Seychellene |
 |
Flyfoto av Silhouette med Hilton-komplekset i forgrunnen og bygda La Passe og fergeterminalen i bakgrunnen |
| © Hilton/Kureren |
I dag er den paradisaktige øya Silhouette mest kjent som et lite men eksotisk og luksuriøst reisemål. I 2011 tok Hilton-kjeden over driften av det viktigste hotellet på øya, tidligere kjent som Labriz, og har gjort dette om til flaggskipet til kjeden på Seychellene.
Turistkomplekset er virkelig imponerende. Det er bygd inn i landskapet mellom en hvit sandstrand, palmeskoger og granittklipper. Med 111 rom fordelt på bungalower og småvillaer og en majestetisk "presidentvilla" tynt spredd over 1,8 kilometer av naturlandskapet, forbauses de besøkende av å finne fem restauranter, et enormt svømmebasseng, en spa, et dykkersenter og andre tjenester godt gjemt inne i landskapet. Elegansen er fullstendig og alt er smakfullt gjort.
Men Sanjay Nair, markeds- og salgssjef i Hilton Seychelles, har ikke noe problem med å innrømme at selv dette store komplekset allerede har tapt kampen mot naturen. "Det er naturen som har kontrollen, selv på det lille området som hotellet okkuperer," sier han til Kureren, med henvisning til at så å si hele øya utenfor hotellpremissene er en nasjonalpark. Det gjelder også korallrevene og sjøområdene rundt øya og utenfor hotellet.
Det er naturens egne grenser og miljøvernhensyn, som forvaltes strengt av myndighetene på Seychellene, som definerer hvordan dette topp moderne komplekset kan drives. "Dersom det er en havskilpadde på stranden, er vi nødt til å gi den førsteprioriteten," sier Nair. Verken båter eller vannskutere tillates på hotellstranden for å beskytte revet. Også søppelhåndteringen er strengt regulert, og hotellet prøver å dyrke sine egne grønnsaker for å begrense det miljø- og klimamessige fotavtrykket.
Et middelaldrende par fra Köln i Tyskland, på sitt a
 |
Strandvillaer på Hilton-Labriz Silhouette, delvis skjult bak vegetasjonen |
| © Rainer Chr Hennig/afrol News/Kureren |
Men selv om hotelledelsen innrømmer at naturen allerede har vunnet før de fikk komme i gang, så kan det likevel være at luksuskomplekset har funnet nøkkelen til å overleve i dette innbydende men fiendtlige miljøet. Det er kanskje nettopp økoturisme som kan vise seg å være måten en varig bosetning på Silhouette kan opprettholdes.
Spahotellet på øya er allerede en kommersiell suksess med svært høye overnattingsrater, ifølge Nair. Men hotellet er langt fra det første forsøket på forretningsdrift på Silhouette som i utgangspunktet gikk svært bra. Så det er ingen overlevelsesgarantier.
Fra sjørøvere til rike plantasjeeiere
De første som prøvde å bite seg fast på frodige Silhouette var sjørøvere på 1700-tallet. Men disse røffe okkupantene klarte aldri å etablere en permanent bosetning på øya. Ifølge mytene gikk det meste galt for piratene, og korsaren Jean-François Hodoul skal ha blitt tvunget til å forlate Silhouette i all hast og ha etterlatt en stor skatt på øya. Opp gjennom århundrene har den ene ekspedisjonen etter den andre prøvd å finne skatten, men uten hell.
Den første gylne tidsalderen på Silhouette kom tidlig på 1800-tallet. Da tok den franskmauritiske familien Dauban hele øya i besittelse og gjorden den til hovedkvarter til sitt forretningsimperium. Dauban-familien tok med seg et stort antall landarbeidere og etablerte plantasjer på store deler av øya. Der ble det først og fremst dyrket krydder, som på den tiden oppnådde svært høye priser på verdensmarkedet og ga familien enorme inntekter.
