See also: » 20.01.2014 - Kina registrerer sin laveste vekst på 14 år » 21.11.2013 - Kina ønsker frihandelsavtale med EU » 11.09.2013 - Kinas superrike griper etter makten » 21.08.2013 - Kina blir verdens største oljeimportør i løpet av 2013 » 10.07.2013 - Overraskende nedtur for Kinas eksport » 24.06.2013 - Kineserne vil ha luksusturisme » 13.05.2013 - Kina og Sveits enige om frihandelsavtale » 15.04.2013 - Island først i Europa med kinesisk frihandelsavtale

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Nordøstpassasjen (rød linje) er vesentlig kortere enn ruten gjennom Suezkanalen (blå)

© Bestalex/Wikipedia/Kureren

Kureren, 12. august 2013 - For første gang har et kommersielt kinesisk frakteskip lagt ut på ruten gjennom Arktis for å nå Europa. Skipet ventes å korte ned reisetiden med 15 dager på den rundt 4.000 km kortere ruten gjennom Nordøstpassasjen, som vil føre den nedover norskekysten.

Kinesiske medier meldte i helgen at det store statseide rederiet Cosco Shipping på torsdag hadde sendt i vei landets første frakteskip med kurs mot Europa over Nordøstpassasjen. Det var det 19.000 tonn tunge fraktskipet 'Yong Sheng' som la ut fra kai i den kinesiske byen Dalian med kurs for Rotterdam, der skipet ventes å ankomme 11. september.

Mediene feiret begivenheten som en mulig revolusjon for Kinas eksport til særlig europeiske markeder da Nordøstpassasjen kan kutte kraftig ned på transportkostnadene.

Nordøstpassasjen går først og fremst langs den russiske nordkysten, gjennom Nordishavet, fra Beringstredet mellom Alaska og Øst-Sibir til finnmarkskysten. I de siste årene har passasjen vært bortimot isfri i langt større deler av året, og den er dermed lempelig for skipstrafikk fra slutten av juli til langt ut i november i et normalår.

Men tilgangen til Nordøstpassasjen er fortsatt kraftig regulert av russiske myndigheter, som i kontrast til andre nasjoner hevder at dette er nasjonale farvann. Likevel har Russland tillatt en kraftig økning i antall konsesjoner for transport gjennom Nordøstpassasjen i de siste årene, med 372 tillatelser hittil i år.

Nordøstpassasjen er dermed fortsatt langt fra åpen for storstilt internasjonal skipstrafikk, men det er sterke krefter som jobber for å åpne den, noe som vil få stor betydning for skipstrafikken langs norskekysten. Kina og Japan er blant landene som ville profittert sterkest fra å ta i bruk Nordøstpassasjen.

"Straks den nye passasjen er åpnet, vil det endre markedsmønsteret for den globale shippingindustrien fordi den kommer til å korte merkbart ned på sjøveien mellom markedene i Kina, Europa og Nord-Amerika," sier professor Qi Shaobin ved Det maritime universitetet i Dalian til den kinesiske avisen 'China Daily'.

Avisen minner om at 90 prosent av den kinesiske eksporten går sjøveien, og dersom kun 10 prosent av denne vil gå over Arktis, er det snakk om verdier på 683 milliarder dollar (3,7 billioner kroner). Sammenliknet med omveien rundt Suezkanalen, kan opptil en tredel av transportkostnadene og reisetiden til Europa spares inn, avhengig av reisemålet i Europa.

Det er særlig sjøveien mellom Japan og Kina på den ene siden og Nord- og Vest-Europa på den andre siden som lønner seg gjennom Nordøstpassasjen. Eksempelvis kortes ruten Yokohama-London ned fra 21.200 til 13.800 km dersom Nordøstpassasjen benyttes i stedet for Suezkanalen.

Også den amerikanske stillehavskysten kan profittere fra passasjen. For eksempel kortes ruten Hamburg-Seattle ned fra 17.100 til 13.500 km over Nordøstpassasjen fremfor gjennom Panamakanalen.

Men på tross av den kinesiske optimismen, er det få som regner med at Nordøstpassasjen vil bli en viktig handelsvei med det aller første. Både den korte sesongen på kun fire måneder og russisk tilbakeholdenhet taler fortsatt mot passasjen. Ifølge russiske beregninger sitert av 'Financial Times', vil det fraktes rundt 15 millioner tonn nyttelast gjennom Nordøstpassasjen i 2021, rundt en hundredel av det ventede volumet i Suezkanalen.

Og fortsatt er sikkerheten en utfordring i Nordøstpassasjen. Polhavet er ikke komplett isfritt i noen av årets måneder, selv ikke tett opptil den sibirske kysten. Dessuten er redningstjenestene for dårlig utbygd langs den 5.500 km lange passasjen til å tillate en massiv skipstrafikk, i hvert fall ifølge synspunktene til både russiske og norske myndigheter.

Av redaksjonen

© Kureren