 Piller og lykke © Jared Earle/GNU/Kureren
Jakten på lykken | Lina Fogh-Petersen er Kureren.no's danske leserkorrespondent i Norge, og gir oss et utenlandsk blikk på vårt nærmiljø | | © Jannecke Øinæs/Kureren |
Leserkorrespondentbrev, 10. desember 2013 - Lykken er et langt liv. Lykken er gode venner. Lykken er god helse. Lykke er noe vi definerer forskjellig, alt avhengig av hvem vi er, skriver leserkorrespondent Lina Fogh-Petersen.For noen uker siden så jeg på nyhetene at kvinner på 40+ har begynt å ta steroider i jakten på den perfekte kropp. Jeg trodde at steroider var noe som hørte 80- og 90-tallet til, for vi har jo lenge visst hvor skadelig det er.
Det forekommer meg at mange i dag tenker på lykke som en tilstand. Vi streber etter lykken i form av den perfekte kropp, den perfekte jobb, de perfekte barn osv, men det vi sjeldent forholder oss til er, om lykken i virkeligheten er en tilstand?
Hvis lykken er en tilstand man kan oppnå, er den da for alle? Fortjener alle å være lykkelige? Og hvis vi endelig oppnår lykkens tilstand, hvor lenge varer den da? For hvis vi bare har lykke og ingen motpol, kan vi da merke lykken?
Den kjemiske "lykken"
Dansk DR2 har hatt en rekke utsendelser med tittelen "Danmark på piller". Nummer to i rekken fra 10. april 2013 handler om "lykkepiller".
Ifølge programmet tar ca. 450.000 dansker lykkepiller i dag. Fremgangsmåten, når man skal stille diagnose om depresjon, er å fylle ut et spørreskjema sammen med sin fastlege. Jimmy Nakel, som er tidligere skolelærer og som blir intervjuet i programmet, forteller at det tok en halv time hos legen å stille diagnosen depresjon. Han fikk deretter utskrevet en resept på lykkepiller.
Det er klart at man er nødt til å ha en fremgangsmåte når man stiller diagnoser, men det som bekymrer meg, er hvordan man følger opp eller kanskje i virkeligheten lar være. For likesom det er forskjell på mennesker, er det selvfølgelig også forskjell på leger. Jimmy Nakel forteller at det skulle gå to et halvt år før han fikk tilbud om å kombinere pillene med samtaler hos en psykolog.
I et åpent brev til helseminister Bent Høie i Klassekampen lørdag 9/11-13 forteller universitetslektor Jan Inge Reilstad om en nær venns uforståelige selvmord og sin egen skepsis til lykkepiller. Det kommer frem i brevet at ingen hadde hatt mistanke om at vennen var selvmordstruet og at selvmordet er et stort sjokk. Jeg har googlet følgende preparater: Seroxat, Cipramil, Fontex, Zoloft og Efexor, og ved alle står det at det er fare for suicidale tanker og handlinger og at pasientene derfor skal ha tett oppfølgning.
I 2011 var det ifølge reseptregisteret registrert ca. 300.000 brukere av lykkepiller i Norge. Dette står i en artikkel den 18/2-13 i aftenbladet.no, hvor overlege Arne E. Vaaler ved St. Olavs hospital også uttaler seg. Han sier bl.a.: "Pasienter som kan nyttegjøre seg av antidepressiver, er mennesker med tilbakevendende depresjon - spesielt tyngre depresjon".
En bekjent av meg gikk til sin fastlege fordi han hadde "vondt i livet". Han ønsket å få en henvisning til en psykolog og hadde ikke selv overveid lykkepiller. Legen skrev ut en resept på lykkepiller og ba ham komme tilbake 6 uker etter. Min nære bekjente var ikke plaget av tilbakevendende eller tung depresjon og hadde aldri brukt lykkepiller før. Og han fikk ingen henvisning heller.
Livet er langt, lykken er kort
"Lykkepiller" er et misvisende ord for et preparat som hjelper folk med psykiske problemer, men som etter min mening skrives ut litt for lett og i noen tilfeller med manglende oppfølgning, noe som i siste ende noen ganger kan få fatale følger.
Alle leger bør ta deres pasienter såpass alvorlig at de tilbyr en henvisning til en psykolog som kan kombinere den medisinske behandlingen med samtaler om hva det er som gjør vondt.
"Jeg kan ikke riktig merke følelsene mine," sier Jimmy Nakel i det danske programmet. Dette på grunn av medisinen han tar og som han ønsker å trappe ned bruken av, fordi bivirkningene er så omfattende.
Det er paradoksalt at et preparat som skal hjelpe svært deprimerte mennesker, kan medføre bivirkninger som selvmordstanker og det må være en minimumssikkerhet for den det utskrives til at legen oppfordrer og henviser til profesjonell samtaleterapi. Om man velger å benytte seg av tilbudet, er opp til den enkelte, men det må være legens ansvar å opplyse om muligheten.
Jeg tror ikke lykken er en tilstand. Jeg tror den er en følelse som vi får lov til å oppleve innimellom. Det er ikke det samme som å si at resten av tilværelsen skal være et mareritt og det er den unektelig for noen mennesker, men jeg tror at hvis vi skal oppleve lykkefølelsen, så er vi avhengige av hverdagsfølelsen for overhodet å kunne merke lykken.
Avslutningsvis vil jeg sitere min kjære mormor på 92: "Vi er avhengige av nedturen innimellom for å kunne merke oppturen."
Lina Fogh-Petersen er Kureren.no's danske leserkorrespondent i Norge, og gir oss et utenlandsk blikk på vårt nærmiljø. Lina er utdannet cand.mag. i nordisk og engelsk fra Århus universitet og har bodd i Oslo siden 2009. Av Lina Fogh-Petersen © Kureren
|
Utskriftsversjon
