 Opposisjonspolitiker Muhammed ElBaradei (v) i samtale med Egypts overgangspresident Adli Mansur © Muhammed ElBaradei/Facebook/KurerenJuristene tar over makten i Egypt
Mahmoud Badr, talsmannen for den ungdommelige protestbevegelsen Tamarod ("Opprør"), uttaler i ettermiddag at verken han eller opposisjonspolitiker Muhammed ElBaradei hadde fått noe forhåndsvarsel om innholdet i det omfattende dekretet fra overgangspresident Mansur.
I dekretene til Mansur heter det at Egypt er en demokratisk stat med islam som statsreligion. Det er prinsippene i sharialovgivningen som skal danne grunnlaget for lovpraksisen i landet, heter det. Dette var ett av punktene ikke-islamistene protesterte mot da president Mursi trumfet gjennom sitt forslag til ny grunnlov i Egypt i 2012. Et annet punkt som skapte splid i Mursis grunnlov, og som dekretene til Mansur viderefører, er begrensningen av religionsfriheten. Grunnloven anerkjenner kun tre religioner: Islam, kristendommen og jødedommen. Andre religiøse minoriteter kan dermed fortsatt diskrimineres i sin religionsutøvelse. Dekretene lister opp en rekke svært viktige grunnleggende rettigheter, alt fra pressefrihet, til ytringsfrihet, friheten til å demonstrere og organisere seg, retten til privatlivets fred og retten til ikke å diskrimineres. Videre gjør de det straffbart å krenke disse frihetene, uten foreldelsesfrist, og gir borgerne rett til erstatning dersom de blir ofre for en slik krenkelse. Men det er også en svært viktig begrensning av disse frihetene, som den liberale og revolusjonære opposisjonen tidligere har protestert mot. For mens det i modne demokratier er slik at det allmenne lovverket må tilpasses grunnrettighetene i grunnloven, overlater Mansurs dekreter det til lovverket å begrense og definere disse rettighetene nærmere. Få positive reaksjoner Grunnlovsdekretene til Mansur blir tolket som et forsøk på å tilfredsstille alle grupper i Egypt. Vektleggingen av islam som statsreligion og sharia som grunnlaget for lovgivningen er en innrømmelse til de ultrakonservative salafistene og andre islamistiske grupperinger. Det konservative tilsnittet og den store maktkonsentrasjonen i presidentembetet skal tilfredsstille de militære og grupper som støtter eksdiktator Mubarak. Vektleggingen av menneskeretter skal fri til de liberale og de revolusjonære. Men dekretene til Mansur har ikke blitt møtt med jubel i noen av leirene, kanskje med unntak av landets jurister. Det muslimske brorskapet nekter å anerkjenne Mansur som landets leder. Salafistene har trukket seg tilbake fra samarbeidet med Mansur. Og i løpet av ettermiddagen i dag er det flere liberale partier som tar avstand fra dekretene, da de likner for mye på den autoritære og islamistvennlige grunnloven til Mursi-regimet. Overgangspresident Mansur kom i løpet av dagen de liberale noe i møte da han utnevnte økonomen Hazem al Beblavi til statsminister i den nye overgangsregjeringen. Ifølge den egyptiske avisen 'Al Ahram' tilhører al Beblavi den liberale fløyen i egyptisk politikk og var en av grunnleggerne av landets sosialdemokratiske parti. ElBaradei har blitt tilbudt posten som visepresident med ansvar for utenrikspolitikk. Dermed ser det ut til at den liberale fløyen i det minste vil dominere overgangsregjeringen i de nærmeste månedene, og slik få en innflytelse over dekretene til overgangspresident Mansur. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.