Storbritannia | Innenriks Storbritannias statsminister David Cameron på Norges-besøk © Statsministerens kontor/KurerenDebatt EØS: "Vokt Dem for britene"
Aktuelle målinger antyder at godt over halvparten av britene ønsker å forlate EU. Kun rundt 30 prosent ønsker å forbli i unionen. Statsminister David Cameron har lovet en ny folkeavstemning om britisk EU-medlemskap i løpet av 2017 dersom han blir gjenvalgt i 2015. Dermed er det en egendynamikk i gang i Storbritannia, der det blir vanskelig å unngå en folkeavstemning om EU uansett valgutfall. EU-skepsisen er svært stor i landet, og når den blir systematisk forsterket fra Statsministerens kontor i år etter år, er det vanskelig å se for seg at britene vil kunne overbevises om å fortsette i den upopulære unionen når det skal stemmes over den i 2017. Norsk eller sveitsisk modell Hva da? Hva om britene om få år gjør alvor av truslene og faktisk pålegger regjeringen å melde Storbritannia ut av EU? Selv de største EU-haterne i det britiske parlamentet har det klart for seg at London vil opprettholde sterke bånd til EU selv etter en utmeldelse. Det er særlig de handelspolitiske båndene mellom London og Brussel som står i fokus i diskusjonen om veien videre etter en "Brexit". Det er to modeller for EU-britiske handelsforbindelser som diskuteres mest: "Den sveitsiske modellen" og "den norske modellen". Faktisk fremheves Sveits og Norge som to ypperlige eksempler på hvor godt man kan leve utenfor "EU-tvangstrøya". Med sveitsermodellen menes en bilateral handelsavtale mellom London og Brussel. Svakheten med modellen ville være at britene ville stått helt alene i forhandlingene med et mye større EU, der sistnevnte i større grad vil kunne diktere betingelsene
Den norske modellen innbefatter kort og godt et EFTA-medlemskap, og gjennom dette et EØS-medlemskap. Ulempen for EU-skeptiske briter er at EØS-medlemskapet nesten er like omfattende som et EU-medlemskap - selv om denne kjensgjerningen i praksis ikke har nådd britisk EU-debatt. Fordelen, sett fra London, er at EØS-vilkårene allerede er definert og at man forhandler sammen med Norge, Island og Liechtenstein. Når man tar i betraktning at flertallet av britiske folkevalgte trolig foretrekker et fortsatt EU-medlemskap, og i alle fall ikke ønsker et radikalt brudd med EU, kan man anta at et EFTA- og EØS-medlemskap vil være det mest attraktive etter en folkeavstemming. Da vil britene banke på EFTAs dører, og der er det Norge som er dørvakt. Kan vi da stole på at dørvaktene i norsk UD gjør det som er i Norges interesse? Vil de automatisk slippe britene inn (igjen) i EFTA-varmen? Med de tradisjonelle anglofile holdningene i norsk UD kan man nærmest forvente et raskt "ja" fra Oslo. Men den norske utenriksministeren bør allerede nå gjøre hjemmeleksen sin og analysere fordeler og ulemper ved et britisk EØS-medlemskap. Etter Kurerens syn overveier nemlig ulempene klart. Fordelene ved et britisk EFTA- og EØS-medlemskap eksisterer. EFTA vil da øke enormt i tyngde. Organisasjonen blir igjen en handelsblokk med egenbetydning, kanskje til og med utenfor Europas grenser. Samlet vil EFTA da stå seg bedre på verdensmarkedet og i forhandlinger med EU, rett og slett på grunn av kjøttvekta. I beste fall kan EØS-vilkårene snus til å bli mer fordelaktige for alle EFTA-landene, også Norge. Ulempene for Norge overveier sterkt Men ulempene, ja til og med farene, ved et britisk EØS-medlemskap er mye større: • Fra å være en dominerende storebror i EØS, vil Norge reduseres til en mer uvesentlig partner. Ingen bør ha illusjoner om at britene vil gå inn i EFTA/EØS med en holdning om å bli en "likeverdig p
• Hovedagendaen for en "Brexit" er mindre regulering av finansmarkedet, fjerningen av EU-reguleringer av arbeidsmarket og arbeidsmiljøet og større anledning til å sette nasjonale standarder. Dette er neoliberale og proteksjonistiske mål som på ingen måte er i Norges interesse. Faren er at britene vil jobbe for å dreie EØS-avtalen i denne retningen. • Sett fra Brussel vil EFTA nå bli oppfattet som en britiskdominert organisasjon, eller til og med synonymt med Storbritannia. Allerede nå er konfliktnivået mellom London og Brussel høyt. Et nyutmeldt Storbritannia vil neppe stå høyt i kurs i Brussel de første årene, og det er ikke i Norges interesse å bli oppfattet som medlem av en "EU-hatende" klubb. • For å nå sine mål med EU-utmeldelsen innenfor EØS, vil britene enten måtte presse på for å endre EØS-traktaten eller til stadighet benytte seg av vetoretten. Dermed økes også konfliktnivået i EØS. Dette vil skape sterk uro og usikkerhet omkring EØS-samarbeidet, kanskje til og med opp mot en EØS-trøtthet i Brussel. Dette er på ingen måte i Norges interesse. Totalt sett er derfor et britiskdominert EFTA med en EU-fiendtlig holdning et uberegnelig mareritt for norsk utenriks- og handelspolitikk. Dette er en situasjon regjeringen allerede nå må søke å unngå, nå, før britene eller til og med EU selv kommer med en inntrengende hasteforespørsel om et mulig britisk EFTA-medlemskap. Da blir det nemlig vanskelig å si "nei". Utenriksministeren oppfordres til la britisk presse forstå allerede nå at Norge ikke vil godta et britisk EFTA-medlemskap. Nå, på et såpass tidlig stadium i den britiske utmeldingsdebatten, vil et slikt negativt budskap gjøre minst mulig diplomatisk skade og samtidig kunne legge EFTA/EØS-ballen død i London. Av © Kureren
På forsiden nå
|
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.