Georgia |
 |
I Kotekhiområdet i Kakhetiprovinsen tråkkes vinen på tradisjonelt vis |
| © Kureren/Hvino/Rexfarucao |
Og med tiden vil Georgia utvilsomt bli et viktig reisemål, med sine overveldende natur-, kultur- og gastronomiske opplevelser. Der kommer også vinnasjonen Georgia inn i bildet.
Kakheti (også skrevet Kachetia) er det viktigste området for vindyrking i Georgia. Denne historisk viktige provinsen ligger helt øst i landet, med fruktbare grønne daler opp mot tindene i Kaukasus, ispedd et stort antall middelalderklostre og -borger. Her holdt de vindyrkende georgierne stand mot persere, arabere, mongoler og tyrkere gjennom årtusnene. Vinen, sammen med den georgisk ortodokse kirken, ble her utviklet til de fremste georgiske nasjonalsymbolene.
Spor av vinproduksjon i området mellom Georgia og Iran er over 7.000 år gamle. Her, hvor fortsatt den ville druen Vitis vinifera gror i naturen, ble druesaften lagret i leiramforaer, og gjæringen kom trolig i stand ved en tilfeldighet.
Siden den tid har vindyrkingen i Kaukasus fulgt den samme teknikken - i motsetning til "den franske" teknikken. Den gjærede druesaften tappes i leirkar eller -amforaer som graves ned for modning i minst 6 måneder, ofte i mange år. Resultatet er en eiendommelig, ofte noe bitter, smak av tanniner. Aromaspekteret er utvidet i forhold til de vinene vi kjenner fra vesteuropeisk tradisjon.
I Kakheti er denne leiramforateknikken fortsatt den dominerende, slik den er det i de mindre vindistriktene lenger vest i Georgia. Noen større vinhus som produserer for eksportmarkedet har begynt med "den franske" teknikken, men reiser du rundt i Kakhetiprovinsen, får du bare servert vin lagd på den 7000 år gamle måten. Til og med vinglassene viser seg å være leirskåler.
Druesorter du aldri har hørt om
Det er ikke bare teknikken som gjør georgisk vin spesiell. Druesortene er helt unike. Riktignok har vestlige sorter som Chardonnay, Riesling, Cabernet Sauvignon og Pinot Noir begynt å gjøre inn
 |
En vingård ved foten av Kaukasus i Kakhetiprovinsen i Georgia |
| © Reg. Kakheti/Kureren |
Heldigvis. For Georgia har en enorm kulturskatt å ta vare på. Det er kartlagt over 500 ulike druesorter i landet, og de fleste av dem finnes kun her. Myndighetene i Tbilisi har kun godkjent 38 av disse for kommersiell vindyrking, men det betyr ikke at de andre sortene ikke brukes til privat vinproduksjon rundt om på gårder og bruk i Georgia.
En vinreise i Georgia er derfor en uendelig oppdagelsesreise.
Den åpenbare førstereisen går opp i fjelldalene i Kakheti. Kakhetiprovinsen er, ved siden av hovedstaden, et av de få stedene i Georgia som har en noenlunde utbygd turismeinfrastruktur. Det betyr at, her finner du et greit veinett, hoteller, spisesteder, turstier og restaurerte gamle slott og kirker. Kakheti er rett og slett myndighetenes satsningsområde hva angår turisme.
Og vinsmaking er et av elementene som skal lokke - og allerede lokker - reisende til Kakheti. På større vingårder i regionen er det tilrettelagt for vinsmaking på produksjonsstedet, og hos de større, mer industrielle produsentene er det egne saler og haller som tar imot vininteresserte besøkende. Utvalget er stort.
Det første som slår en - bortsett fra det uleselige georgiske alfabetet som dominerer etikettene - er de mange eksotiske vinsortene som frembys. Både grønne og blå druer har fremmedartede navn.
Den som først hiver seg på rødvinen kan ikke unngå saperavidruen, som orignalt kommer fra Alasanidalen her i Kakheti. Dette er en av markedets mest fargestoffrike blå druer, med mye sødme og smak. Den hardføre og sent modnende vinsorten er den mest dyrkede i Georgia, og har etter hvert også blitt en av de mest dyrkede i vinlandene i tidligere Sovjet og Romania.
