See also: » 17.04.2015 - "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" » 11.04.2015 - Rekordvekst i turisme til Portugal » 09.04.2015 - Qatar investerer 65 milliarder i turismeboom » 07.04.2015 - Billige flyturer skal redde Russlands reiseliv » 01.04.2014 - Japan stanser hvalfangsten etter dom i FN-domstol » 11.03.2014 - Japan vil satse på atomkraft tre år etter Fukushima » 26.06.2013 - Internasjonal rettssak mot Japans hvalfangst starter » 23.04.2013 - OECD krever økonomiske reformer i Japan

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Kureren, 2. april 2013 - Japan har hittil levd godt med en eksepsjonelt høy statsgjeld, men nå advarer den nye sentralbanksjefen om at gjelden ikke lenger er bærekraftig. Haruhiko Kuroda oppfordret regjeringen om å finne andre måter for å gjenopplive økonomien.

Det er ingen hemmelighet at Japan har en mye større statsgjeld enn kriseland som Hellas og Irland, men hittil har japanerne og finansmarkedene ansett gjelden, som i år vil nå 245 prosent av BNP, som bærekraftig. Kort sagt har den japanske sentralbanken i årevis trykt yen for å hjelpe regjeringen med å blåse liv i en gjenstridig konjunktur.

De enorme mengdene statsobligasjoner er stort sett blitt kjøpt opp av japanere, som har få andre trygge adresser for sparepengene sine. Og siden den japanske statsgjelden eies av landets innbyggere, anser de fleste den som bærekraftig.

Men Kuroda, den nye sentralbanksjefen, er ikke enig, og ønsker ikke å fortsette kursen med å trykke penger i stort omfang for å finansiere regjeringens konjunkturpakker. Kuroda annonserte sin motstand mot den aktuelle pengepolitikken denne helgen i en parlamentarisk komité, der han advarte om at landets underskudd ikke er bærekraftig.

Han fortalte de folkevalgte at skattetiltakene som er blitt satt i gang de siste månedene kunne bidra noe til å redusere underskuddet, men de vil ikke være nok til å stabilisere den offentlige gjelden til akseptable nivåer på mellomlang og lang sikt, hevdet Kuroda.

Japan er det industrilandet i verden med aller høyest budsjettunderskudd, og slik har det vært i lang tid. Og statens bruttogjeld ville overstige 245 prosent av BNP i løpet av året, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).

Dette kunne ikke fortsette i lengre tid, insisterte Kuroda i talen sin. I snar fremtid måtte den japanske statsgjelden slutte å vokse og være så "unormalt høy". I følge sentralbanksjefen vil det ellers snart komme et punkt der investorene mister tilliten til statsfinansene, noe som vil ha en svært negativ innvirkning på den nasjonale økonomien.

Kuroda tiltrådte stillingen som leder for Japans Bank for et par uker siden, og ifølge kilder i banken, har han forpliktet seg til å føre en aggressiv pengepolitikk. Målet er å endelig reaktivere konjunkturen i landet og få inflasjonen opp på 2 prosent ved å pumpe store summer kontanter inn i markedet. Banken skal ikke sky noen midler, selv ikke kjøp av eiendommer, og vurderer til og med å kjøpe opp statsgjeld fra japanske husholdninger på egenhånd.

På tross av den ene konjunkturpakken etter den andre fra den japanske regjeringen, og på tross av en stadig mer aggressiv pengepolitikk fra sentralbanken, har det fortsatt ikke lyktes Japan å gjenopplive den innenlandske etterspørselen.

Ifølge nye tall for februar i år, presentert av den japanske statskringkasteren 'NHK', falt omsetningen i detaljhandelen igjen med 2,3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Den negative trenden overgår tidligere forventninger, som tilsvarte en negativ vekst på 1,2 prosent. Dette blir regnet som en av de viktigste indikatorene på om regjeringen og sentralbanken lykkes i sitt arbeid med å få fart på konjunkturen.

Den japanske økonomien har gått gjennom "et tapt tiår" med konstant deflasjon som det har vist seg nesten umulig å komme ut av. Regjeringen og sentralbanken er enige om at målet er å stimulere forbruket og oppnå en moderat prisvekst. Men med en deflasjon som har bitt seg fast, er forbrukerne trygge på at de produktene de ønsker seg vil synke i pris og at det er like greit å utsette kjøpet.

Imens plasserer de sparepengene sine i trygge statsobligasjoner med en akseptabel avkastning.

Av redaksjonen

© Kureren