 Overfører jevnlig suverenitet til Brussel: Fra Stortingets høytidelige åpning i oktober 2013 © Hans Kristian Thorbjørnsen/Stortinget/KurerenNy forskning: "EØS-avtalen truer demokratiet"
I forbindelse med grunnlovsjubileet har en rekke forskere fra ARENA Senter for europaforskning ved UiO gitt ut omfattende analyser i bokform om hvilken betydning Norges EU-tilknytning har for folkestyret. Konklusjonen er at EØS-avtalen er svært problematisk for demokratiet i Norge.
"Å avgi norsk suverenitet handler om å endre grunnloven, og det er nettopp gjennom slike endringer at flere av EUs medlemsland har tilpasset seg EU," sier Eriksen. Han etterlyser en skikkelig grunnlovsdebatt om Norges tilknytning til EU. Beslutninger uten folkestyre Norges forhold til EU har direkte konsekvenser for demokratiet. Som utenforland er ikke Norge med der beslutningene tas, og norske borgere har ikke medbestemmelse gjennom politisk valgte representanter i noen av EUs lovgivende eller utøvende organer. Under EØS-avtalen har derfor norske myndigheters strategi gjerne vært å forsøke å få representanter i EU til å "tale Norges sak", altså fungere som "surrogatrepresentanter", slik medredaktør John Erik Fossum fra ARENA fremstiller det i boken. Men dette er ikke holdbart fra et demokratisk perspektiv, mener Fossum. Han påpeker at det kun er den norske regjeringen som har et visst handlingsrom for å påvirke EUs beslutninger. Norske borgere er ikke delaktige, og den såkalte ostetollsaken viser også at "norske interesser" ikke er entydige. "Hvis folket ikke kobles opp mot det politiske systemet kan det ikke lenger kalles selvstyre," påpeker Fossum. "Den formen for representasjon som Norge har i Brussel i dag er i høy grad den samme formen som ble avvist av de amerikanske kolonialistene og dermed dannet grunnlaget for den amerikanske revolusjonen. Dette må være et av historiens store paradokser," mener Fossum. Ingen enkle utveier for Norge Men hva er alternativene til dagens EØS-avtale? Her er forskerne svært pessimistiske, og mener at man dessverre har malt seg
Et fullt EU-medlemskap ville løst de fleste problemene i forhold til demokratiunderskudd og manglende folkelig innflytelse på bestemmelser som fattes i Brussel. Men den folkelige motstanden mot et EU-medlemskap er større enn noensinne. Derfor er det ikke ett politisk parti som i dag vurderer en ny folkeavstemning om EU. Flere partier lefler derimot med tanken om en oppsigelse av EØS-avtalen, eventuelt at man søker en "sveitsisk modell" basert på bilaterale avtaler med EU. Men Eriksen avfeier også dette som et realistisk alternativ. "Norge har gått i integrasjonsfella, der begge utveier er sperret," påpeker forskeren. "Norges avtaler med EU er så omfattende og komplekse at en oppsigelse fortoner seg som urealistisk. Samtidig vet nordmenn lite om EU som system. Mange stortingsrepresentanter får sjokk når de oppdager hvor mye av det de, som norske folkevalgte, skal jobbe med som faktisk reguleres av EU-organer," mener Eriksen. "Så blir de nødt til å tilpasse seg, og aksepterer i neste omgang at det er slik." Eriksen tror heller ikke Norge kan få til den type frihandelsavtale med EU som Sveits har. Han mener det er mange som ikke klar over hvor stor inngripen EUs lovgivning også har i Sveits. "EUs påvirkning i Sveits er ikke ulik den i Norge," understreker Eriksen. Og mens Norge trolig må innfinne seg med å forbli i EØS-fella i lang fremtid, anbefaler forskerne at Stortinget i det minste tilpasser det norske lovverket til realiteten. "Tiden er moden for en grunnlovsendring som gjør at EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU ikke kommer i konflikt med grunnloven," konkluderer Eriksen. Av redaksjonen og Marit Eldholm (UiO) © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.