See also: » 31.03.2014 - Tyrkia: "AKP vant, alle andre har tapt" » 21.03.2014 - Tyrkia: Erdogan forbyr Twitter » 07.03.2014 - Tyrkia: Erdogan mister grepet om makten » 07.01.2014 - Tyrkia: Korrupsjonsjegere og politi får sparken » 03.01.2014 - Tyrkiske Gezi-demonstranter tiltales for terrorisme » 18.12.2013 - Tyrkias regjering trekkes inn i korrupsjonsskandale » 21.06.2013 - Diplomatisk krise mellom Tyskland og Tyrkia » 20.06.2013 - Volden i Tyrkia kan stoppe EU-tilnærmingen

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Bedre tider: I 1998, da Tayyip Erdogan (h) var borgermester i Istanbul, var han alliert med Fethullah Gülen (v)

© Fethullah Gülen/Kureren

Kureren, 27. januar 2014 - Går det mot slutten for statsminister Recep Tayyip Erdoğan, spør en rekke Tyrkia-eksperter seg. Maktkampen mellom Erdoğan og den mektige og omstridte imamen Fethullah Gülen provoserer stadig mer desperate utspill fra regjeringen. Selv økonomien går i stå under den politiske krisen.

Tyrkiske medier kan i dag berette om "store utrenskninger" i hele statsapparatet, ikke bare i politiet og rettsvesenet. Utnevnelser gjort av tidligere ministere og ledere som er knyttet til Gülens enorme nettverk omgjøres, og antatte Gülen-tilhengere degraderes, omplasseres eller blir sagt opp.

De siste ukene har vært preget av en stadig mer omfattende korrupsjonsskandale, der rettsvesenet og politiet i Tyrkia har avdekket at personer i Erdoğans regjeringsparti AKP og institusjoner knyttet til partiet har underslått store summer. Flere arrestasjoner av høyt profilerte AKP-medlemmer er blitt foretatt, og Erdoğan har måttet skifte ut flere regjeringsmedlemmer.

Men Erdoğan har svart med store utrenskninger og omplasseringer i rettsvesenet og politiet. Ifølge statsministeren er nemlig korrupsjonsskandalen kun en politisk hevnaksjon fra imamen Gülen. Erdoğan har fremsatt konspirasjonsteorier der Gülen-nettverket, som skal ha infiltrert store deler av statsvesenet, bevisst prøver å skade AKP og regjeringen gjennom arrestasjonene.

Les mer om utrenskningene i tyrkisk politi i denne artikkelen: "Tyrkia: Korrupsjonsjegere og politi får sparken".

Erdoğans reaksjon er naturligvis svært omstridt i Tyrkia. Er den et nødvendig svar på en illegitim undergraving av statsmakten fra et religiøst nettverk, styrt av Gülen? Eller er Erdoğan i ferd med totalt å undergrave rettsstaten i Tyrkia, ved å fjerne jurister og politifolk som etterforsker korrupsjonen i partiet hans?

Opposisjonen er i harnisk over Erdoğans aksjoner. Det er også Gülen-nettverket og den ikke-ubetydelige delen av tyrkisk presse som støtter Gülen. I befolkningen brer det seg tvil om legitimiteten til Erdoğans beslutninger, og selv innen regjeringspartiet AKP skal det være motstand. Det spekuleres til og med om at AKP kan gå mot en splittelse, og at deler av partiet kan slå seg sammen med den sekulære opposisjonen og felle Erdoğan.

For samtidig med at Erdoğan står midt i en maktkamp med mektige Gülen, begynner den tyrkiske økonomien å miste sin vekstkraft, valutaen er i fritt fall og Tyrkias internasjonale innflytelse å minke: Økonomisk suksess og regional storhet har vært blant de viktigste suksessene til Erdoğan, som har gitt ham stemmene fra majoriteten av tyrkiske velgere.

Den 30. mars er det kommunale valg i Tyrkia. Og dersom AKP mister makten i Istanbul og går betydelig tilbake, er det mange som spår at Erdoğans makt vil gå mot en slutt. Da kan store deler av det moderate islamistiske partiet hans snu ham ryggen.

Gülens globale nettverk
Erdoğans frykt for Gülens nettverk og "utenlands innflytelse" kan høres både konspiratorisk og mistenkelig ut, særlig gitt at det virkelig er avdekket korrupsjon i regjeringspartiet. Men Gülen er ingen hvem som helst, og han har tidligere vist hvor stor innflytelse han har over politikk, presse og rettsvesen i Tyrkia.

Gülen er en tyrkisk imam som bor i selvpålagt asyl i USA. Han har bygd seg opp et enormt og uoversiktlig nettverk, ofte anslått til 8 millioner følgere, i Tyrkia, Sentral-Asia og verden over.