Dette dannet igjen grunnlaget for et stort handelsimperium med stor innflytelse i hele Det indiske hav. Dauban-familien selv levde i stor l
 |
Man finner ruiner etter forlatte småbruk mange steder i skogen på Silhouette |
| © Rainer Chr Hennig/afrol News/Kureren |
Men med tiden gikk det nedover med Dauban-slekten, som til sist måtte selge siste rest av eiendommene sine på Silhouette i 1960. Og etter hvert som forretningene gikk dårlig, svant også befolkningen på øya, som begynte å konsentrere seg i bygda La Passe. I dag kan man finne rester etter gamle småbruk og stier fra plantasjeepoken på hele øya, som naturen sakte men sikkert tar tilbake. Men stiene gir fortsatt gode turmuligheter på Silhouette.
Nye forsøk på kolonisering
Ifølge øyas regjeringsoppnevnte overhode, Gilbert Esparon, er det bare en håndfull av Silhouettes nåværende innbyggere som kan spore opphavet sitt tilbake til øyas første gylne æra. De fleste er innflyttere fra naboøya Mahé som kom da øyas nye eiere på 1960-tallet prøvde å etablere nye plantasjer, først og fremst fruktdyrkning, og rekrutterte landarbeidere i stor stil.
Men også de nye plantasjene klarte seg dårlig, ifølge Esparon. Allerede i 1963 måtte eierne selge øya til en gruppe franske investorer, som håpte å etablere nye plantasjer og andre forretningsformer på Silhouette. Men også dette forsøket feilet, denne gang i løpet av få måneder.
På den tiden - Seychellene hadde blitt uavhengig av Storbritannia i 1976 - kjøpte den sosialistiske regjeringen på øystaten Silhouette fra de franske investorene og nasjonaliserte den. Man etablerte det statseide Island Development Company (IDC), som i praksis også tok over som allmektig myndighet på Silhouette. IDC har fortsatt kontrollen på øya, og Esparon selv er utnevn som øyforvalter av statsbedriften.
Det statlige selskapet har også fått i oppdrag å bedre de sosiale og økonomiske forholdene på den til da svært fattigslige øya. Samtidig skulle IDC skape en avkastende plantasjeøkonomi på Silhouette. Man la vekt på produksjon av frukt og grønnsaker, og det ble bygd en større hønsegård der Hiltons hotellkompleks står i dag.
 |
Gilbert Esparon er øyforvalteren på Silhouette |
| © Rainer Chr Hennig/afrol News/Kureren |
Men IDC drev ikke godt og skiftet med ett hele forretningskonseptet. På 1990-tallet hadde turismen allerede i to tiår vært den viktigste næringen på Seychellene, og nå tillot myndighetene endelig at hotellet Silhouette Island Lodge ble bygd på stedet der hønsegården sto. Deler av øya ble vernet, og det ble satt i gang tiltak for å beskytte det unike naturmiljøet på Silhouette. Mange av landarbeiderne ble rekruttert til miljøvernarbeidet, også styrt av IDC, og mer og mer jordbruksland ble gitt opp.
Dermed begynte naturen å gjenerobre så å si hele øya.
I 1997 tok den frivillige organisasjonen Nature Protection Trust of Seychelles over naturnvernarbeidet på Silhouette og begynte blant annet med oppdrett av to arter av kjempeskilpadder som man tidligere trodde var blitt utryddet. Skilpaddene ble raskt en attraksjon i seg selv, og de kan enkelt besøkes av turistene. Prosjektleder Ron Gerlach forteller besøkende entusiastisk om både programmet og de sære landskilpaddene.
Gerlach sier til Kureren at det virkelige naturvernarbeidet på øya startet opp fra null i 1997. Flere arter er blitt reddet fra nær-utryddelse, blant dem en frihalet flaggermus, to arter kjempeskilpadder og den kjente palmearten coco-de-mer. Arbeidet ble i 2010 kronet med at 93 prosent av Silhouette ble gjort til nasjonalpark.
