See also: » 01.03.2014 - Norske elver blir stadig renere » 17.02.2014 - Forskere finner 149 miljøgifter i norsk sjøfugl » 17.01.2014 - Ny forskning: "EØS-avtalen truer demokratiet" » 19.12.2013 - Norsk befolkningsvekst har nådd toppen » 12.12.2013 - Studie: "Midlertidige stillinger gir færre ansatte" » 11.12.2013 - Fortsatt kritisk for fjellreven i Norge » 04.12.2013 - Stor tilbakegang av fugl på fjellet » 08.10.2013 - Ernas forskningssatsning tas godt imot

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Ute av kontroll: Den fremmede matfisken suter både flyttes og flytter seg selv

© OFA/Kureren

Kureren, 17. desember 2013 - Over 380 nye forekomster av fremmede fiskearter er påvist i norske vassdrag utenfor sine naturlige leveområder de siste tre årene, viser ny kartlegging. Spredningen og utsetningen har store konsekvenser for økosystemene og for det naturlige fisket i fjell og skog i Norge.

Stadig flere av fiskeartene som påvises er fremmede i norsk fauna, melder Miljødirektoratet nå. Det kan dreie seg om både akvariefisk og fiskearter som settes ut eller spres ubevisst, og dette er som definert som miljøkriminalitet i Norge.

I tillegg blir såkalte "problemarter" som allerede finnes i begrensede deler av landet flyttet aktivt av sportsfiskere til områder hvor de fortrenger arter som er naturlig utbredt, ifølge Miljødirektoratet. En "problemart" defineres da som en art som fører til negative endringer i naturtyper, reduksjon i stedegne arter, eller er vert for nye eller økende sykdommer.

Bekkerøye, suter og pukkellaks er eksempler på nye fremmede arter, mens gjedde, ørekyte og sørv er de norske problemartene som har etablert seg på flest nye lokaliteter fordi de er blitt flyttet. Det viser fersk en kartlegging utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Laks- og innlandsfiskeloven sier klart og tydelig at flytting av fiskeslag er forbudt. Bevisst spredning av fisk er derfor "svært alvorlig miljøkriminalitet," ifølge norsk lov. Men dette har hittil ikke i stor grad blitt etterforsket og rettsforfulgt, og derfor synes praksisen og holde seg.

Derfor vurderer naturforvaltningen nå sterkere lut. "Miljødirektoratet vil vurdere politianmeldelse hvis vi mistenker utsetting av fremmede fiskeslag," varsler avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet. "Spredning av fremmede arter er i dag den største trusselen mot naturmangfoldet i ferskvannsøkosystemer, og det er avgjørende at vi klarer å begrense slik spredning," legger Svarte til.

Fritidsfisket påvirker og påvirkes
"Spredningen kan ha svært negativ effekt, både for fiskearter som forekommer naturlig og for det øvrige biologiske mangfoldet. Alvorlige konsekvenser kan være dårlig vannkvalitet, at arter som står på rødlista blir utryddet og innførsel av nye parasitter og sykdommer. I tillegg ødelegges mulighetene til å drive tradisjonelt fritidsfiske fordi stedegne arter som det er attraktivt å fiske på fortrenges," forklarer Svarte.

Ifølge Miljødirektoratet er flere av de fremmede fiskeslagene også en trussel mot andre viktige økosystemtjenester, som rent drikkevann. Et eksempel er morten, som spiser opp alt dyreplanktonet i vannet. Det gir planteplanktonet fritt spillerom og vannet kan over tid gro igjen, samt få en brunaktig farge og smak av myr.

"Bevisst utsetting fra sportsfiskere i vassdrag der arten ikke hører naturlig hjemme er den viktigste spredningsveien for fremmede fiskearter, fulgt av bruk av fisk til agn og akvarievirksomhet," ifølge direktoratet. Gjedde blir for eksempel ofte aktivt satt ut i mange tidligere ørretvann. Artene ørekyte og regnlaue er eksempler på fremmede arter som blir brukt som agn, og fiskere slår ofte denne fisken fra bøtta og ut i vannet etter at fisket er avsluttet.

Noen fremmede fiskearter er også blitt introdusert ved spredning fra hagedammer eller akvarier. Andre arter er satt ut fordi de anses som god matfisk, og deretter har man mistet kontrollen og populasjonen.

Det gjelder for eksempel suteren, en velsmakende karpefisk fra kontinentet som ble introdusert til Solborgvannet ved Arendal tidlig på 1800-tallet. Siden er den spredt aktivt og passivt på hele Sørlandet og på Østlandet. Suteren er oppført på den norske svartelista da den kan påvirke produksjonen av stedegne fiskearter ved å danne tette bestander.

Direktoratet: "Meld fra om funn!"
"Disse aktivitetene foregår over hele landet, og derfor er det ikke mulig å fokusere på noen få lokaliteter i et kartleggings- og overvåkingsprogram," heter det fra direktoratet. "Lokale nettverk og et aktivt samarbeid med frivillige organisasjoner er viktig for å oppdage og få varslet om spredning av fremmede fiskeslag."

Og selv med 380 kartlagte nye forekomster av fremmede fiskearter de siste tre årene, venter Miljødirektoratet at det kan bli enda verre de neste årene. Rapporten fra NINA trekker allerede frem flere arter, med utbredelse i nabolandene, som kan komme til å spre seg til Norge i nærmeste fremtid.

Naturforvaltningen ber nå derfor publikum "melde ifra ved funn av fremmede fiskeslag til relevant fylkesmann, eller legge inn forekomster i Artsdatabankens artsobservasjoner så snart som mulig. Det gir forvaltningen mulighet til å reagere raskt."

Av redaksjonen

© Kureren