Saperavidruen er opprinnelsen til noen av Georgias aller beste kvalitetsrødviner og tåler å lagres i 30-50 år. Blant de mest kjente og kjære rødvinene av saperavi fra Kakheti er Kindzmarauli, en halvtørr, fyldig vin som er så populær i Russland at det omsettes store mengder forfalskninger av den. Andre kjente saperaviklassikere som også eksporteres er Akhasheni (halvsøt og lett), Mukuzani (tørr) og Saperavi (halvsøt).
Andre lokale blå druesorter inkluderer mujuretulidruen, som
 |
I Kakheti (Georgia) serveres vin i leirskåler, gjerne med lokal "fetaost" og brød |
| © Reg. Kakheti/Kureren |
Hvite viner er imidlertid like spennende og varierte i Georgia. Her er det rkatsitelidruen som er den viktigste sorten. Rkatsiteli regnes som en av verdens eldste druearter og har sin opprinnelse i Georgia. Den er nå en av de mest dyrkede og populære sortene i Øst-Europa. Flere gode søte til halvtørre viner lages av denne druen i Georgia, selv om de beste som regel er blandet opp med andre lokale hvitvinsorter.
Mtsvanedruen er den kommersielle hvitvinsorten georgierne selv oftest fremhever som selve kvalitetsdruen. Noen av landets beste fruktige, svært aromatiske hvitviner og dessertviner består kun av mtsvanedruen, som også brukes i musserende vin. De mest folkekjære hvitvinene i Georgia er oftest laget av en blanding av rkatsiteli- og mtsvanedruer, som for eksempel den tørre, gyllne men lette vinen Tsinandali, en av bestselgerne fra Kakhetiregionen.
Til gårds
Etter en relativt velorganisert reise til vindistriktene og de store produsentene i Kakheti, frister kanskje en tur til gårds, til de utallige små vinprodusentene og hjemmegjærerne? Det er her den store varieteten av Georgias 500 druesorter finnes, i et uendelig antall kombinasjoner og varianter. Kvalitet og rask side om side.
Kakhetiregionen har også mest å by på her, rett og slett siden det dyrkes vin overalt, og fordi Kakheti har noen av verdens beste lokaliteter for vindyrking. Geologien, topografien, klimaet og været er perfekt for varierte kvalitetsviner. Mild luft strømmer oppover dalene fra Svartehavet mens frosten siger ned fra Kaukasus, nedbøren er begrenset men fjellbunnen sprudler av naturlige kilder, og marken er næringsrik og variert, med store kalkforekomster.
Og siden vindyrking og -drikking er en essensiell del av georgisk kultur, er den allestedsnærværende. Når en fremmed kommer, skal det hentes vin. Og det er gjerne den beste, selvlagde vinen som kommer på bordet. Når det feires, står vinen, ved siden av det rikt varierte kjøkkenet, i sentrum. Hush
 |
Kindzmarauli er blant de mest populære vinene fra Georgia |
| © Visit Georgia/Kureren |
Vinen, som graves ned i leirkrukker, serveres da også tradisjonelt i leirkar, som på en underlig måte videre understreker den karakteristiske smaken til georgiske viner. Ved siden av blir det gjerne servert en lett "fetaost" og brød. Eller småretter i reneste tapasstil.
Selv om Kakhetiregionen er tyngdepunktet for vinproduksjonen i Georgia, dyrkes vin i hele landet. Særlig Imeretiregionen, sentralt plassert i landet ved sørhengene av Kaukasus, har mange perfekte vinlokaliteter. I Imereti lages også vinen på gamlemåten i leirkrukker, og her er det et stort utvalg av svært lokale druesorter. Men vindistriktene her er fortsatt mindre tilgjengelige og tilrettelagt for turisme.
Kartliregionen, som grenser til det urolige Sør-Ossetia, er det nye store vindistriktet i Georgia, hvor en større del av produksjonen er industriell. Her er det de vesteuropeiske druesortene som tas mest i bruk, produksjonen går etter "den franske" metoden, og målet er eksport. Ikke det mest spennende reisemålet, med andre ord.
