See also:
» 11.04.2014 - Russlands verste propagandablundere i Ukraina
» 11.04.2014 - Paven ber om unnskyldning for "mange pedofile" i kirken
» 10.04.2014 - Ebolautbruddet sprer seg i Vest-Afrika
» 09.04.2014 - Latvia og Litauen forbyr russisk tv
» 09.04.2014 - Ufred på Sveriges fredsinstitutt SIPRI
» 03.04.2014 - Norsk bistand: Rekordhøy og rekordspredd
» 03.04.2014 - Portugal frykter 40 prosents nedgang i befolkningen
» 02.01.2014 - Romania er fortsatt fullt av rumenere











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Graffiti i studentbydelen i Timisoara (Romania): Friskt kultur- og uteliv
© Rainer Chr Hennig/Kureren
Samfunn - Romania

Oppgjør med våre fordommer mot rumenere

Livet og folk i Timisoara er usedvanlig vanlig, bortsett fra et godt julemarked og spennende arkitektur

© Rainer Chr Hennig/Kureren
Leder, Kureren, 2. januar 2014
- Dette er mitt første besøk i Romania, og jeg visste ærlig talt ikke hva som ventet meg da jeg reiste inn i landet. Man hører nemlig intet positivt om rumenere og Romania i Norge (og i det meste av Vest-Europa). Jeg dro for å utfordre fordommene, og det viste seg å være fort gjort.

Senest i dag hørte jeg et intervju med en rumener på nettradioen til NRK P2 (ja, det er internett i Romania, og jeg har en raskere forbindelse her enn på kontoret hjemme). Gatemusikanten i Oslo var "fra Romania" og forbannet "mafiaen i det rumenske parlamentet."

Mannen i Oslo var fra romfolket og representerer en liten minoritet i Romania som daglig omtales som et "problem" i pressen i nesten samtlige europeiske land. I Norge, Tyskland, England, Frankrike, og så videre, forbinder vi rumenere med tiggere, "menneskehandel" og sosial nød. Nå er romfolket så mye mer enn dette, og vi baserer oss til en stor grad på fordommer mot denne minoriteten, men det er ikke romfolket denne lederen handler om.

Tvert imot er det den generelle misforståelsen - om at romfolk fra Romania og Bulgaria, slik vi kjenner dem fra gatebildet i Oslo, Berlin og Paris, på noen måte skulle være representative for rumenere - jeg vil til livs. Her i Timisoara, Romanias nest største by, har jeg etter fire dager nemlig fortsatt ikke sett én tigger eller gatemusikant.

Den jevne rumener er nemlig verken fra romfolket eller ekstremt fattig. Den jevne rumener er nesten kjedelig ordinær og vanlig. De jeg har sett i sving, er både arbeidsomme og effektive, og når jeg stotrer meg frem på dårlig rumensk, får jeg som regel svar på et noe bedre engelsk.

Jeg befinner meg i Timisoara, helt vest i Romania, som er en ledende universitetsby, og en stor del av befolkningen her er godt utdannet. Timisoara er også en kulturby, med vakker om enn nedslitt arkitektur. Og Timisoara er en stor byggeplass, der den jevne rumener jobber hardt for å skaffe et bedre liv for seg og sine.

Økonomisk er det ikke all verden i Romania. Diktator Nicolae Ceausescu klarte å ruinere den tidligere blomstrende økonomien til en ruinhaug da han styrte landet med totalitær makt fra 1967 til han ble styrtet i revolusjonen i 1989. Etter det har Romania heller ikke alltid hatt de beste politikerne, og har brukt lenger tid enn for eksempel de baltiske landene til å utvikle seg. Det er uten tvil fortsatt mye fattigdom i Romania.

Likevel klarte Romania å komme gjennom EU-nøkkelhullet og bli medlem i 2007 etter å ha blitt pålagt strenge krav. Og fra 1. januar 2014 har rumenere og bulgarere samme reise- og arbeidsmuligheter som andre europeere i hele EU-

Bygningsmassen i Timisoara kan være slitt, men folk er stolte av byen sin

© Rainer Chr Hennig/Kureren
og EØS-området, altså også Norge. Og selv om Romania og Bulgaria fortsatt er de fattigste EU-medlemmene, har kanskje særlig Romania gått gjennom en rivende utvikling for å få lov til å bli med i klubben - om nå parlamentet er styrt av mafiaen eller ikke.

Kommer innvandringsbølgen?
Blir vi nå invadert av rumenere som ønsker å snylte på velferdsordningene i det rike nord, slik politikere i blant annet England, Tyskland og Norge har hevdet? I land som Tyskland, der myndighetene selvforskyldt har invitert store mengder rumenere som på en eller annen måte kunne påvise litt tysk blod i årene (Romania hadde en stor tysk minoritet frem til 1990) og tilbød dem tysk pass og tyske trygdeordninger på dagen, er det tradisjon for rumensk "trygdeturisme". Derfor vil Tyskland, igjen selvforskyldt, trolig oppleve flere rumenske "trygdeturister".

Men i land som Nederland, Storbritannia og Østerrike, der trygderettighetene ikke blir kastet i fjeset på noen, kan man i høyden forvente seg en ny bølge med rimelig arbeidskraft, slik det var da polakkene og balterne fikk reise og jobbe fritt i Europa. Og de færreste kan vel klage over den gode jobben disse arbeidsinnvandrerne har gjort.

I Norge, som ikke er særskilt kjent blant rumenere, er det liten grunn til å tro at vi vil oppleve en massiv arbeidsinnvandring som fra Polen og Litauen. Men det er selvsagt mulig at rumenske arbeidsfolk finner veien helt opp til oss.

Og skulle det, mot formodning, komme et stort antall rumenske arbeidere til Norge, bør vi ta dem like varmt imot som polakkene og litauerne før dem, og forvente et like godt arbeid fra dem. Og skulle din datter komme hjem med en rumener - det er mange kjekkaser her - bør du være glad og fornøyd over hennes valg.

Men det jeg sterkest kan anbefale, er å øke kunnskapen om Romania, et utrolig spennende og interessant reisemål som ikke ligger så langt unna som du kanskje tror (nærmere enn Spania, for eksempel). Ta en kulturreise (eller partyreise) til Romania, og opplev vakre landskap, fantastiske byer, en rik historie, ekstraordinært uteliv, spennende mat og pinlig lave priser.

Eller, er du i rett alder, prøv et Erasmus-opphold på et rumensk universitet (for eksempel Timisoara eller Cluj). Spanske studenter har for lengst oppdaget Timisoara - kanskje du også kan la deg friste?



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no