See also: » 14.04.2014 - Anders Fogh Rasmussen: Stopp propagandaen, Putin » 11.04.2014 - Ensom i Tigerstaden » 10.04.2014 - "Laurbærkrans" med null innhold » 12.03.2014 - Hva sier folkeretten om situasjonen på Krim? » 12.03.2014 - "House of something II": Kutt i kultursektoren » 11.03.2014 - Knut Olav Åmås: "Et fritt og tenkende kulturliv" » 03.03.2014 - Regjeringens kulturpolitikk: "House of something" » 01.03.2014 - På tide at Norge åpner kjeften overfor Putin

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Lina Fogh-Petersen er Kureren.no's danske leserkorrespondent i Norge, og gir oss et utenlandsk blikk på vårt nærmiljø

© Jannecke Øinæs/Kureren

Leserkorrespondentbrev, 7. september 2013 - Inspirert av en gammel gymnasvenninne som var så lettsindig å legge ut et bilde på Facebook av sine to småjenter (1 1/2 og 3 år) på en trampoline i hagen, hvor det ennå ikke var satt opp nett, vil jeg gjerne snakke om "de kjære små". Dem vi alle engang har vært.

Den tidligere gymnasvenninnen fikk selvfølgelig kommentarer på sitt bilde. En av dem var: "Hvor er nettet", der hun valgte å svare at det ennå ikke var kommet opp, og at hennes barn inntil videre måtte være forsiktige. "For en holdning!" "Totalt uansvarlig i dagens samfunn," hvor barn ikke må utsettes for fare.

Da jeg var barn, gikk det noen ganger hull på meg. Noen ganger falt jeg og slo meg og det hendte faktisk at jeg blødde. Det gjorde selvfølgelig vondt akkurat da det skjedde, men jeg overlevde og det har lyktes meg å bli 32 år uten sikkerhetsnett på trampolinen.

Jeg undrer meg over hva det er som skiller min barndom fra barndommen til barn nå til dags. I Sverige utstyrer man i noen barnehager barna med hjelm, så man er sikker på at det ikke skjer dem noe hvis de skulle falle ned.

Da jeg var barn, var det bl.a. dette det handlet om. Det der med å falle ned. Og det med å legge hånden sin på en varm kokeplate, som ens mor hadde gjort oppmerksom på var varm. Bevares, det var da ikke noen festlig opplevelse, men jeg gjorde det kun én gang.

Når nå vi vet at dagens barn skal vokse opp og bli morgendagens voksne, er det så ikke en fordel at de har erfaringer med seg i ryggsekken? Vil vi ikke gjerne ha det slik at verden skal styres av mennesker som ikke kun baserer seg på teori, men også praksis? At de som skal sette dagsordenen selv har hatt fingrene nede i virkeligheten og vet hva de snakker om?

Min lillebror var en villbass da han var barn. En dag hadde han klatret opp i et høyt tre i hagen og ut på en gren som åpenbart ikke kunne bære vekten hans; for han falt ned. Han satte seg opp, lo en rar, liten latter, kastet opp og besvimte. Omtalte bror går i dag på handelsgymnas og er velfungerende - believe it or not!

Mine foreldre har, som alle andres, vært verdens mest åndssvake. Især da jeg var tenåring. Men de har gitt oss søsken frihet til å vise at vi godt kunne ta ansvar for oss selv med de feil og dumheter det førte med seg. Jeg tror på ingen måte at det har vært morsomt å være tilskuer til, men vi er blitt voksne mennesker, som lever selvstendige liv.

Barn skal ha masse av kjærlighet og trygghet, og det ideelle ville være at alle barn i verden hadde voksne mennesker til å passe på seg og veilede. Men barn er også små mennesker som skal ha plass og rom til å utvikle seg. Og når vi nå vet at barn kun er "til låns", har vi så i det hele tatt lov til å frata dem ansvaret for egen erfaring? Burde vi ikke i stedet for oppfordre dem til å leke og klatre i trær og få skrubbsår på kneet og så heller samle dem opp når de gjør det og trøste dem, så de ikke blir redde for å springe ut i ting og ta ansvar for seg selv senere i livet?

Jeg vil gjerne hylle de "uansvarlige" foreldre der ute som hver dag lar være å pakke sine barn inn i bobleplast og bekymringer, men sender dem ut i verden i tillit til at de tåler det og så heller setter plaster på og kysser dem på kinnet når det er nødvendig.


Lina Fogh-Petersen er Kureren.no's danske leserkorrespondent i Norge, og gir oss et utenlandsk blikk på vårt nærmiljø. Lina er utdannet cand.mag. i nordisk og engelsk fra Århus universitet og har bodd i Oslo siden 2009.

Av Lina Fogh-Petersen

© Kureren