Fra den første pressekonferansen til Irans nye president Hassan Rouhani © Sepahvand/Rouhani/Kureren Politikk - Iran
Iran: Store forventninger til atomsamtaler | Hassan Rouhani, da han i 2003 som Irans sjefsforhandler møtte EUs Christopher Patten i Brussel | © EU/Kureren | Kureren, 13. august 2013 - Det er store forventninger til nye internasjonale samtalene om Irans omstridte atomprogram etter at moderate og erfarne Hassan Rouhani i forrige uke ble tatt i ed som landets nye president. Men det er et åpent spørsmål hvor mye makt president Rouhani egentlig har.
Rouhani var tidligere Irans sjefsforhandler i atomprogramstriden. Han har et godt nettverk i Vesten og en god forståelse av begge siders synspunkter. Dessuten ble han valgt til president etter å ha kritisert veivalgene i den iranske politikken; også utenrikspolitikken og hvordan atomspørsmålet blir håndtert i Iran.
Dermed er det tent mange og store håp internasjonalt. Kan Rouhani bidra til å få en slutt på de mest omstridte punktene i det iranske atomprogrammet som oppfattes som en trussel av de fleste land i Midtøsten og Vesten?
Den anerkjente tankesmia Internasjonal Crisis Group (ICG) offentliggjorde i dag en analyse der forhåpningene til Rouhani drøftes. ICG advarer mot for stor vestlig optimisme, men mener likevel tidspunktet er gunstig til å "presentere mer ambisiøse løsningsforslag" og å blåse liv i de direkte forbindelsene mellom Iran og USA.
ICG-analysen minner om at ikke alle er like optimistiske hva angår Irans nye president. Israels statsminister Benjamin Netanyahu, for eksempel, ser på Rouhani som en "ulv i fåreklær" og mener at Irans offisielle holdninger i atomspørsmålet ikke har endret seg det minste.
Videre påpekes det at alt for lite er kjent om hvordan de reelle beslutningene tas i dagens Iran og hvor mye Rouhani egentlig har å si i dette spørsmålet. Ali Khamenei, landets øverste leder, kan være interessert i å kun skyve Rouhani foran seg for å øke befolkningens tro på at de kan endre noe gjennom valgurnene og for å minske det internasjonale spenningsnivået som har gjort stor skade på Irans økonomi.
ICG-analysen påpeker at "iranske presidenter er langt fra allmektige", og forutser konflikter mellom Rouhani på den ene siden og øverste leder Khamenei og "et mylder av konkurrerende maktsentre" på den andre siden. Likevel understreker analysen at "presidentene ikke kun er gallionsfigurer" og minner om "den store forskjellen i stil og innhold mellom Akbar Hashemi Rafsanjani, Mohammad Khatami og Ahmadinejad."
Men dersom Rouhani klarer å sikre seg et reelt maktgrunnlag, er utsiktene ikke dårlig for at man kan komme fram til en atomavtale med Iran, mener analytikerne i ICG. "Han fremforhandlet den første og eneste atomavtalen med Vesten, noe som var en stor bragd, gitt et klima av svært dyp mistillit mellom partene."
Etter denne avtalen, har Rouhani ved flere anledninger sterkt kritisert etterfølgerne sine på den iranske siden av forhandlingsbordet. Men, som ICG påpeker, har han heller kritisert den upassende iranske forhandlingstonen enn de iranske forhandlingsmålene.
Tankesmia ICG advarer også mot at Rouhani kan bære nag til Vesten etter sine forhandlingserfaringer. "Han føler at Vesten sviktet ham, slik at han ble utsatt for sterk kritikk hjemme," og dette kan ha gjort ham forsiktigere. "På et tidspunkt der USA og EU er opptatt av å begrense det iranske urananrikningsprogrammet, vil Rouhani kunne være mer stemt for å gjøre innrømmelser hva angår åpenheten om programmet enn hva angår målene," konkluderer ICG.
"Den nye presidenten vil tilføye viktige endringer i form og i forhandlingstaktikk, men han vil med sikkerhet ikke gjøre større endringer i de grunnleggende kravene til Iran: anerkjennelse av landets rett til urananrikning og en følbar lettelse av sanksjonene," heter det i analysen.
ICG mener videre at det trolig er enda vanskeligere å fremforhandle en avtale i dag enn da Rouhani var Irans sjefsforhandler. "Posisjonene har grodd seg fast, tillitten har minket, atomprogrammet har kommet mye lengre og sanksjonene er blitt tøffere." Samtidig er det tvil i Vesten om Rouhani har makt til å gjøre endringer, og det er tvil i Teheran om amerikanerne er genuint interessert i å gjøre fremskritt og om Barack Obama har nok politiske muskler til å klare å heve sanksjonene.
Likevel mener tankesmia at det er viktig å smi mens jernet er varmt. Rouhanis ønsker om å gjenoppta forhandlingene kan gro til noe stort dersom de gis næring, men de kan også visne hen raskt dersom ingenting skjer. "Nå som han er innsatt, blir han konfrontert med et mylder av innenlandske og utenlandske utfordringer. Det vil være en god idé om Vesten motiverer ham til å bevege seg i riktig retning," avslutter analysen.
Rouhani ble overraskende valgt som president i Iran i juli i år og ble tatt i ed den 8. august. Teologen deltok aktivt i den iranske revolusjonen i 1979 sammen med ayatolla Khomeini og har siden hatt mange betydningsfulle verv. Han var den iranske sjefsforhandleren i atomforhandlingene i perioden 2003-05.
Av redaksjonen © Kureren
|