Sør-Afrika Sør-Afrikas president Jacob Zuma på besøk hos Nelson Mandela i april 2013 © SA govt/KurerenDebatt | Samfunn Mandela og farsrollen: "Jeg er ingen helgen"
Hva ville Nelson Mandela sagt om han kjente til den pinlige familiekonflikten som raser utenfor sykehusrommet hans? Som den vise og reflekterte lederen han er, ville han trolig konkludere med at det var han selv som ikke klarte å skape fred og samhold i familien på samme måte som han skapte samhold i Sør-Afrika. Han ville mint oss om det han har sagt flere ganger; at han ikke er noen helgen. Og ettersom vi funderer over hva som er Mandelas arv, ville han be oss om ikke bare å lære fra hans storhet men også fra hans egne menneskelige feil. Men når jeg leser gjennom de mange skildringene om livet til Nelson Mandela, finner jeg kun ett intervju som vågde å være brutalt ærlig om heltens feilbarhet. Og i 1994, kort etter at Mandela slapp ut av fengselet, kommenterte hans nå avdøde første kone Evelyn Mase: "Hvordan kan en mann som har begått ekteskapsbrudd og forlatt sin kone og sine barn kalles for Frelseren? Over hele verden blir Nelson forgudet altfor mye. Han er bare en mann!" "Dynasty" på sørafrikans
Datteren til Evelyn, Makaziwe, og barnebarnet Mandla har vært midtpunktet i den famøse "gravstriden", som dreide seg om hvor man skulle gravlegge levningene etter de tre avdøde barna til Evelyn, og i siste omgang hvor Nelson Mandela skulle gravlegges. I 2010 flyttet Mandla levningene (blant dem levningene etter sin egen far, Makgatho) til Mvezo, der Mandela ble født og der Mandla er høvding. Etter en rettskjennelse, som kom som svar på en klage fra Mandlas tante Makaziwe, har levningene blitt flyttet til en grav i Qunu, der Mandela vokste opp og der det ble antatt at han ønsket å bli begravd. I en særlig stygg vending i rettstvisten ble Makaziwes advokater beskyldt for å overdrive alvorligheten til Mandelas helsetilstand da de beskrev ham i "en vegetativ situasjon" for å få en rask kjennelse. Det er store penger som lurer under overflaten. Mandela kan best beskrives som verdens eneste levende ikon, med en status på linje med Mahatma Gandhi og Martin Luther King. Sørafrikanske reiselivseksperter hevder at Mandelas gravsted vil bli vesentlig mer besøkt enn Elvis Presleys Graceland, som har 600.000 besøkende årlig, og komme til å generere store inntekter. Som i en såpeopera med mange underhistorier, så har Sør-Afrikas eget "Dynasty" avdekket dystre familiehemmeligheter som det hadde vært bedre å ta med seg i graven. På sitt absolutte lavmål hevdet M
Kommentatorer verden over har gått langt i å unngå å overføre ansvaret for barnas og barnebarnas synder til faren. Omdømmeeksperter forteller oss at Mandela-navnet er intakt, samme hva. Sosiologer og psykologer minner oss om effekten av "den fraværende faren"; Mandela satt tross alt i fengsel i 27 år. Men alle disse forklaringene skraper kun på overflaten av problemet. Mandela-familien er nemlig langt ifra det eneste store politiske dynastiet i Sør-Afrika. Barna til frigjøringshelten Walter Sisulu manglet også en far i det meste av sine formative år. Men de vokste likevel opp i en solid familie med en sterk mor, Albertina Sisulu, som holdt familien sammen og ble gjenforent med mannen sin etter at han slapp ut fra fengselet; noe som ses på som "århundrets kjærlighetshistorie" i Sør-Afrika. Nelson Mandela har vært gift tre ganger, og det ustabile kjærlighetslivet hans kan neppe ses på som hans mest eksemplariske side. Etter at han skilte seg fra Evelyn, giftet han seg med Winnie, en sterk men omstridt ledertype. Kort tid etter friheten fra fengslet, skilte han seg fra Winnie, som angi
Apropos utro: I et annet plott i Mandela-såpeoperaen, er det to kvinner, en levende og en død, som har hevdet at de er døtrene til Mandela, og at de ble unnfanget i perioden han var gift med Winnie. Den siste er Onicca Nyembezi Mothoa, som dukket opp nylig og krevde å få møte faren sin før han døde. Hun ser ut som en blåkopi av Mandela og har presentert en troverdig historie om forholdet mellom moren og Mandela på høyden av anti-apartheidkampen. Men selv om Mothoa er villig til å ta en DNA-test, nekter Mandela-familien å ha noe med henne å gjøre. I et land der 40 prosent av barna som vokser opp tas hånd om av alenemødre, er denne striden en ulykke for kampanjene for at sørafrikanske fedre må begynne å ta ansvar for sine barn. Fra patriark til nesten moderne ektemann Dersom vi skal lære noe fra Mandela, må vi ta inn over oss at han har en tosidig historie når det gjelder kjønnsspørsmål. Som likestillingsaktivister, siterer vi ofte fra Mandelas åpningstale til parlamentet i 1994: "Frihet kan ikke oppnås uten at kvinner har blitt frigjort fra alle typer undertrykkelse." Og vi innser at Mandela har gjort store skritt fra en fortid som en gammeldags patriark til en moderne ektemann i sitt tredje ekteskap med Graça Machel. Graça er enken til Mosambiks president Samora Machel, og hun har valgt å beholde Machel-etternavnet o
Likevel snakker vi om den samme Mandela som, uten noen diskusjon, overlot arven sin til barnebarnet Mandla etter at hans to sønner døde, og dermed hoppet over sin eldste datter, Makaziwe. Det er klart for alle at unge Mandla, selv om han har tatt den formelle utdannelsen som bestefar Nelson krevde, som middelmådig høvding på langt nær har bestefarens personlige kvaliteter. En kjønnsbevisst kritikk av arven etter Mandela må stille spørsmål ved om denne arven ikke hadde vært i tryggere hender hos den eldste datteren enn hos den dårlig forberedte, yngre sønnesønnen. Jeg husker da jeg, som leder for Likestillingskommisjonen, og flere av mine ansatte skulle overlevere kommisjonens første rapport til daværende president Mandela i regjeringsbyggene i 1997. Da vi gikk inn i salen, uttrykte Mandela sin glede over å være omgitt av så mange vakre kvinner. En av mine yngre ansatte fra den gang tok mot til seg og sa: "President, det er ikke det kommisjonen dreier seg om!" Mandela stoppet opp, kikket rundt seg og svarte: "Du har så rett! Jeg holder fortsatt på å lære!" Det er den Mandela jeg kommer til å huske: En Mandela som er villig til å innrømme feil, villig til å ta på seg ansvaret for syndene til barna sine, og stor nok til aldri å ville være en helgen. Av Colleen Lowe Morna, i Johannesburg © Kureren
På forsiden nå
|
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.