See also: » 01.04.2014 - Ebola når Guineas hovedstad: "En epidemi uten sidestykke" » 01.04.2014 - Canadas inuitter jevnlig utsatt for sult » 25.03.2014 - Frykt i Vest-Afrika etter ebolautbrudd i Guinea » 12.03.2014 - Hva sier folkeretten om situasjonen på Krim? » 01.03.2014 - Norske elver blir stadig renere » 25.02.2014 - 2300 år gammel landsby oppdaget i Israel » 24.02.2014 - Verdens eldste: 4,4 mrd år gammelt mineral funnet i Australia » 17.02.2014 - Forskere finner 149 miljøgifter i norsk sjøfugl

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Fotspor i stein: Her gikk noen for 800.000 år siden

© Nick Ashton/Kureren

Kureren, 7. februar 2014 - For rundt åtte istider siden vandret en menneskelig familie på fem langs det som nå er stranden i Happisburgh i Norfolk i England. Fotspor i stranden dokumenterer det som er det eldste tegnet til menneskelig aktivitet som noensinne er registrert i hele Europa.

Arkeologer hadde sperret av deler av stranden i Happisburgh i lengre tid. De lette egentlig etter steinverktøy fra de eldste britene; de som koloniserte øya for beskjedne 12.000 år siden. Men ved en tilfeldighet, som så ofte i vitenskapen, kom de over noe mye mer spektakulært.

Sjøen var i ferd med å skylle vekk nok et lag av gamle sedimenter fra strandområdet, og arkeologene fattet mistanke om at formene som ble avdekket skjulte noe interessant som de kjente igjen fra fotografier fra Afrika. Det så ut som fotspor fra de nærmeste forfedrene til homo sapiens.

Og forskerne kjente allerede til dette sedimentlaget. Det inneholdt fossile rester etter gamle mammutarter og forløpere til dagens hester. Fossilene og lagdelingen i sedimentene hadde ført til at dateringen av dette laget var satt til 800.000 år - altså ikke et sjikt der arkeologene konsentrerte sine søk etter steinalderverktøy. Og fotavtrykk fra urmennesker hadde de i alle fall ikke regnet med. Ikke i England.

England, sammen med Skandinavia, er et av de siste områdene man forventer seg å gjøre arkeologiske funn etter urmennesker. Det har rett og slett med det store antall istider å gjøre, der breene har feid bort så å si alle spor etter de siste 2 millioner årene. Da satt kvartærtiden, med sine gjentatte nedisinger, inn. Funn i Nord-Europa er stort sett fra de siste 12.000 årene, etter den hittil siste istiden.

Men funnene i Happisburgh var i sedimenter som hadde rukket å "forsteine seg" og som ikke hadde kommet i veien for senere erosjon fra isbreene. Og på grunn av utrolig flaks var det kyndige folk som jobbet på stranden som kunne tolke fortidens spor da sjøen tilfeldigvis avdekket dem, og før de hadde blitt visket bort av videre erosjon.

Funnet er intet mindre enn sensasjonelt. Det er de desidert eldste fotsporene av mennesker funnet utenfor Afrika. De aller eldste fotsporene av menneskelige forgjengere er fra Laetoli i Tanzania, som er 3,5 millioner år gamle. De nest eldste er fra Ileret og Koobi Fora i Kenya (1,5 millioner å

Modell av homo antecessor fra Museo Ibeas i Burgos, Spania

© José Luis Martínez Alvarez/GNU/Kureren

r gamle). Fra Europa er de eldste kjente fotavtrykkene bare rundt 90.000 år gamle, og disse stammer fra neandertalere i Vârtophulen i Romania.

Hvem var "urbriten"?
Til sammen fant de britiske arkeologene 49 fotspor på stranden i Norfolk. Mange av disse var svært tydelige, og ved noen få kunne til og med tærne tydes. Forskerteamet rundt Nick Ashton tolker funnet som en familiegruppe på rundt fem personer, inkludert barn. Høyden på personene er beregnet til 93 cm på den laveste til 1,73 m på den høyeste i gruppen.

Fotsporene tydet på at gruppen gikk samlet og i samme retning. Det dreide seg trolig ikke om en jaktsituasjon, men om en forflytning av en familie.

Da det kun er snakk om fotspor, er det selvsagt umulig å artsbestemme mennesketypen som bevegde seg nedover nåtidens strand i Happisburgh. Ifølge Ashton er det imidlertid grunn til å tro at det dreier seg og homo antecessor, en "art" man har funnet begrensede mengder knokler av i Spania fra omtrent samme periode. Denne antatte menneskearten døde ut for om lag 500.000 år siden.

Eksistensen til arten homo antecessor er imidlertid svært omstridt. Noen forskere mener det dreier seg om de siste variantene av vår forfar homo erectus, mens andre mener funnene i Spania kan være den såkalte homo heidelbergensis, den siste forfaren til neandertaleren. Det er også en vitenskapelig diskusjon om homo antecessor er den siste felles forfaren til dagens menneske og neandertaleren.

Men uansett hvilken art familien i Norfolk tilhørte, og hvilke slektsforbindelser denne hadde, kan denne familien ikke påberope seg å være stamfedre til dagens briter.

Ifølge arkeolog Ashton levde de for mellom 1 million og 780.000 år siden. Siden den gang er De britiske øyene blitt dekket av innlandsis et utall ganger, store deler av øygruppen har både ligget under havnivå og øya har vært landfast. Det er først befolkningen som nådde øya Storbritannia for 12.000 år siden som - muligens - har gitt genene sine videre til dagens briter.

Av redaksjonen

© Kureren