See also: » 11.04.2014 - India: Verdens største valg er i gang » 10.04.2014 - Direktesendt mekling starter i Venezuela » 10.04.2014 - Opposisjonen vinner valget i Indonesia » 09.04.2014 - Frykt for radikalisering etter valget i Ungarn » 12.03.2014 - Selv Hviterussland anerkjenner Ukrainas nye regjering » 20.09.2013 - Norge på full fart mot frihandel med diktaturet Hviterussland » 12.09.2013 - EU, Russland i kald krig om handelspartnere » 12.04.2013 - Norsk frihandelsavtale med Hviterussland "i 2014"

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Kureren, 30. oktober 2013 - I dag forlenges EUs og trolig Norges sanksjoner mot Hviterussland, Europas siste diktatur, med nok et år. Vedtaket i Brussel kommer etter at det ikke har skjedd noen fremskritt i menneskerettssituasjonen i landet i løpet av det siste året.

EU har gjort sin årlige gjennomgang av situasjonen i diktaturet Hviterussland og konkluderte i går med at sanksjonene mot unionens østlige nabo fortsettes frem til 31. oktober 2014. Vedtaket har gyldighet fra og med i dag.

"Dette er fordi ikke alle de politiske fangene i landet er blitt løslatt, ingen av de løslatte fangene har blitt rehabilitert og respekten for menneskerettighetene, rettsstatlige strukturer og demokratiske prinsipper ikke har blitt bedret i Hviterussland," heter det i en pressemelding fra Brussel.

Samtidig gjøres det klart at EU vil fortsette sin politikk overfor Hviterussland når det gjelder å fremme nettopp disse rettighetene og prinsippene. Problemstillingen tas jevnlig opp med den politiske ledelsen i Minsk, som imidlertid ikke er svært lydhør for kravene fra Brussel.

Ifølge EU-pressemeldingen opprettholdes de samme sanksjonene som gjelder nå, og dette dreier seg i første rekke om et innreiseforbud og frysing av finansielle midler til både enkeltpersoner og bedrifter som anses å fremme de diktatoriske forholdene i Hviterussland. Det dreier seg nå om 232 enkeltpersoner og 25 bedrifter som i praksis er bannlyst i EU-området.

Også Norge har til nå kastet seg på EUs sanksjoner mot Hviterussland. Og selv om det nå forhandles om en frihandelsavtale mellom blant annet Norge og Hviterussland, forventes det at Oslo vil følge opp boikotten også i år.

Les mer om forberedelsen av en frihandelsavtale med Hviterussland i denne artikkelen: "Norge på full fart mot frihandel med diktaturet Hviterussland".

Hviterussiske myndigheter har i dag vært lunkne i sin reaksjon overfor Brussel og de fornyede sanksjonene. Ifølge en kort melding fra utenriksdepartementet i Minsk gjør EU en "feil" når de forlenger sanksjonene. Dette gjør det umulig å bygge et partnerskap begge parter kan ha nytte av, heter det videre. Men uttalelsene fra Minsk er dempet i forhold til reaksjonene i tidligere år.

Svar på diktaturtendenser
Sanksjonene mot Hviterussland har nemlig vart lenge. Det hele startet med den brutale fremferden mot opposisjonen og uavhengige organisasjoner i perioden før presidentvalget i Hviterussland i mars 2006. Valget var et vendepunkt, der det ble klart at president Aleksandr Lukasjenko ikke ville tillate en demokratisering av landet, men tvert imot innføre svært repressive midler mot enhver opposisjon.

Og allerede i løpet av 2006 innførte EU de første sanksjonene mot Hviterussland og president Lukasjenkos fremste støttespillere. Presidenten selv kom på boikottlisten, og hans personlige eiendeler i EU ble frosset.

Sanksjonene mot Hviterussland ble utvidet fra 2011 etter presidentvalget i desember 2010, som var om mulig enda mindre demokratisk enn det foregående valget. Et stort antall mennesker ble arrestert etter store gateprotester. Flere av presidentkandidatene som sto opp mot Lukasjenko ble senere arrestert og idømt lange fengselsstraffer. Disse er blant det EU nå omtaler som "politiske fanger" i Hviterussland.

Av redaksjonen

© Kureren