grunnlovsdomstolen i Østerrike har satt i gang mot datalagringsdirektivet, som disse nasjonale domstolene anser som grunnlovsstridig. EU-domstolen vil, for sin del, trolig avsi en dom i januar 2014, og dommerne i Luxemburg pleier å følge anbefalingene fra generaladvokaten.

Ifølge generaladvokat Cruz Villalón er direktivet "en stor innblanding i den fundamentale borgerretten til privatliv," fordi det pålegger leverandører av telefon- og e-posttjenester å samle inn og oppbevare data om trafikken og lokaliseringen for denne type kommunikasjon.

Uttalelsen kommer med skarp kritikk av at personvernet ikke er godt nok ivaretatt i direktivet og at de innsamlede dataene kan bli misbrukt av tredjepart. "Bruken av disse dataene gjør det mulig å danne seg et både troverdig og omfattende bilde av en persons adferd som i realiteten er del av hans privatliv, eller til og med et komplett og nøyaktig bilde av hans private identitet," sier Cruz Villalón.

"I tillegg er det en økt fare for at de oppbevarte dataene kan bli brukt til ulovlige formål som potensielt er skadelig for privatlivet, eller i bredere forstand, er uredelig eller til og med ondsinnet," heter det videre.

"Faktisk er ikke dataene en gang oppbevart av offentlige myndigheter eller under deres direkte kontroll, men av leverandørene av elektronisk kommunikasjon," skriver Cruz Villalón. "Og direktivet foreskriver ikke en gang at dataene må oppbevares på medlemslandets territorium. De kan derfor akkumuleres på ubestemte steder i det virtuelle rommet."

Dermed er ikke rettssikkerheten til EUs borgere ivaretatt, og direktivet i sin nåværende form strir mot fundamentale borgerrettigheter, konkluderer Cruz Villalón.

Direktivet må ikke gjenkalles
Men generaladvokaten anbefaler ikke at direktivet uten videre erklæres ugyldig og avskaffes. Derimot mener han at det må omformuleres for å sikre borgernes rettssikkerhet. Og mens man jobber med et nytt direktiv, skal det nåværende få være i kraft, konkluderer han.

Cruz Villalón mener nemlig at målsettingen med direktivet "er fullstendig legitimt." EUs mål, sier han, er å samle inn data "for etterforskning, opprulling og straffeforfølgelse av alvorlig kriminalitet, og dette kan anses som tilpasset og til og med nødvendig for å oppnå målsettingene, dersom det hadde vært begrenset av de garantiene som det burde vært koblet opp mot."

I lys av dette mener heller ikke generaladvokaten at det er noen gode grunner til å innføre strengere tidsbegrensninger for hvor lenge kommunikasjonsdataene kan lagres. Direktivet begrenser lagringstiden fra minst seks måneder til maksimum to år, noe som er opp til medlemslandene å bestemme. Cruz Villalón ser ingen grunn til strengere tidsbegrensninger i et omformulert direktiv som ivaretar borgerrettighetene.

Hans anbefaling er derfor at direktivet må formuleres på nytt, og at man da må bake inn garantier for personvernet i den nye teksten, som særlig må regulere hvem som skal stå for lagringen av dataene og hvordan disse dataene kan bli beskyttet mot misbruk. Dette bør skje "innen rimelig tid", og i så fall kan det nåværende datalagringsdirektivet bli stående på midlertidig basis.

Omstridt i EU og Norge
Datalagringsdirektivet er svært omstridt i de fleste EU-landene. I Irland og Østerrike har landets øverste domstoler erklært direktivet for grunnlovsstridig og oversendt saken til EU-domstolen i Luxemburg.

Også i Tyskland har grunnlovsdomstolen hittil bremset innføringen av direktivet. Men den nye regjeringskoalisjonen har i sin plattform annonsert at dette likevel vil bli innført i Tyskland så raskt som mulig.

I Norge er det særlig SV og Venstre som har ytt stor motstand mot det omstridte direktivet, mens Høyre og Arbeiderpartiet ivret for at det skulle vedtas også her. FrP har vært mer delt og tvilende. I dag oppfordrer SVs nestleder Bård Vegar Solhjell til omkamp om direktivet fordi selv generaladvokaten ved EU-domstolen mener det bryter med fundamentale rettigheter.

Av redaksjonen

© Kureren