Men for den som ønsker et spennende reisemål med noe vin attåt, er det kanskje kystområdene ved Svartehavet som frister mest. I vakre Adsjaria og Guria, med subtropisk klima, vakre strender, frodig natur og god stemning, er det nemlig søt- og hetvinene som dominerer, mellom plantasjene av tobakk, te og avokado. Og de lages stort sett til lokalt konsum og serveres gjerne gjester.
Eksportproblemer
Vinlandet Georgia har også tradisjonelt vært et stort vineksportland. Vineksporten skal allerede ha startet i antikken, med grekerne som kjøpere. Men storhetstiden var da Georgia var en sovjetrepublikk og georgisk vin var den mest etterspurte i hele Sovjetimperiet og Øst-Europa.
Etter selvstendigheten i 1991, og særlig etter krigen om Sør-Ossetia i 2008, har forholdet til Russland vært på frysepunktet. Russerne har i større eller mindre grad stengt handelen med Georgia. Dermed mistet Georgia sitt største marked for sitt viktigste eksportprodukt. Siden har regjeringen i Tbilisi strevd med å finne nye markeder.
I andre ekssovjetrepublikker, som Ukraina, Litauen og Hviterussland, strømmer fortsatt georgisk vin. I østeuropeiske land som Polen og Tsjekkia finnes fortsatt georgisk v
 |
Georgia har også en fantastisk kystlinje, her byen Batumi (Adsjaria) ved Svartehavet |
| © Visit Georgia/Kureren |
Men her har problemene stått i kø, ikke minst på grunn av EUs produksjons-, kvalitets- og kategoriseringsbestemmelser. Flere bistandsprosjekter har etablert nye institusjoner i Georgia, som skal lette kvalitetskontrollen og overprøve produksjonen. Faren er at georgisk vin mister noe av sin karakteristiske form og tusenårige tradisjon ettersom mer og mer av produksjonen strømlinjeformes.
På tross av problemene, begynner Vest-Europa og Amerika å bli et stadig viktigere marked for georgisk vin. Vinkjennere oppdager de eksotiske druesortene og produksjonsmetodene, og stadig flere nysgjerrige forbrukere i Europa prøver seg på de "nye" produktene. Generelt er georgisk vin heller ikke spesielt dyr.
Men det er selvsagt i selve Georgia at georgisk vin smaker best og at det beste utvalget finnes. Og før Georgia blir en stor turistnasjon, er det kanskje verdt å vurdere et besøk?
FAKTA: Kjøpe georgisk vin
I Norge er det vanskelig å få kjøpt georgisk vin. Et fåtall polutsalg fører til sjeldenhet to hvite viner. Vinmonopolet har ført Clos des Amandiers (fruktig, tørr) av rkatsitelidruen og Rkatsiteli Grand Cru Akhoebi (frisk, tørr), som har mtsvanedruen iblandet.
Systembolaget
Det svenske Systembolaget har derimot et større utvalg av georgiske viner, og i Sverige rapporteres det at "interessen for georgiske viner begynner å tilta i vinkretser." Systembolaget tilbyr både røde og hvite georgiske viner, der de fleste røde er av saperavidruen og de hvite av rkatsitelidruen. Kjente merker som Kindzmarauli, Mukuzani og Akhasheni er i sortimentet, men må forhåndsbestilles.
På kontinentet
Er du på ferie på kontinentet, eller enda bedre i Baltikum, vil du finne et mye større utvalg av georgiske viner, mange til svært lav pris. Større vesteuropeiske byer, særlig i Tyskland, har ofte georgiske spesialbutikker, men det sikreste stedet for et kjøp er russiske innvandrersjapper.
Jo lenger øst du kommer, jo større sannsynlighet er det for at georgiske viner er bredt representert i supermarkedet eller på restaurantmenyen. Men her øker også faren for forfalskninger - i Russland selges det mer falsk enn ekte georgisk vin.
Av redaksjonen
© Kureren
| Tweet |
Utskriftsversjon |
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.