See also:
» 29.01.2014 - Forskere: Europeernes lyse hud er arv fra neandertalerne
» 27.01.2014 - Slik så europeere ut for 7.000 år siden
» 17.01.2014 - Ny forskning: "EØS-avtalen truer demokratiet"
» 12.12.2013 - Studie: "Midlertidige stillinger gir færre ansatte"
» 11.10.2013 - "Både bonde- og jegerkulturene er forfedre til dagens europeere"
» 04.09.2013 - Rapport: Hev pensjonsalderen eller øk innvandringen
» 23.08.2013 - Krydder har vært brukt i Europa i 8000 år
» 22.08.2013 - Tuberkulosen slår tilbake i Europa











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Detalj fra maleriet "Pesten" fra 1898 av Arnold Böcklin (Kunstmuseum Basel)
© GNU/Kureren
Viten - Europa

Pesten kom til Europa allerede på 500-tallet

Pestbakterien Yersinia pestis i et fluorescensmikroskop

© Magnus Manske/GNU/Kureren
Kureren, 13. mai 2013
- Forskerne som tidligere beviste at pestbakterien Yersinia pestis var ansvarlig for Svartedauden, har nå dokumentert at det samme viruset var ansvarlig for Den justianianske pesten på 500-tallet. Pestutbruddet satte endelig punktum for Senantikken.

Tyske forskere har nå bevist at det minst har vært tre bølger av utbrudd av den fryktede pestbakterien Yersinia pestis. Den skyldige basillen for det fortsatt pågående pestutbruddet ble identifisert av sveitseren Alexandre Émile Yersin i 1894. Den gamle teorien om at bakterien sto ansvarlig for Svartedauden og andre epidemiutbrudd til langt ut på 1600-tallet ble endelig bevist av et forskerteam rundt Barbara Bramanti fra Universitetet i Mainz i 2011.

Nå har palaeogenetikeren Bramanti, sammen med blant annet forskere fra Universitetet i Oslo, også presentert bevist for en tredje epidemibølge forårsaket av pestbakterien. Den justianianske pesten, som nådde Konstantinopel i 542 og slo til i bølger helt til år 770, kan nå for første gang entydig knyttes til Yersinia pestis.

For å knytte bakterien til Svartedauden, hadde internasjonale forskere i 2011 gravd opp skjeletter fra en gammel kirkegård i East Smithfield i London, som kun var i bruk under pandemiens høydepunkt, fra 1348 til 1350. Fra skjelettene kunne forskerne isolere genmaterialet til bakterier, som viste seg å være en variant av Yersinia pestis som liknet overraskende mye på den varianten som fortsatt eksisterer i de fleste verdensdeler unntatt Europa.

Forskerteamet rundt Bramanti bestemte seg for å bruke samme metode for å finne svar på det omstridte spørsmålet om hva som forårsaket Den justianianske pesten, som anslås å ha drept opp til 100 millioner mennesker i perioden 540-770. Genstudien av bakterien bak Svartedauden hadde nemlig svekket teorien om at den også var ansvarlig for pesten 800 år tidligere. Det var tvert imot indikatorer på at bakterien først hadde blitt til i Øst-Asia rundt år 1300.

Forskerne identifiserte en kirkegård i Aschheim i Bayern som god kandidat, da den kun hadde blitt brukt i svært tidlig middelalder. Igjen ble det tatt prøver av de gamle skjelettene, og det var mulig å identifisere bakterierester i dem. Genprøver fra bakteriene "bekreftet uten enhver tvil at Yersinia pestis faktisk var utløseren av denne første pandemien, i motsetning til det andre forskere nylig har hevdet," heter det i en pressemelding fra Universitetet i Mainz.

"Forskere fra forskjellige fagfelt har i lang tid diskutert intensivt om den egentlige forårsakende utløseren av tidligere pandemier," sier forskningsleder Bramanti. "Det var bare DNA-analyser av gamle skjelettrester av pestofre som kunne gi en endelig konklusj

Palaeogenetikeren Barbara Bramanti fra Universitetet i Mainz

© Universitetet i Mainz/Kureren
on i denne debatten," legger hun til.

Genprøvene fra de 1400 år gamle bakteriene kunne også fastslå at den gamle varianten er svært nær beslektet med moderne varianter av pestbakterien. DNA-profilen avslørte videre hvorfra pesten ble brakt til Middelhavsområdet og Europa. "Akkurat som for den andre og tredje pandemien, er det originale opphavet til denne pestbasillen i Asia," fant forskerne. Det har tidligere vært spekulert i at Afrika sør for Sahara var opphavet til epidemien, men dette tilbakeviser altså Bramanti.

Men nyoppdagelsen reiser like mange spørsmål som den gir svar. "Det er fortsatt tvilsomt om det bare var én variant [av bakterien] i tidsalderen til den bysantinske keiseren Justinian, eller om det var flere varianter som ble spredd i hele Europa, slik det var under Svartedauden," sier Bramanti. Den tyske forskeren har fått betydelige EU-forskningsmidler for å undersøke dette, og skal nå flytte forskningen sin til Universitetet i Oslo.

Den første pandemien som endret Europa
Den justianianske pesten, oppkalt etter keiser Justinian (527–565), regnes som den første store pandemien i europeisk historie. Den traff i særlig grad Middelhavsområdet, men spredde seg også nordover på kontinentet, muligens helt opp til Norge. I restene etter Romerriket, antas det at pesten drepte mellom en tredel og en fjerdedel av befolkningen, noe som er sammenliknbart med Svartedauden.

I Europa, Nord-Afrika og Midtøsten kan Den justianianske pesten ha drept opp mot 100 millioner mennesker i løpet av de over 200 årene den bølget frem og tilbake. Men det største utbruddet var da pesten kom til Konstantinopel, fullstendig overraskende, i 542. Samtidige kilder snakker om 10.000 døde, daglig, i det som den gang var Europas viktigste by.

Og pesten hadde, på linje med Svartedauden, trolig en enorm påvirkning på Europas historie. Det satt trolig en stopper for keiser Justinians forsøk på å gjenopprette et samlet Romerrike. Med en stor befolkningsnedgang og matmangel, ble det klart at Det østromerske riket ikke klarte å holde på sitt enorme territorium og beskytte grensene.

Og mens pesten fortsatte å bølge i regionen, og svekket de antikke rikene i Roma, Konstantinopel og Persia, kunne araberne starte sin enorme fremmarsj på bekostning av disse i sør og øst. Også germanerne fikk bite seg fast i vest. Og da pesten slapp taket, var Senantikken blitt til Middelalder, og de klassiske antikke rikene var gått under.



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no