See also: » 29.01.2014 - Forskere: Europeernes lyse hud er arv fra neandertalerne » 27.01.2014 - Slik så europeere ut for 7.000 år siden » 17.01.2014 - Ny forskning: "EØS-avtalen truer demokratiet" » 12.12.2013 - Studie: "Midlertidige stillinger gir færre ansatte" » 04.09.2013 - Rapport: Hev pensjonsalderen eller øk innvandringen » 23.08.2013 - Krydder har vært brukt i Europa i 8000 år » 22.08.2013 - Tuberkulosen slår tilbake i Europa » 13.05.2013 - Pesten kom til Europa allerede på 500-tallet

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

De tidligste steinalderkulturene i Europa, ifølge Joachim Burger

© Joachim Burger/Kureren

Kureren, 11. oktober 2013 - I motsetning til antagelsen om at bøndene som innvandret til Europa fordrev jegerne og sankerne på kontinentet, viser nye studier nå at de to steinalderkulturene levde side ved side i minst 2000 år. Genetiske tester viser også at begge kulturene er stamfedrene til dagens europeere.

Jordbruket begynte å spre seg fra Midtøsten og over hele det europeiske kontinentet for rundt 7500 år siden, svært trolig gjennom innvandring. Da var Europa allerede befolket av jeger- og sankerkulturer. I løpet av 4000 år nådde jordbrukskulturene også Norge, også trolig gjennom innvandring av indoeuropeere.

Antropologer fra Universitetet i Mainz har nå begynt å kartlegge kulturkollisjonen som skjedde da jordbrukssamfunnene begynte å etablere seg på det allerede befolkede kontinentet. Og de ble overrasket over funnet av en sameksistens over flere tusen år mellom de to kulturene.

Forskerne tok DNA-prøver fra en hule i Hagen, noe øst for Rhinen, som var blitt brukt som gravsted for steinalderkulturer gjennom lang tid. Det viste seg at det var to genetisk svært forskjellige grupper som var blitt gravlagt i den sammen hulen; et jegerfolk og et jordbruksfolk. De ble begravd om hverandre og hadde tydeligvis kontakt.

Antropolog Ruth Bollongino fant ut at den samme hulen hadde blitt brukt som gravsted i en periode på minst 5000 år, og i de siste 2000 årene var det representanter fra begge de to folkegruppene som benyttet den. Bollongino konkluderer dermed at de to kulturene levde sammen i umiddelbar nærhet av hverandre og har samhandlet opp gjennom tiden.

Kollega Joachim Burger fastslår at samkvemmet mellom de to gruppene var betydelig, fordi det er genetiske bevis for at de også fikk barn på tvers av kulturene. "Jegerkvinnene giftet seg åpenbart inn i bondesamfunnene," ifølge Burger. De genetiske bevisene tyder på at giftermålene ikke gikk den andre veien. "Bondekvinnene anså nok et inngifte i jegergruppene som en nedgang i sosial status," legger han til.

De tyske forskerne fikk hjelp fra paleogenetiske spesialister i Canada, som kunne si mye om skjelettenes alder og levesett. Det viste seg at hulen hadde blitt brukt som gravsted i minst 5000 år, ifølge Bollongino. I de første 3000 årene var det kun jegere og sankere, som hadde kjøtt, fisk, frø, frukt og knoller på menyen, som brukte gravstedet. Deretter ble stedet brukt om hverandre av to kulturer med forskjellige gener i videre 2000 år.

Jegersamfunnene ble med andre ord ikke utkonkurrert eller tvunget til å flytte i og med innvandring av jordbrukskulturene. De levde videre i flere tusen år, med en diett som i stor grad var basert på fisk, fant forskerne ut.

Tidligere har antropologen Burger fremlagt forskningsrapporter som viser at de første bondekulturene i Europa ikke stammer fra de befolkningsgruppene som allerede hadde etablert seg som jegere og sankere på kontinentet etter at istiden tok slutt for 10.000 år siden. Bondekulturene var derimot innvandrere, ifølge de populasjonsgenetiske studiene til Burger, som baserer seg på genprøver fra svært mange skjeletter fra steinalderen.

En mulig tolkning av disse forskningsresultatene er at det var de "indoeuropeiske" folkegruppene som vandret inn sørøstfra og tok med seg jordbruket til Europa for 7500 til 4000 år siden, inkludert til Norden og Norge. Betegnelsen "indoeuropeisk" brukes først og fremst av språkforskere og betegner den store språkfamilien med utbredelse fra India til Norge, altså inkludert de germanske språkene.

Burgers kanadiske kollegaer har også testet DNA-et til skjelettene fra hulen ved Hagen og sammenliknet dette med dagens mellomeuropeiske befolkning.

På spørsmålet om hvilken av de to folkegruppene - jegerne eller bøndene - som danner grunnlaget for genetikken til dagens europeere, sier matematiker og demograf Adam Powell at man finner spor etter begge gruppene. "Man kan verken anse jegerne og sankerne eller bøndene som de eneste forfedrene til dagens europeere. Det er en miks av begge populasjonene som potensielt danner stamfedrene til dagens mellomeuropeere," konkluderer Powell.

Forskningsrapporten til Bollongino og Burger blir i dag publisert i den nyeste utgaven av tidsskriftet Science.

Av redaksjonen

© Kureren