See also: » 11.04.2014 - India: Verdens største valg er i gang » 10.04.2014 - Direktesendt mekling starter i Venezuela » 10.04.2014 - Opposisjonen vinner valget i Indonesia » 09.04.2014 - Frykt for radikalisering etter valget i Ungarn » 17.01.2014 - Titalls sårede i Vest-Sahara etter marokkanske angrep » 10.12.2013 - EU får "tyvfiske" utenfor okkuperte Vest-Sahara » 13.05.2013 - Vest-Sahara truer Marokko med krig » 06.03.2013 - Marokko nekter EU-delegasjon innreise

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Frankrikes president François Hollande møtte Marokkos kong Muhammed V under et besøk i Rabat tidligere i april

© Présidence française/Kureren

Kureren, 24. april 2013 - USA har gitt opp kravet om at FN-stykene i det marokkanskokkuperte Vest-Sahara også skal overvåke menneskerettssituasjonen etter at krefter i Marokko truet med å nedgradere forholdet til Washington.

I morgen skal FNs sikkerhetsråd vedta et fornyet mandat for de fredsbevarende styrkene i Vest-Sahara, MINURSO. Og USAs nye utenriksminister John Kerry overrasket de fleste da hans FN-ambassadør, Susan Rice, 9. april meldte at amerikanerne nå ønsket at MINURSO for første gang også skal få mandat til å overvåke menneskerettssituasjonen i det okkuperte territoriet og i de saharawiske flyktningleirene.

Den amerikanske helomvendingen kom etter at Kennedysenteret for menneskeretter sent i fjor offentliggjorde en sterkt kritisk rapport om grove menneskerettsbrudd mot saharawiene fra marokkanske myndigheter. Rapporten beskrev blant annet tortur, og den bidro til at Kerry, som var kjent for å ha et mer kritisk blikk på den marokkanske okkupasjonen enn forgjengeren Hillary Clinton, skiftet mening.

Den overraskende annonseringen satte i gang febrilsk møtevirksomhet i Marokko, der kongen konsulterte med alle partiene for å finne en måte å hindre at FN skulle overvåke det okkuperte området mer grundig. Ifølge 'afrol News', ble møtet enig om en tredelt handlingsplan: Økt lobbyvirksomhet i Washington og i Europa, stimulere til en grasrotaksjon mot FN-planen i Marokko, og en krassere tone overfor USA, Marokkos viktigste allierte ved siden av Frankrike.

Et av de første skrittene for å vise hvor alvorlig Marokko så på situasjonen var avlysningen av den årlige felles militærøvelsen med USA på svært kort varsel. Øvelsen "African Lion" skulle avholdes i nærheten av Agadir fra 17. til 27. april og ble utsatt til ubestemt tid, selv om amerikanerne allerede hadde fraktet over 1000 soldater til landet.

Den politisk koordinerte "grasrotaksjonen" demonstrerte også den marokkanske irritasjonen over USAs helomvending. Tusenvis av marokkanere viste sin avsky gjennom aksjoner på sosiale medier, med opprop om en folkemarsj mot "marokkansk Sahara" og med alt fra skuffede til hatske meldinger om USAs politikk. Særlig Facebook-siden til USAs ambassade i Rabat ble druknet med aggressive meldinger.

Dette ble koordinert med stadig mer radikale meldinger fra 'Morocco News Board', et statlig sponset marokkansk lobby-"medium" i Washington. "Mediet" hevdet å ha kilder som bekreftet at sentrale politikere i Marokko "nå forlanger at regjeringen fullstendig revurderer sin eldgamle vennligsinnede USA-politikk ved å invitere den kinesiske og russiske marinen til felles militærøvelser i marokkanske territorialvann ved Gibraltarstredet."

Mer diplomatiske marokkanske lobbyister i Washington minnet amerikanske lovgivere om det lange og dype forholdet mellom de to landene og gjentok standardargumentene fra Rabat om at det var blitt gjort enorme fremskritt angående menneskeretter. Saharawienes politiske organ POLISARIO, derimot, ble igjen kalt "en tidligere kommunistbevegelse" som fremfor alt støttes "av Amerikas fiender" som Cuba og Venezuela.

Samtidig, i Paris og Madrid, prøvde marokkanerne å vinne Frankrike og Spania for sitt synspunkt. Som vanlig ga Frankrike sin støtte, men president François Hollande ville ikke love å legge ned veto mot resolusjonsteksten i Sikkerhetsrådet. Spania, som er svekket av den økonomiske krisen, lovte denne gang også sin støtte til marokkanerne.

Og da USAs FN-ambassadør Susan Rice i dag presenterte en forandret tekst i det amerikanske utkastet til et fornyet MINURSO-mandat, feiret den marokkanske regjeringen dette som en "stor" diplomatisk seier. Det nye utkastet krever nemlig kun at menneskerettssituasjonen i Vest-Sahara må "bedres", ikke at den skal overvåkes av MINURSO, og den vil trolig vedtas slik av Sikkerhetsrådet i morgen.

En dyrekjøpt seier?
Men kommentatorer hevder at denne "seieren" kan ha kommet til en svært høy pris. Washington har fått øynene opp for menneskerettssituasjonen i Vest-Sahara og vil trolig legge frem det samme kravet neste år dersom situasjonen ikke bedrer seg. Svært mange land, blant dem Norge, presser nå på for at MINURSO skal få et bredere mandat.

Samtidig er det som har blitt kalt en "marokkansk overreaksjon" blitt lagt merke til i Washington. Og USA er raskt i ferd med å utvikle relasjonene til Marokkos erkefiende og nabo, Algerie. De udiplomatiske tonene fra Rabat kan dermed føre til sterkere mellom USA og Algerie.

Og også blant saharawiene ble den antatte marokkanske "seieren" tatt i mot med største ro. POLISARIOs representant i FN, Ahmed Bukhari, konkluderte i dag at den viktigste læren fra affæren var at USA nå generelt var "støttende i kampen for frihet til befolkningen i det okkuperte Vest-Sahara." Bukhari sa seg trygg på at USAs forsøk hadde "kastet nytt lys på" menneskerettssituasjonen i Vest-Sahara "som ikke vil slukke" med det første.

Av redaksjonen

© Kureren