 Storbritannias finansminister George Osborne © Rådet for Den Europeiske Union/Kureren
Storbritannia varsler flere kutt i velferdsstaten | Protester i London mot Camerons sparetiltak i fjor sommer | | © Becky Lovell/GNU/Kureren |
Kureren, 7. januar 2014 - På tross av nylige positive nyheter om utviklingen av den britiske økonomien, varslet Storbritannias finansminister George Osborne på mandag ytterligere kutt i den britiske velferdsstaten. Dette skal sikre en bærekraftig vekst og mindre låneavhengighet, heter det.Den økonomisk ansvarlige i David Camerons regjering advarte om at det var nødvendig med nye kutt. Dette kommer til tross for at mange håpte at sparepolitikken nå hadde blitt sluttført, etter de relativt gode resultatene den britiske økonomien kunne vise til i 2013.
Den britiske sentralbanken kunne i desember legge frem svært optimistiske tall. Ifølge banken blir det forventet at den britiske økonomien vil vokse med rundt 3 prosent i 2014, samt at arbeidsledigheten vil gå ned fra dagens 7,6 prosent til 7 prosent - det laveste nivået siden 2011.
Sentralbanken har jevnlig presentert mer og mer optimistiske tall for den økonomiske utviklingen i Storbritannia. Veksttallene for nasjonaløkonomien ble for eksempel oppjustert med 0,3 prosentpoeng i forhold til beregningene tre måneder før. Dermed var det en relativ optimisme som hadde spredd seg blant britene ved årsskiftet.
Men ifølge den konservative finansministeren er den britiske økonomien fortsatt ikke kommet seg over krisen. "Når vi nå begynner det nye året, vil jeg advare mot den farlige tilfredsheten som er ute blant folk i dette øyeblikket," sa Osborne i en tale på en fabrikk for bilkomponenter i Birmingham i det sentrale England.
"Man kan høre samtaler der det blir sagt at den harde delen av arbeidet er allerede gjort, og at vi kan gå tilbake til våre gamle vaner," advarte Osborne, før han insistere på at beltet forsatt må strammes inn.
Osbornes tale kommer 16 måneder før parlamentsvalget i mai 2016, og på et tidspunkt der det er stor sosial motstand mot ytterligere kutt. Men Osborne mener at det ikke finnes noen annen mulighet for å sikre landet mot igjen å havne i et gjeldsproblem. Etter valget må det kuttes "ytterligere 25 milliarder pund," (250 milliarder kroner), annonserte Osborne.
Uenighet om økonomisk strategi
Målet er at Storbritannia ikke skal måtte ta opp nye statslån innen 2015-16. Dette er også et mål opposisjonspartiet Labour har sagt seg enig i, selv om sosialdemokratene har en annen oppskrift på hvordan budsjettene skal komme i balanse.
Under de konservative har mye av innsparingene vært fokusert rundt kutt i velferdsgodene samt flere økte avgifter. Blant de siste sparepakkene, som ble presentert i desember, presenterte man kutt på i alt 10 milliarder kroner, blant annet gjennom å heve den fremtidige pensjonsalderen til 70 år.
"Sannheten er at det ikke finnes noen enkle løsninger," understreket Osborne. "Og dersom vi ønsker å løse landets problemer og ikke overlate til våre barn å betale gjelden, er noen av de avgjørelsene vi må ta blant annet å kutte i de nåværende sosiale utgiftene," hevdet finansministeren.
Opposisjonen kunne ikke la seg begeistre for Osbornes sparetiltak, selv om Labours finanspolitiske talsmann Ed Balls til en viss grad gir finansministeren rett i behovet for videre kutt. Ifølge Balls er nemlig den eneste grunnen til at disse ytterligere kuttene er nødvendig Osbornes egne feilslåtte finanspolitikk. "Hans manglende evne til å produsere vekst og økte levestandarder har ledet til at det ikke er balanse i regnskapet i 2015," mener Balls.
Ifølge Balls, vil derfor også Labour, etter en mulig valgseier, bli nødt til å innføre flere budsjettkutt. Men sosialdemokratene ville "ikke gi skattelette til millionærer" midt i krisen, lovte Balls. Derimot ville partiet satse på å øke sysselsettingen.
Britene mistet AAA-ratingen
Det er høyst omstridt om sparepolitikken til den konservative regjeringen har båret frukter, eller om den kun har forlenget krisen i Storbritannia. Den konservative regjeringen i London har i de siste årene insistert på at den aktuelle spare- og reformpolitikken er det eneste alternativet for å få økonomien på fote igjen. Labour har derimot krevd flere insentiver for økonomisk vekst for å komme raskere ut av krisen.
Da Ratingbyrået Moody's i fjor nedgraderte Storbritannia fra AAA til Aa1, blant annet på grunn av landets tøffe sparekurs som kvalte den økonomiske aktiviteten, var Osborne raskt ute med å kommentere nedgraderingen. Han prøvde da å tolke nedgraderingen som en bekreftelse av regjeringens kriseforståelse og -tiltak.
Den gang sa Osborne til britisk presse: "Vi har i kveld fått en kraftig påminnelse om gjeldsproblemene som rammer landet vårt, samt den klarest mulige advarselen til alle som tror vi kan løpe unna ansvaret for å løse disse problemene." Ytterligere sparetiltak måtte til, konkluderte han.
Les mer om saken i denne artikkelen: "Storbritannia mister AAA-ratingen".
Med de siste måneders mange gode økonomiske nyheter, var det et økende antall briter som konkluderte med at finansminister Osbornes oppskrift hadde vært den rette. Men nå som behovet for flere og flere sparetiltak melder seg, vil diskusjonen om den økonomiske politikken trolig blusse opp igjen. Av redaksjonen © Kureren
|
Utskriftsversjon