Men Gerlach selv er ikke i humør til å feire gamle seire. Øyselskapet IDC har nemlig besluttet å forvise den kritiske organisasjonen hans fra Silhouette, og dermed avsluttes nok et prosjekt på øya som i utgangspunktet hadde en suksessfull begynnelse.
Samtidig hadde også det første statshotellet på øya begynt å miste inntektsgrunnlaget. Og i 2005 tok en investor fra Maldivene over den forlatte eiendommen og begynte å bygge opp et luksuskompleks på stedet.
Labriz Hotel åpnet dørene tidlig i 2007 og ble en suksess over natten. Og det eksotiske hotellet fikk raskt et såpass godt rykte at den amerikanske hotellgiganten Hilton kjøpte seg inn - ryktene sier at det var snakk om store summer - og overtok driften. Og for første gang siden Dauban
 |
Ron Gerlach og en endemisk kjempeskilpadde på Silhouette |
| © Rainer Chr Hennig/afrol News/Kureren |
På 2010-tallet er Silhouette dermed blitt en øy som er totalt dominert av frodige skoger, og der de tidligere åkrene er gjenerobret av naturen. Kokospalmeskogene dominerer områdene ved kysten, mens en regnskogaktig vegetasjon med stort artsmangfold kryper oppover de bratte fjellene.
Bygd med slaraffenliv
Bare området rundt bygda La Passe er utenfor nasjonalparken. Her står det meste av bygdefolket nå på lønningslista til IDC, og levestandarden skal ifølge Esparon være betydelig høyere enn ellers på Seychellene. "IDC gir alle innbyggerne gratis bolig, gratis strøm og gratis vann," forklarer Esparon, som legger til at alle i landsbyen, unntatt barna og pensjonistene, har lønnet arbeid.
De fleste i landsbyen er ansatt som "forvaltere" av nasjonalparken, men noen få jobber også opp mot hotellet. I La Passe er det tolv barn i skolealder og ti lærere. Og i den eneste andre bosetningen på Silhouette, i isolerte Grand Barbe, bor det tre personer som har fått hyre som oppassere for noen statseide villaer, selvsagt med lønn fra IDC.
Esperaon vil ikke si seg enig når han blir spurt om bygdefolket blir gitt oppdiktede stillinger for å holde arbeidsledigheten på et kunstig lavt nivå. Men han innrømmer at det er "få insentiver for å jobbe" siden alt likevel blir levert fra IDC, og folk står fritt til å dyrke en grønnsakshage og fiske til eget konsum.
Bygdefolket var ikke lystne på å snakke med en journalist om livet i La Passe. Men en mann, som ikke ville oppgi navnet sitt, sa at folk fryktet å bli kastet ut fra øyparadiset av statsselskapet IDC, som utøver nærmest total makt på Silhouette, dersom de klaget i media. Noe lignende hadde nylig skjedd, sa han, og la til at det samme var i ferd med å skje med miljøverneren Gerlach. Og andre øyer på Seychellene, der IDC har makten, har blitt helt avfolket for å gi plass til naturparker og hoteller.
Men levestandarden i La Passe er utvilsomt oppløftende og livet er både behagelig og bedagelig. Tidene med hardt arbeid på plan
 |
Stranden rett utenfor rommene på hotellet Belle Tortue lodge |
| © Rainer Chr Hennig/afrol News/Kureren |
La Passe ligger like ved fergekaien, der Hilton-hotellet har en monopolstilling, og ved siden av det gamle herrehuset til Dauban-familien. Herfra er det små el-drevne kjøretøy som tar besøkende gjennom bygda og til hotellkomplekset. I motsatt retning, rett ved ferskvannslagunen, ligger kjempeskilpaddefarmen, og deretter slutter den eneste veien på Silhouette ved Daubans mausoleum og de forlatte plantasjene.
