See also:
» 10.04.2014 - "Laurbærkrans" med null innhold
» 21.03.2014 - Norsk Matisse var nazirovgods: Tilbakeføres familien
» 17.03.2014 - Norge på plass på verdens fremste arkitekturutstilling
» 13.03.2014 - FrP krever slutt på "kultursløsing i kommunene"
» 12.03.2014 - "House of something II": Kutt i kultursektoren
» 11.03.2014 - Knut Olav Åmås: "Et fritt og tenkende kulturliv"
» 03.03.2014 - Regjeringens kulturpolitikk: "House of something"
» 27.02.2014 - Kraftfullt minnesmerke over 22. juli ved Utøya











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Utstillingen "Kongolandsby" under grunnlovsjubileet i Frognerparken i Oslo i 1914
© European Attraction Limited/Kureren
Kultur | Samfunn - Innenriks

"Kongolandsby" fra 1914 gjenskapes i Oslo i 2014

Kunstnerne Mohamed Ali Fadlabi og Lars Cuzner

© Fadlabi/Kureren
Kureren, 10. januar 2014
- Programmet for grunnlovsjubileet 2014 er blitt presentert. Og mens de fleste arrangementer hyller nasjonsbyggingen, er det én utstilling som minner om en litt mørkere side av norgeshistorien: To kunstnere gjenskaper "Kongolandsbyen" fra grunnlovsfeiringen i 1914 i Frognerparken.

"European Attraction Limited" er et kunstprosjekt som vakte stor oppmerksomhet da det først ble lansert i 2011. Kunstnerne Mohamed Ali Fadlabi og Lars Cuzner presenterte planer om å gjenskape "en kongolesisk landsby" i Frognerparken i 2014, eksakt hundre år etter at 80 "kongolesere" ble stilt ut på samme sted under verdensutstillingen og grunnlovsfeiringen i 1914.

KORO, det statlige organet for kunst i offentlige rom, har bidratt med 50.000 kroner i støtte til utstillingen, som skal vises fra den 15. mai til den 10. oktober i Frognerparken i Oslo.

Og ifølge prosjektbeskrivelsen er utstillingen en "historisk iscenesettelse av Kongolandsbyen som ble bygget i forbindelse med 100-årsfeiringen av Grunnloven i Frognerparken" for hundre år siden.

Kongolandsbyen var en av de aller største "attraksjonene" ved 100-årsfeiringen av grunnloven i 1914.

Fadlabi og Cuzner sier de var overrasket da de hørte om Kongolandsbyen som utstillingsobjekt i Oslo i 1914, men enda mer overrasket da de fant ut at "ingen" hadde hørt om dette "underholdningsbidraget". Ikke minst på bakgrunn av at Kongolandsbyen var den store publikumsattraksjonen i 1914, med 1,4 millioner besøkende på et tidspunkt der Norge kun hadde 2 millioner innbyggere.

Selve jubileumsutstillingen i 1914 er godt dokumentert, men når det gjelder "fornøyelsesavdelingen" som blant annet omfattet Kongolandsbyen, finnes det lite tilgjengelig dokumentasjon. Datiden pressereaksjoner sier likevel det meste: "Umåtelig morsomt", skrev Aftenposten. "Det er flott at vi er hvite!" skrev magasinet Urd.

KORO planlegger, sammen med de to kunstnerne, å bygge en skulpturell kopi av inngangsporten til Kongolandsbyen så nært originalen som overhodet mulig, både i omfang og detaljer. Kunstverket vil settes opp i den samme tidsperiode som i 1914. Kunstnerne er i ferd med å rekruttere 80 "kongolesiske landsbyboere" i Senegal.

"Installasjonen kan på denne måten ses på som et monument over et ubearbeidet hukommelsestap og en port til ny kunnskap om en skamfull historie. Prosjektet vil videre berøre vårt eget samfunns oppfatning om og behandling av mennesker med en annen kulturell bakgrunn," kan man lese i prosjektbeskrivelsen.

Kontroversielt
Men det er ikke alle som er like begeistret for utstillingen. Allerede da prosjektet ble luftet i 2011, var det mange som reagerte, og det ble dannet en Facebook-gruppe mot prosjektet som engasjerte mange. Facebook-gruppen finnes ikke lengre i dag.

Også African Youth in Norway, en organisasjon for barn og ungdom i Norge med bakgrunn fra Afrika uttalte seg sterkt kritisk til prosjektet.

"Det er ikke en dokumentar, det er ikke et bildeslideshow, det er ikke en Powerpoint-fremvisning. Det er en reproduksjon av den stigmatiseringen vi så i 1914," sa Sam Chimaobi Ahamba, leder av African Youth Norway i en uttalelse i 2011. "Vi klarer ikke å koble det til verken 200-årsjubileet eller til noe godt, progressivt og antirasistisk," la han til.

