See also: » 11.04.2014 - India: Verdens største valg er i gang » 10.04.2014 - Direktesendt mekling starter i Venezuela » 10.04.2014 - Opposisjonen vinner valget i Indonesia » 09.04.2014 - Frykt for radikalisering etter valget i Ungarn » 03.04.2014 - 4 av 10 velgere frykter valgfusk i Afghanistan » 02.04.2014 - KrF krever gratis prevensjon til alle under 25 » 17.02.2014 - "30.000 afrikanere venter på å storme spansk grense" » 02.09.2013 - Mot godår i tørkeutsatte Sahel (Vest-Afrika)

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Gruppebilde av de afrikanske statslederne under AU-møtet

© Union Africaine/Kureren

Kureren, 3. juli 2013 - Afrikanske statsledere roste seg selv for kontinentets fremgang i bekjempelsen av sult og fattigdom de siste årene. Men samtidig forpliktet de seg til videre fremgang og vedtok enstemmig at sulten i Afrika skal utryddes innen 2025. Målet er ikke urealistisk.

På et afrikansk toppmøte i Addis Ababa, Etiopia, i går ble det satt nye ambisiøse mål for å bekjempe fattigdom og sult på det enorme kontinentet. Det var enighet om flere konkrete tiltak for å nå det nye målet om å sette en sluttstrek for sulten på kontinentet innen 12 år, i 2025. Tiltakene er i stor grad en fortsettelse av politikken som har gitt høy økonomisk vekst og redusert fattigdom det siste tiåret.

Ifølge handlingsplanen for å utrydde sulten, skal det i enda sterkere grad satses på å fremme et bærekraftig og mer produktivts jordbruk i Afrika fremover, som vil sikre en større matvaresikkerhet. Her skal ikke-statlige aktører ha forrang, heter det i erklæringen.

Men i selve fattigdomsbekjempelsen skal staten derimot ta over en større rolle i fremtidens Afrika. Nå var tiden kommet for en utbygging av statlige sosiale tjenester og sikkerhetsnett. Dermed skal også andelen av budsjettmidlene øremerket fattigdomsbekjempelse økes i afrikanske land fremover.

Dette bryter i noen grad med en økonomisk politikk som nesten utelukkende har vært fokusert på økonomisk vekst i de siste 20 årene. Denne politikken, som også har vært fremmet av Pengefondet (IMF) og Verdensbanken, har i de siste årene produsert en eventyrlig økonomisk vekst i store deler av Afrika og ført med seg dannelsen av en gryende middelklasse i mange land. Men den har i for liten grad hjulpet massene ut av fattigdommen.

Møteleder Nkosazana Dlamini Zuma, som også er leder for Den afrikanske kommisjonen, fremholdt at kontinentet hadde gjort enorme fremskritt siden årtusenskiftet, og at det dermed hadde vært ført en politikk som virker.

Hva angår jordbrukspolitikken, var det ifølge Dlamini Zuma allerede 10 av 54 medlemsland i Den afrikanske unionen (AU) som hadde nådd AU-målet om å bruke minst 10 prosent av offentlige investeringer på utvikling av den viktige sektoren. Det var også ti land som allerede hadde nådd målet om minst 6 prosents vekst i den årlige jordbruksproduksjonen, blant dem tidligere kriseland som Etiopia, Senegal og Tanzania.

Med en økende matvareproduksjon og mer midler til å bekjempe fattigdommen, er det også flere afrikanske land som har gjort store fremskritt i å redusere antall sultrammede. Ifølge FNs tusenårsmål, skal antall sultrammende halveres fra 1990 til 2015 i alle land.

Dlamini Zuma siterer FN når han sier at 11 afrikanske land hadde oppnådd tusenårsmålet om reduksjon av sult, allerede flere år før 2015. Enkelte land har gjort en rask og effektiv innsats. Ghana, for eksempel, klarte til og med å redusere antall underernærte personer med over 75 prosent i perioden 1999 til 2004.

Men med økte budsjettmidler til sosiale sikkerhetsnett og fattigdomsbekjempelse har det hittil gått saktere. Brasils tidligere president, Luiz Inácio Lula da Silva, talte også på AU-møtet, og han la stor vekt på at den eneste måten å utrydde sulten innen 2025 var å bruke større budsjettmidler på sosiale tiltak rettet mot de fattigste.

"Disse menneskene som går sultne er som regel ikke organiserte," forklarte ekspresident Lula. "Dersom staten ikke tar spesielt vare på disse menneskene, vil budsjettene kun være rettet mot de organiserte sektorene i samfunnet. Derfor må myndighetene øremerke deler av budsjettet til de fattige. Dersom dette ikke gjøres, vil problemet med sulten ikke løses i dag, innen 2025 eller noensinne," understreket Lula.

Av redaksjonen

© Kureren