Og på tross av alle de negative vartegnene og endeløse historiene om mislykkede prosjekter på Silhouette, åpnet noen vågale franske investorer et lite hotell i 2011, rett ved en av de mest idylliske strendene på øya. Med tre villaer og ni rom, håper daglig leder Cedric Lazarus og hans assistent Katarina Lalikova at de skal friste turistene med "personlig service" og fransk cuisine laget av lokale produkter.
Lalikove sier at det tok årevis å få etablert luksushotellet Belle Tortue lodge ved denne paradisbukta, med de beste balkongutsiktene på hele øya. Nå skal de i gang med havfiske med stang og andre aktiviteter i det tropiske farvannet utenfor øya, og de håper at de kan slå kapital av den nye populariteten Silhouette begynner å få blant internasjonale reisende.
Og også ved Belle Tortue, som er noe rimeligere enn Hilton, er det naturen som er hovedattraksjonen, og naturen kryper innover den lille tomten.
Så dette er kanskje nøkkelen for å erobre Silhouette: Ikke å prøve å temme naturen på øya men å la den ta kontroll, akkurat som den nye generasjonen besøkende setter pris på. Og kanskje har jo bærekraften hele tiden vært det grunnleggende kravet fra den gjenstridige øya for at den skal spille på lag med bosetterne?
Det praktiske
Å reise til Silhouette:
Alle reiser til Silhouette har utgangspunkt i Seychellenes hovedøy Mahé. Hilton opererer en liten ferge to ganger om dagen fra Bel Ombre (på Mahé) med uregelmessige rutetider. Prisen er 1000 rupee, noe som inkluderer bruken av
 |
Et nygiftet par tar bilder på stranden ved Hilton på Silhouette. Seychellene er et stort reisemål for par på bryllupsreiser |
| © Rainer Chr Hennig/afrol News/Kureren |
Overnatting:
Det finnes bare to opsjoner på øya; Hilton Labriz Resort and Spa og Belle Tortue lodge. Begge tenderer til å være fulle i høysesongen, så man rådes til å bestille i god tid i forveien. De rimeligste villaene på Hilton koster mellom 2500 og 6000 kroner natten, men de fleste er dyrere. Se www.seychelleslabriz.hilton.com for mer informasjon og for booking. Rom og villaer på Belle Tortue koster mellom 3500 og 7000 kroner natten. Se www.labelletortue.com. Hiltons kompleks har definitivt mer fasiliteter og aktiviteter med utrolig flotte rom i en arkitektonisk perle. Belle Tortue kan tilby en mer personlig og persontilpasset servise og har, om mulig, enda vakrere omgivelser.
Uteliv:
Utelivet begrenser seg til de to hotellene. Belle Tortue serverer klassisk fransk kokekunst basert på lokale produkter. På Hilton er det fire spesialiserte restauranter (japansk, italiensk, asiatisk og kreolsk) i tillegg til en vanlig restaurant med internasjonalt kjøkken og en pizzeria. Begge hotellene har barer, og Hilton kan by på livemusikk og underholdning flere kvelder i uken.
Aktiviteter:
Det er gode muligheter for å snorkle langs kysten, og Silhouette har et av de beste korallrevene ble de indre øyene i Seychellene. På Hilton kan også PADI-dykking organiseres. Komplekset tilbyr guider for kortere eller lengre fotturer inn i skogene og langs kysten. Begge hotellene tilbyr havfiske med stang. På Hilton har man i tillegg en spa, massasjetjenester, et treningssenter, badstu og andre "Wellness"-tilbud. Men den viktigste aktiviteten blant de reisende på Silhouette er uten tvil solbading, svømming og gourmetmat - avslapping i et vidunderlig miljø, rett og slett.
Les mer om det kreative kjøkkenet på Seychellene i denne Kureren-reportasjen.
Av redaksjonen
© Kureren
| Tweet |
Utskriftsversjon |
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.