Debatten i 2011 gikk i stor grad ut på om prosjektet var rasistisk eller ikke, mens den i mindre grad så ut til å røre de emnene kunstnerne selv ønsket å belyse - Norges rasistiske fortid og i hvilken grad strukturene fra 1914 fortsatt lever videre i 2014.

Modellert på belgisk kolonialisme
Forfatteren Will Bradley har sett grundigere på 1914-utstillingen og reaksjonene fra den gang. Bradley poengterer at Norge ikke hadde tradisjon for å lage internasjonal utstillinger og derfor måtte man la

Originalen: 267 kongolesere ble fraktet til verdensutstillingen i Brussel i 1897

© European Attraction Limited/Kureren
seg inspirere av hvordan andre europeiske land hadde gjort dette - særlig Frankrike, som sto midt i sin kolonialistiske æra.

Egentlig var slike menneskelige dyrehager et 1800-tallsfenomen og gått noe av moten i 1914. Forløperen til den kongolesiske by Oslo var den internasjonale utstillingen i Brussel i 1897, som eksplisitt feiret Belgias brutale fremferd i Afrika. For anledningen fraktet man 267 kongolesere til Brussel, og svært mange av dem døde under utstillingsperioden og ble gravlagt i en massegrav.

Til Oslo inviterte man den ungarskfødte impresarioen Benno Singer, som hadde erfaring med slike arrangementer. Den opprinnelige ideen i 1914 var å skape et samisk, og ikke kongolesisk by. Men utstillingskomiteen motsatte seg dette, siden samefolket var en del av den nye norske nasjonen.

"Tanken om at la stemmeberettigede norske borgere fremvises for penge er for usmakelig. Vi har derfor sløifet denne del," uttalte utstillingskomiteen.

Med kongolesere var det derimot en annen sak. Og selv om man i Norge i liten grad deltok i den imperialistiske ekspansjonen verden over - mer på grunn av manglende anledning enn på grunn av ideologisk motstand - var holdningene til de "primitive negerstammene" som mindreverdige mennesker de samme her som ellers på kontinentet.

Ifølge Bradley vet man lite om hvordan de 80 "kongoleserne" - man går nå ut fra at utstillingsobjektene faktisk kom fra Senegal - ble behandlet i Oslo. Men Bradley har ikke funnet noen referanser til "kongoleserne" utenfor den kunstige landsbyen i Frognerparken, så han går ut fra at de mer eller mindre ble sperret inne der, uten anledning til å bevege seg fritt i Oslo.

"Oslo-utstillingen var atypisk siden den verken feiret en industrien eller en kolonial ekspansjon, men snarere et politisk øyeblikk, det at Norge nylig hadde fått sin uavhengighet," påpeker Bradley. Han er derfor noe overrasket over at et kolonialt symbol som en Kongolandsby ble valgt som underholdningsbidrag. Men publikumsrekorden viste raskt at utstillingen traff datidens nerve.

Norsk imperialisme
Kunstnerne Fadlabi og Cuzner selv, mener at et naivt norsk publikum den gang ble møtt av et liksom-Afrika, slik det ble skapt av belgisk kolonialisme og presentert som et karneval og freakshow i 1914.

Cuzner og Fadlabi sier de med gjenskapelsen vil vise til historisk norsk rasisme og spørre om hva som har endret seg siden da. Og de foreslår at noen av disse historiske rasistiske holdningene kan ha overlevd i det norske samfunnet frem til nå.

Kureren-redaktør Rainer Chr. Hennig kommenterer at utstillingen, "dersom man makter å gi publikum nødvendig bakgrunnsinformasjon," kan være en viktig tankevekker. "Det hevdes ofte feilaktig at Norge ikke har en imperialistisk fortid, men dette er feil," hevder Hennig.

"Etter Første verdenskrig ble det i Norge ytret ønske om at Kamerun burde bli norsk koloni som kompensasjon for innsatsen til den norske handelsflåten, noe som heldigvis ble avslått. Senere rettet vi vår trang til å skape et imperium mot Ishavet, inkludert et forsøk på å kolonisere Øst-Grønland med sin inuittbefolkning. Også dette gikk heldigvis i vasken," sier Hennig.

"Det manglet altså ikke på imperialistisk interesse i Norge, det manglet på anledning til å skape et imperium. Og kanskje kan Kongolandsbyen, i all sin vemmelighet, hjelpe oss med å ta et oppgjør med de styggere sidene av vår nasjonalisme, som på ingen måte er blitt utryddet i 2014," konkluderer redaktøren.



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no