See also: » 19.12.2013 - Brasil kjøper jagerfly fra Sverige etter USA-spionasje » 25.09.2013 - Brasil utfordrer Google med ny, gratis e-post » 24.09.2013 - Brasil: "USA angriper global ytringsfrihet" » 19.09.2013 - Brasil planlegger Internett-uavhengighet fra USA » 09.09.2013 - Voldsomme sammenstøt etter nye protester i Brasil » 25.06.2013 - Brasils president tilbyr demonstrantene en folkeavstemning » 24.06.2013 - Dilma Rousseff klarer ikke å stoppe protestene i Brasil » 03.05.2013 - Brasil øker militærutgiftene med 480 prosent

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Protestmarsj i Avenida Rio Branco, sentralt i Rio de Janeiro

© Rafael Louzeiro/Kureren

Kureren, 19. juni 2013 - Den voksende stormakten Brasil overrasket en hel verden med massive opptøyer, som raskt spredte seg til minst 20 byer i landet og mobiliserer titusener frustrerte brasilianere. Men hvorfor protesterer brasilianerne når det går dem bedre enn noen gang før?

Den utløsende faktoren bak opptøyene var uten tvil økte billettpriser i den offentlige transporten. Prisen på en bussreise eller en t-banetur kan komme på opptil 10 kroner, avhengig av hvilken by i Brasil, noe befolkningen allerede ser på som ågerpriser. Trusselen om enda høyere priser var dermed dråpen som fikk begeret til å flyte over.

Universitetsstudenter, som brukte sosiale medier for å organisere seg, var de første til å mobilisere demonstrasjonene. Og det massive oppmøtet ble en overraskelse, både for vanlige borgere og for lokale myndigheter og politikerne. Ingen forventet protester av en slik størrelsesorden i et land som ikke har opplevd liknende opptøyer siden 1992. Det var året da studentbevegelsen, som kalte seg "Caras pintadas" (de malte ansiktene), tok til gatene, og etter dagelange protester måtte president Fernando Collor de Melo si fra seg makten etter et mistillitsvotum.

Men motivene som har ført stadig flere brasilianere ut i gatene er svært forskjellige.

Et av dem er pengebruken på sportsarrangementer. Fra og med nå og frem til 2016 er Brasil arena for verdens viktigste sportslige eventer. Konfederasjonscupen, fotballverdensmesterskapet og De olympiske leker. Staten har investert enorme summer i stadioner, som i de fleste tilfeller har kostet mye mer enn opprinnelig budsjettert. Og det er særlig korrupsjonen som har drevet prisene i været. Bare kostnadene ved å arrangere fotball-VM har allerede krøpet over 75 milliarder kroner, og fortsatt er det mye ugjort.

Et eksempel er stadionet Maracanã, som ekstra hadde blitt satt godt i stand til organiseringen av De panamerikanske lekene i 2008. Med henblikk på fotball-VM, bevilget regjeringen i Brasilia ytterligere 2,8 milliarder kroner for å rive ned oppussingsarbeidene som ble gjort i 2008, og for å gjenoppbygge Maracanã enda en gang. Det nye stadionet blir uten tvil helt spektakulært, på høyeste internasjonale nivå, men det er mange som spør seg om gjenoppussingen virkelig var nødvendig.

Også den generelle økningen i levekostnadene er en nøkkelkomponent i misnøyen som nærer demonstrasjonene. Selv om inflasjonen i Brasil har holdt seg relativt lavt i de siste årene, på mellom 5 og 7 prosent, så har prisene på produktene i den typiske handlekurven for folk flest steget mye raskere. Bare i løpet av det siste året, har prisen på slike basisprodukter for husholdningene steget med 22 prosent, som er det høyeste på et tiår. Men samtidig steg lønningene med kun 9 prosent, slik at levekostnadene for mange nå stiger raskere enn inntektene.

Protestene var fra begynnelsen av apolitiske, og var verken for eller imot president Dilma Rousseff, eller for noe annet politisk parti. Kravene hadde en mer generell karakter. Dagsavisen 'Folha de São Paulo' hadde en dekkende overskrift på forsiden som beskriver situasjonen: "Tusener går i gatene mot alt."

Bevegelsen er altså mer et sosialt fenomen enn et politisk fenomen, og den finner først og fremst tilløp i de aller største byene. Den baserer seg på en generell følelse av vemmelse over organiseringen av de offentlige tjenestene, som allment anses som lite effektiv, gjennomkorrupt og på ingen måte innrettet for å møte borgernes behov. Og ettersom skattetrykket i Brasil begynner å bli høyt, føles det offentlige tjenestetilbudet heller som noe som senker den urbane levestandarden fremfor å heve den.

Midt i overraskelsen over protestene har de mest fremtredende politikerne i landet vært svært forsiktige med å uttale seg, kanskje fordi de rett og slett ikke har gode svar på de store spørsmålene folket stiller.

President Rousseff har uttalt at hun er "stolt" over demonstrantene og at alle krav som reises krever å bli hørt. Hennes egen fortid som ung politisk aktivist og demonstrant forklarer trolig hennes høye toleransenivå overfor den nye studentbevegelsen. Men gode svar kan hun heller ikke tilby så langt.

Noen har prøvd å sammenlikne protestbevegelsen i Brasil med den arabiske våren. Men denne analogien fører ingensteds hen. Mens demonstrantene i Midtøsten og Nord-Afrika hadde et klart ønske om å bli kvitt sine autoritære makthavere, er protestene i Brasil ingen klar utfordring mot det politiske systemet i landet. Det er ingen krav om at president Rousseff skal gå av. Derimot kreves det en bedre forvaltning av landets ressurser.

Men det er fortsatt ingen som kan fastslå hva denne bevegelsen vil føre med seg. Dette er et tegn på at det brasilianske samfunnet begynner å bli mer komplekst og modent.

Av Santiago Pérez, i Rio de Janeiro

© Kureren