Nettverket, kalt Hizmet ("tjeneste") og ofte omtalt som en sekt, bygger på et stort antall privatskoler, også i USA og Europa, der studentene utdannes til å bli en del av nettverket. Ut fra denne basen er et stort antall forretningsmenn knyttet til nettverket, som igjen er viktige for å finansiere aktivitetene. I tillegg har Hizmet satset stort på journalistikk, og eier et større antall medier i Tyrkia og utenfor som er lojale mot Gülen

I ferd med å miste grepet? Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan

© Rådet for Den Europeiske Union/Kureren

.

Gülens bevegelse og religiøse retning er blitt tatt godt imot i store deler av Vesten. Gülen har presentert seg som en samarbeidets mann, med vekt på dialog mellom de store religionene, og med sterk kritikk av fundamentalistisk islamisme. Han fremstilles ofte som en kjærkommen liberal og reformvennlig muslimsk leder, åpen for fremskritt og for at islam kan underordne seg en sekulær stat. Men de liberale ideene går ikke lengre enn at Gülen forsvarer segregasjon av kjønnene og kvinnens underordnede stilling.

Selv om Gülen hevder seg å respektere den sekulære staten, har nettverket opp gjennom årene vist at det søker politisk makt, særlig i Tyrkia. Gülen selv kommer regelmessig med politiske utspill, som da han fordømte Erdoğans behandling av demonstrantene på Gezi-plassen i Istanbul i fjor, eller kritiserte Erdoğans innblanding i den syriske konflikten.

Nettverket har også tidligere brukt sin makt innen statsapparatet, blant annet ved å stoppe utgivelser av bøker som dokumenterer hvordan Hizmet har infiltrert statsmakten. I 2010 skulle Hanefi Avci, en politisjef som hadde forlatt Gülen-nettverket, gi ut en bok om nettverkets makt i politiet, der det angivelig manipulerte rettsprosesser og interne utnevnelser og forfremmelser. Avci ble arrestert to dager før bokutgivelsen og anklaget for å tilhøre et terrornettverk. Han sitter fortsatt fengslet.

Det samme skjedde i 2011. Da ble journalisten Ahmet Şik fengslet før han rakk å utgi boken "Imamens hær". I boken beskrev Şik hvordan Gülen-nettverket også skal ha infiltrert den tyrkiske hæren. Også Şik ble anklaget for terrorvirksomhet, og boken hans ble beslaglagt og forbudt utgitt. Samtidig kastet presseorganene til Gülen seg over Şik og Hizmet i en omfattende svertekampanje.

Bruddet mellom Erdoğan og Gülen
Under rettssakene mot Şik og Hizmet var regjeringen Erdoğan fortsatt relativt vennlig innstilt til Gülen-nettverket. Både regjeringen og Gülen sloss samlet mot et angivelig komplott mot islamistene fra de militære og sekulære. Men med stadig mer kritiske kommentarer fra Gülen, har Erdoğan sakte distansert seg fra den mektige imamen.

Vendepunktet kom i februar 2012. Da innkalte en tyrkisk statsadvokat, som skal tilhøre Gülen-nettverket, ledelsen i landets etterretningstjeneste, MIT, til avhør og ba dem forklare seg om de fortsatt hemmelige samtalene med den kurdiske geriljagruppen PKK. Som resultat ble forhandlingene offentlig kjent. Gülen var den gang en uttalt motstander av å forhandle med PKK.

Erdoğan svarte i fjor med å beordre stengningen av en rekke av skolene til Gülen i Tyrkia. Dermed truet han både den viktigste inntekts- og rekrutteringsbasen til nettverket.

Og den 17. desember slo plutselig statsadvokaten og politiet til, med store razziaer og massearrestasjoner i en korrupsjonssak i Erdoğans nærmiljø. Tre sønner av ministere i Erdoğans regjering ble fengslet, sammen med forretningsmenn som står regjeringen nært. Statsadvokaten og politiledelsen skal ha vært tilknyttet i Gülen-nettverket. Gülen selv reagerte på aksjonen i et videobudskap, der han blant annet uttalte "Måtte Allah la det regne ild på husenes deres!"

Men Gülens nettverk benekter likevel hardnakket å være involvert i konfrontasjonen mellom det tyrkiske rettssystemet og regjeringen. Nettverket og dets medier blander seg imidlertid aktivt inn i debatten om den samme maktkampen og fordømmer Erdoğans "angrep" på rettssystemet. Ifølge nettverket selv, er det kun ute etter å forsvare rettsstaten, maktfordelingen og pressefriheten i Tyrkia.

Av redaksjonen

© Kureren