 Vår iboende neandertaler: Forsker Svante Pääbo med en neandertalerskalle © Frank Vinken/MPG/KurerenForskere: Europeernes lyse hud er arv fra neandertalerne
Forsker Svante Pääbo fra Max-Planck-Instituttet for evolusjonær antropologi i Leipzig leder et team som nå offentliggjør de bemerkelsesverdige funnene fra sammenligningen av genomet til neandertalerne og de nålevende folkegruppene.
"Neandertalergener som har innvirkning på hud og hår kan ha hjulpet det moderne mennesket å tilpasse seg livsbetingelsene utenfor Afrika," spekulerer forskerne. For mens homo sapiens hadde tilbrakt all sin evolusjonære historie i tropiske Afrika, hadde neandertalerne allerede i minst 100.000 år overlevd under kalde og tøffe kår i istidens Europa. Dermed kan man anta at neandertalerne hadde et visst evolusjonært forsprang i å tilpasse seg livet i kaldere strøk. Men hvilke egenskaper arvet europeerne og asiatene fra neandertalerne som gjorde dem bedre tilpasset sitt nye miljø? Her spekuleres det i alt fra en tettere hårvekst og flere fettkjertler i huden, som begge beskytter bedre mot kulden, eller det kan rett og slett ha vært den lyse hudfargen, som gjorde det lettere for nordboerne å produsere vitamin D i månedene med lite sol. Hudfargeteorien er blant dem som fremheves som plausibel. Selv om dette ikke er entydig fastslått, antas det at neandertalerne var relativt lyse i huden. Og det er lite grunn til å anta at de første menneskene som forlot Afrika og begynte å kolonisere Europa og Asia var mindre mørke i huden enn de som ble igjen. Dermed kan en lys hud være den mest synlige arven europeere har fått fra neandertalerne, antyder forskerne. Studien viser imidlertid også til mindre synlige effekter fra de tidlige europeernes seksuelle omgang med den neandertalske "urbefolkningen". Den har blant annet gitt oss større risiko for enkelte arvelige sykdommer som var vanligere blant neandertalere, deriblant fle
Gjennombrudd i neandertalerforskningen Forskningen til Pääbo og hans kollegaer fra Harvard University i Boston (USA) baserer seg på den tidligere fullstendige kartleggingen av genomet til over 1000 mennesker fra alle verdensdeler og regioner, det såkalte "1000 Genome Project". Pääbo selv brukte genene fra 846 asiater og europeere, 88 afrikanere, samt én neandertaler. Prosjektet ble kun muliggjort av at Pääbo og Max-Planck-Instituttet i løpet av fjoråret for første gang klarte å kartlegge neandertalernes genom fullstendig. Dette igjen var mulig fordi et russisk forskerteam i 2010 gravde ut de overraskende godt bevarte levningene til en neandertalerkvinne, som døde i en hule sør i Sibir for 50.000 år siden. Ut fra et fragment av en tå, klarte forskerne å isolere fullverdig DNA, som de så kunne sekvensere og kartlegge. Dermed hadde man for første gang en fullstendig oversikt over et genom til en neandertaler, noe som allerede i desember førte til at Pääbo kunne fastslå at teoriene om at det moderne mennesket og neandertalerne hadde seksuell kontakt var riktige. Kartleggingen av neandertaler-DNA-et førte for øvrig til enda en større vitenskapelig oppdagelse, som ble publisert i desember. Den bekreftet nemlig at det samtidig med neandertalerne og homo sapiens må ha eksistert en tredje gruppe menneskearter, det såkalte Denisova-mennesket. Denisova-mennesket var beslektet med neandertalerne, og det skal ha bidratt med genmaterial til urbefolkningen i Oseania (blant annet Australia og Ny-Guinea). Neandertalerne og homo sapiens levde parallelt i Europa i flere tusen år. Forskerne antar at neandertalerne døde ut for om lag 28.000 år siden, og at de siste isolerte gruppene overlevde i Spania. Det er kun gjort fossile funn av neandertalere i Europa, Midtøsten og Sentral-Asia. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.