See also: » 10.01.2014 - Egypt: Ny grunnlov vil gi mer makt til de militære » 04.11.2013 - Mursi: "Jeg er Egypts eneste legitime president" » 08.10.2013 - Egypts hærsjef: "Jeg var lojal mot president Mursi" » 23.09.2013 - Egyptisk domstol oppløser Muslimbrorskapet » 03.09.2013 - Egyptisk kommisjon anbefaler å tvangsoppløse Brorskapet » 20.08.2013 - Egypt: Brorskapets leder er arrestert » 16.08.2013 - Islamister og hæren presser Egypt mot borgerkrig » 14.08.2013 - Unntakstilstand i Egypt etter massakre i Kairo

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Folk flest stemmer "ja": Fra et valglokale i Kairo i dag

© Mikel Ayestaran/GNU/Kureren

Kureren, 15. januar 2014 - På tross av at Det muslimske brorskapet har oppfordret til boikott av dagens folkeavstemning om en ny grunnlov i Egypt, strømmer befolkningen til valglokalene. Deltakelsen er vesentlig høyere enn da det ble stemt over Muslimbrødrenes grunnlovsutkast i 2012.

Svært mange egyptere synes å være klar over at den nye grunnloven de i dag kan stemme over ikke er det beste alternativet og at den vil gi uforholdsmessig mye makt til de militære. Likevel ønsker de å demonstrere sin støtte til landets nye orden.

For folk flest er dette nemlig ikke en avstemning om de mer eller mindre omstridte enkeltparagrafene i det nye grunnlovsforslaget. Tvert imot synes folk å se på dette som en folkeavstemning om å legitimere det såkalte "militærkuppet", der islamistenes president Muhammed Mursi ble fjernet fra makten i juli 2013 etter store folkelige protester.

Folkeavstemningen synes først og fremst å være et spill om tall - både valgdeltakelsen og tilslutningsgraden.

Egypterne er blitt ettertrykkelig minnet om at den nåværende men tilsidesatte grunnloven, som ble utarbeidet av Det muslimske brorskapet, fikk en oppslutning på 64 prosent av dem som stemte i desember 2012. Men, enda viktigere, valgdeltakelsen den gang lå på kun 33 prosent, og for antiislamister betyr dette at 67 prosent av befolkningen fulgte oppfordringen fra de sekulære om å boikotte avstemningen i 2012.

På grunn av den svært lave valgdeltakelsen i 2012, er det derfor svært mange som hevder at islamistenes grunnlov ikke hadde legitimitet. For det sittende regimet er det derfor av stor viktighet at valgdeltakelsen denne gang blir betydelig større, og selvsagt at et betydelig flertall stemmer "ja".

Og tilsynelatende ser dette regnestykket ut til å gå opp. Valgdeltakelsen ser lovende høy ut, skal man dømme etter køene foran stemmelokalene i hele Egypt i går og i dag.

En stemme mot islamistene
Alle viktige politiske krefter i landet, selv de salafistiske islamistene, har da også oppfordret folk til å gå og stemme, samt å stemme "ja", og begrunnelsen til fleste er å legge grunnlag for ro og orden i landet. Kun det nå forbudte Brorskapet har oppfordret til boikott.

For mange av de unge, demokratisk innstilte revolusjonære, som først protesterte mot regimet til Hosni Mubarak og deretter mot islamisten Mursi, er denne folkeavstemningen likevel en kattepine.

Grunnlovsteksten er langt fra frihetlig nok, og den gir altfor stor makt tilbake til de militære. Men enhver nei-stemme eller person som ikke deltar i avstemningen vil bli tatt til inntekt for Det muslimske brorskapet, og det er det siste disse revolusjonære ønsker.

"Du trenger litervis av sitron og tre shots med tequila bare for å vurdere å si nei," kommenterer den kjente egyptiske bloggeren Gigi Ibrahim, som støtter de unge revolusjonære og antiautoritære kreftene i landet. Hun legger til at hun vurderer en boikott "m

Enkelte protester: Studenter samlet seg forrige uke og ropte "Nei til den blodige avstemningen!"

© Anti-Coup Alliance/Kureren

en det er kun fordi det ikke er noe poeng å gå og stemme nei." Likevel ønsker hun ikke å bli tatt til inntekt for islamistene ved å boikotte avstemningen.

Alt leder mot general Sisi
I helgen kompliserte Egypts militære leder, den populære general Abdel Fattah al Sisi, stemmegivningen enda mer. Generalen, som var utslagsgivende i "kuppet" mot president Mursi og har betydelig makt over den sivile overgangsregjeringen i Kairo, annonserte at han vurderte å stille som kandidat ved det kommende presidentvalget.

Men general Sisi gjorde det også klart at han ønsker seg et bevis på folkelig støtte for å stille som kandidat, og denne støtten kunne egypterne vise ved å delta i folkeavstemningen og stemme "ja".

Dette utspillet synes faktisk å ha bidratt til å øke valgdeltakelsen, og svært mange egyptere benyttet anledningen til å markere sin støtte til personen Sisi i køen utenfor stemmelokalene. Flere har med seg bilder av general Sisi, og svært mange markerer en "CC" med hendene, et slags akronym for Sisi.

Selve grunnlovsutkastet synes de fleste ikke å ha en sterk mening om, og flere enkeltpassasjer i utkastet har ingen bred folkelig støtte. Derimot påpekes det jevnlig at man nå ønsker "stabilitet" i Egypt, og at man ønsker å vise islamistene at de er en isolert gruppe. De mindre, og sterkt undertrykte, demonstrasjonene til Brorskapet mot avstemningen blir av de fleste latterliggjort som ubetydelige.

Dermed synes planen til general Sisi å gå opp. Den populære militære lederen vil trolig få et relativt bredt folkelig mandat til den nye grunnloven, der Egypts militære styrker klarere enn noen gang defineres som en stat i staten, med vide fullmakter, autonom økonomi og rett til å dømme sivile i de omstridte militære domstolene.

Les mer om grunnlovsforslaget i denne artikkelen: "Egypt: Ny grunnlov vil gi mer makt til de militære".

Og med en slik støtte, vil ingenting stå i veien for presidentkandidaturet til general Sisi. Med mindre Sisi gjør store feil i månedene fremover, vil han også bli valgt til Egypts neste president. Det er nemlig ingen sivile kandidater som kan måle seg med generalen i folkelig støtte og popularitet, og islamistene er fullstendig ute av bildet i dagens situasjon.

Spørsmålet som da vil stille seg, er i hvilken grad befolkningen vil tillate en fremtidig president Sisi å gå tilbake til et autoritært statsstyre som under Mubarak. Den politiske bevisstheten blant egyptere er blitt økt vesentlig siden revolusjonen startet, og også general Sisi vil måtte ta hensyn til demokratikrav i befolkningen, i hvert fall i begynnelsen.

Av redaksjonen

© Kureren