Tyrkia |
 |
Legosett sies å være "1:1 kopi" av Hagia Sofia, med bønneroperen i minareten fremstilt "som en kriminell med øks og maskingevær" |
| © Kureren |
I følge lederen for kultursamfunnet, Birol Kilic, er leketøysettet "pedagogisk sprengstoff" som grenser opp mot "rasistisk hatkriminalitet." Småbarn vil forbinde islam med vold, krig og monster, hevder han, og Kilic peker på at tårnet han selv tolker som en kopi av Hagia Sofias minareter er et våpenlager og at "bønneroperen" blir fremstilt "som en kriminell med øks og maskingevær."
Den generelle reaksjonen i Tyskland og Østerrike har vært en latterliggjøring av den "overhårsåre" Kilic og kultursamfunnet han representerer. Også de fleste tysktyrkere og østerriksktyrkere som deltar i nettdebattene synes Kilic har skutt langt over mål. "Jeg ler meg i hjel av både Kilic og av alle de hysteriske reaksjonene," skriver en tysktyrkisk debattant på 'Spiegel Online'.
Men ett kjernespørsmål dukker opp i forumene som ikke dekkes i de mange nyhetsartiklene om den ellers lett komiske affæren: "Hvordan kan en muslim bli forbannet over Legos vanæring av Hagia Sofia. Dette er jo en ortodoks kirke, ikke en moské, så det er vi kristne som bør være fornærmet," hevder et svært stort antall forister.
Hagia Sofia en kirke? Nei. Sofiekirken er historie. Hagia Sofia en moské? Nei. Sultanmoskeen Ayasofya Camisi er også historie.
Allerede i 1934 ble Hagia Sofia sekularisert på ordre fra selveste Atatürk. Siden den tid har monumentalbygget fra senantikken eller tidlig middelalder (derom strides de lærde) vært et museum der kristne og muslimske symboler henger om hverandre og effektivt viser besøkende byggverkets brokete historie.
Kontroversiell i 1500 år
Hagia Sofia ble ferdigstilt i 537, og den ble raskt symbol for epokens store kulturkamp mellom den vestlige og den østlige kristendom. I datiden var Roma og Vest-Europa viet kaos og undergang mens Konstantinopel fortsatt struttet av makt og selvtillit. Hagia Sofia var datidens mest prangende og storslåtte byggverk og viste klart for alle at Konstantinopel var det nye Roma, noe de bysantinske keiserne også til stadighet og ikke uten grunn understreket.
I århundrene etter skulle det østlige og vestlige Europa sakte skli fra hverandre. I øst var det den romerske keiseren i Konstantinopel som utøvde den reelle makten mens de mange sidestilte patriarkene i Østkirken var underordnet den verdslige herskeren. I vest bygde paven sakte men si
 |
Skisse av Konstantinopel fra 1422 av Cristoforo Buondelmonti, med Hagia Sofia til høyre i bildet |
| © Met Museum/Kureren |
Selv om den romerske paven hevdet overhøyhet over hele den kristne verden, kunne han ikke forhindre at teologien i Det østromerske riket, styrt fra mektige Hagia Sofia og den østromerske keiseren personlig, med tiden gle bort fra det vestromerske. Og da paven i år 800 kronet "barbarfyrsten" Leo III, Karl den stores sønn, til romersk keiser, hadde han gått langt utover sin myndighet, i følge kirken og keiseren i Konstantinopel.
Konflikten bygde seg opp. I og med Det store skismaet i 1054 ble den romerskkatolske og den greskortodokse kirke endelig skilt. Og i lang tid skulle Hagia Sofia skinne som det mektige symbolet på at det var Østkirken som hadde trukket det lengste strået ved delingen. Sofiekirken tjente som modell for Markuskirken i Venezia, og den ble midtpunktet for kristendommens store utvidelse østover, i slaverrikene. Alt dette var en torn i øye for Roma.
