See also: » 11.04.2014 - India: Verdens største valg er i gang » 10.04.2014 - Direktesendt mekling starter i Venezuela » 10.04.2014 - Opposisjonen vinner valget i Indonesia » 09.04.2014 - Frykt for radikalisering etter valget i Ungarn » 03.04.2014 - 4 av 10 velgere frykter valgfusk i Afghanistan » 02.04.2014 - KrF krever gratis prevensjon til alle under 25 » 02.04.2014 - Chile: Bachelet øker skattene » 29.11.2013 - Nicaragua forbereder "diktatorisk grunnlov"

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Protesterer mot endringene: Leder av "Bevegelsen for Nicaragua," Violeta Granera

© Movimiento por Nicaragua/Kureren

Kureren, 29. januar 2014 - Nicaraguas parlament har vedtatt endringer i grunnloven som gir president Daniel Ortega mer makt og rett til ubegrensede gjenvalg. Men grunnloven gir også de militære rett til å inneha stillinger i de tre statsmaktene: parlamentet, regjeringen og domstolene. "Diktaturet er tilbake", varsler opposisjon.

Nicaraguas parlament, der regjeringspartiet Frente Sandinista de Liberación Nacional (FSLN) har et stort flertall, har godkjent endringene i grunnloven som gir mer makt til landets president, Daniel Ortega. Reformen ble vedtatt med 64 stemmer i favør, mens 25 stemte mot.

Da resultatet ble lest opp, forlot opposisjonens representanter parlamentssalen i protest.

Grunnlovsreformene gir Ortega "mer makt på ubestemt tid," ifølge opposisjonen, da man ikke lenger setter grenser for hvor mange ganger en president kan bli gjenvalgt. Videre vil presidentvalgene avgjøres i kun én valgrunde, slik at det ikke lenger blir nødvendig å vinne minst 50 prosent av stemmene. Til sist vil presidenten også i økende grad kunne styre gjennom dekreter, uten godkjenning fra parlamentet.

Grunnlovsreformene vil også gi større fullmakter til hæren, som vil gis makt til å styre alle radio- og telekommunikasjonssystemer i landet. Offiserer skal fra nå gis anledning til å inneha offentlige stillinger uten å måtte gi opp sine militære posisjoner.

Les mer om endringene i Nicaraguas grunnlov i denne artikkelen: "Nicaragua forbereder 'diktatorisk grunnlov'".

"Diktatur"
Men endringene i Nicaraguas grunnlov er blitt kraftig kritisert i landet. Leder av "Bevegelsen for Nicaragua", Violeta Granera, advarer at de nye endringene i grunnloven, vil berede grunnen for "et diktatorisk og ekskluderende partisanregime."

Ifølge Granera har endringene i grunnloven "som mål at Daniel Ortega og hans familie får fortsette å sitte ved makten," og de er "et forsøk på å erstatte vårt frihetlige system til fordel for et annet system, av totalitær og fascistisk art."

Allerede i november protesterte flere hundre aktivister mot president Ortegas forslag i Nicaraguas hovedstad Managua. Demonstrasjonen ble organisert av "Bevegelsen for Nicaragua", som så langt ikke har oppnådd å organisere en folkelig massebevegelse mot diktaturtendensene i landet.

Lederne av de konservative opposisjonspartiene Liberal Independiente (PLI) og Liberal Constitucionalista (PLC) deltok også i protestene i november. "Nok diktatur", "Nok autoritært styre", "Stopp bruddet på våre rettigheter" og "Nei til reformene" var blant slagordene demonstrantene ropte mot Ortega, som de sammenlignet med Nicaraguas tidligere diktator, Anastasio Somoza Debayle.

Kontroversiell leder
Venstreorienterte Ortega har ledet Nicaragua siden 2007. Men han var også president i perioden 1985–1990, da han ble styrtet av den USA-støttede Contras-bevegelsen.

Ortega har vært den viktigste lederen i sandinistpartiet FSLN og var del av den venstreorienterte gruppen som tok makten etter at den sandinistiske revolusjonen beseiret Somoza-familiens diktatur i 1979. Somoza hadde da sittet ved makten i landet, med USAs støtte, siden 1934.

I 1990 stilte Ortega som kandidat i presidentvalget, men ble slått av Violeta Chamorro. Han forble likevel en viktig politisk opposisjonsfigur i landet, og tapte også presidentvalgene både i 1996 og 2001, før han endelig vant valget i 2006.

Siden 1980-tallet har Ortega beveget seg bort fra mange av venstresidens idealer og har for eksempel innledet samarbeid med den katolske kirken om familiepolitikken i Nicaragua. Utenrikspolitisk holder Ortega imidlertid fortsatt på en svært "venstreorientert" kurs, med et nært forhold til blant annet regimene på Cuba og i Venezuela, samt en brodd mot USA, noe som kan bidra til å forklare hans fortsatte popularitet.

Dårlig helsetilstand
Men helsetilstanden til Ortega (68) har forverret seg kraftig i de siste årene. I 2009 ble det kjent av Ortega led av en alvorlig hjertesykdom, og det ble videre opplyst at han ikke tåler mye sollys. Derfor foregår de fleste av presidentens møter og andre aktiviteter på kvelds- og nattestid.

Og i de siste årene skal Ortega også ha gjort seg helt avhengig av sin kone, Rosario Murillo, for å klare seg i hverdagen og i utøvelsen av presidentmakten.

Presidentfruen er blitt mer og mer synlig, og hun fungerer nå mer eller mindre som presidentens talskvinne. Hun har til og med en egen "nyhetssending", der hun taler til folket gjennom nettsiden til det nicaraguanske presidentskapet. Her er nesten all informasjonen om henne, ikke om president Ortega, og det er mange i Nicaragua som mener at den egentlige makten i landet nå utøves av nettopp presidentfruen.

Det neste presidentvalget i Nicaragua, et av Latin-Amerika fattigste land, planlegges holdt i slutten av 2016.

Av redaksjonen

© Kureren