Det skulle da også ta århundrer før paven kunne smykke seg med et prestisjebygg som kunne måle seg meg Hagia Sofia. Peterskirken i Roma ble påbegynt så sent som i 1506 og først avsluttet i 1626. Da, da pavens makt alt var på full retur, kunne han prale med verdens største og flotteste kirkebygg.
Men imens var Det østromerske riket for lengst gått under. Tyrkerne inntok Konstantinopel den 29. mai 1453, og Hagia Sofia skulle igjen stå i sentrum for kontroversene.
Samtidsbysantineren Georg Sphrantzes skulle skrive en krønike om Konstantinopels fall som ville prege Vestens bilde av "de barbariske tyrkerne" i århundrer. I krøniken hevder han at hundrevis av sivile hadde søkt tilflukt i Hagia Sofia under den tyrkiske erobringen av byen. Under angrepet ble kirken plyndret og flyktningene ble "til dels skjendet, til dels drept og til en stor del gjort til slaver," hevder Sphrantzes.
Tyrkerne forteller en annen historie. Sultanen hadde riktignok tillat en tredagers plyndring av Konstantinopel etter den utmattende kampen, men Hagia Sofia sto i en særstilling. Allerede samme ettermiddag som byen ble tatt, forrettet sultanen selv et bønnemøte fra alteret til Hagia Sofia. Det var klart at dette arkitektoniske underverket skulle fortsette å være et gudshus.
Den osmanske kronikeren Tursun Bey skildrer da også en ydmyk sultan som egenhendig klatrer opp på kuppelen til Hagia Sofia og beklager de ødeleggelsene som har rammet området rundt kirken. Han beordrer straks ombyggingen til en moské.
Allerede samme år reises den første av tre minareter ved Hagia Sofia. Senere skulle enda en komme til. Det meste av den kristne utsmykningen ble fjernet, ødelagt eller dekket av muslimsk utsmykning. Halvmåner ersta
 |
Mosaikk av Maria og Jesusbarnet, side om side med muslimsk dekorasjon i Hagia Sofia |
| © Gunnar Bach Pedersen/PD/Kureren |
Og ikke bare ble den beholdt. Den tjente som forbilde for et større antall moskeer i Det osmanske riket, og den ble æret som et mirakuløst mesterverk. Så imponert var man over Hagia Sofia at det dannet seg myter i riket om at profeten Mohammed selv hadde vært involvert i byggingen og at viet sand og jord fra Mekka hadde muliggjort den umulige kuppelen - et hvelv som syntes å flyte på himmelen av seg selv.
Men begeistringen for Hagia Sofia i Det osmanske riket ble gjengjeldt med hat i den kristne verden, som så det muslimske eierskapet av kirken på linje med muslimenes makt i Jerusalem. I det kristne Europa var moskeen Hagia Sofia et symbol på en ufullendt kamp mellom sivilisasjonene.
Likevel var hatet etter hvert ikke større enn at sultan Abdülmecid av det nedadgående Osmanske riket på 1840-tallet søkte faglig hjelp fra Vest-Europa for å restaurere Hagia Sofia. Den italienske arkitekten Gaspare Fossati gjennomførte en komplett konservering av moskeen fra 1847. Hagia Sofia, som fortsatt var perlen i Konstantinopel/Istanbul, ble gjenåpnet under stort seremoniell 13. juli 1849.
Atatürk revolusjonerer
I 1930, Det osmanske riket har falt og nasjonalstaten Tyrkia har oppstått under Kemal Atatürk, stenges Hagia Sofia igjen for restaurering. Også de sekulære republikanerne i det nye regimet respekter den historiske moskeen Ayasofya og vil gjøre ære på den.
Men igjen skal Hagia Sofia være sentrum for kontroverser. Atatürk vurderer om man ikke skal gi Hagia Sofia tilbake til den kristne minoriteten i Tyrkia og la den greskortodokse kirken gjenopprette sitt historiske hovedsete midt i sentrum av Istanbul. Tanken er besnærende, ikke minst for Tyrkias nye rolle vis-à-vis Europa og Atatürks ønske om en sekulær revolusjon.
Tyrkiske kilder sier ikke mye om de interne regjeringsdrøftelsene i 1933-34, da saken var oppe til diskusjon. Men Atatürk fikk ikke viljen sin: Forslaget hadde trolig vært for kontroversielt og radikalt.
Regjeringen erklærte i november 1934 at Hagia Sofia skulle bli et museum og byggverket dermed sekulariseres. Tanken om å omgjøre bygget til en kirke hadde blitt avvist på grunnlag av det beskjedne antall kristne i landet - kanskje ikke så rart etter de etniske renselsene i Hellas og Tyrkia etter Lausanne-freden i 1923. Videre var man redd for "provokasjoner" og angrep mot kirken, i følge tyrkiske kilder. Det fikk bli med et museum.
Og for et museum det ble, etter gjenåpningen av Hagia Sofia i 1935. Sekulariseringen av moskeen Hagia Sofia og utstillingen av kristne samt muslimske objekter side om side var en sensasjon.
Atatürk gikk g
 |
Den blå moské i Istanbul er bygget med Hagia Sofia som inspirasjonskilde |
| © Pascale Disdero/GNU/Kureren |
Med tiden strålte Madonnaen med Jesusbarnet side om side med koranvers i det nye museet. Og med årene strømmet turister fra all verdens regioner og religioner til mesterverket.
Men denne vakre løsningen var langt fra ukontroversiell, verken i eller utenfor Tyrkia. Den greskortodokse kirken fortsatte til dels å gjøre krav på Hagia Sofia. Etter hvert har likevel Det økumenske patriarkatet av Konstantinopel - en slags første-blant-likemenn-kirke for hele den ortodokse verden - slått seg til ro med Georgskatedralen i Istanbul som sitt ikke-beskjedne hovedsete.
Også blant religiøse muslimer i Tyrkia var avgjørelsen omstridt. Hagia Sofia var tross alt perlen blant moskeene i landet. Men under Atatürk og de mer eller mindre autoritære sekulære regimene som fulgte ham var det lite rom for protest mot denne typen beslutninger.
Det har blitt noe annerledes under statsminister Recep Tayyip Erdogan, som siden 2003 leder den første ikke-sekulære regjeringen i Tyrkia. Ikke at Erdogan selv har sådd tvil om Hagia Sofias rolle som sekulært museum, men han undertrykker ikke lenger stemmer som protesterer mot dette.
Dermed synes Hagia Sofia igjen i økende grad å komme i fokus for kulturkamper. For eksempel krevde i 2010 det høyrenasjonale småpartiet BBP at regjeringen skulle begynne å åpne Hagia Sofia for muslimsk bønn under ramadan - et første skritt for å gjenerobre museet som moské. Erdogan lot seg ikke påvirke, men kravet vil komme opp igjen.
Eller som når en tyrkisk forening mener seg angrepet fordi et Legosett likner på "moskeen Hagia Sofia". Kulturkamp om igjen.
Hvem har eierskapet til Hagia Sofia?
Ikke med urette er det flere store kulturkretser som krever eierskap til byggestilen som utgår fra den monumentale Hagia Sofia. For den greskortodokse kirken har Hagia Sofia alltid vært det tradisjonelle hovedsetet og fortsetter å være forbilde. For de østlige ortodokse kirkene fra Serbia til Russland var Hagia Sofia selve modellen. Og for muslimer, særlig i Anatolia, ble ekskirken også den arkitektoniske modellen for mange senere underverk, som Den blå moské.
Ingen av disse eierskapene kan bestrides.
Men må det konkluderes, kan det kanskje henvises til FNs kulturorganisasjon Unesco. Den fører Hagia Sofia som verdensarv - med trykk på "verden". Og da har vi jo alle litt eierskap i fantastiske Hagia Sofia.
Av redaksjonen
© Kureren
| Tweet |
Utskriftsversjon |
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.