See also: » 03.04.2014 - Norsk bistand: Rekordhøy og rekordspredd » 02.04.2014 - KrF krever gratis prevensjon til alle under 25 » 10.03.2014 - Knusende høringsuttalelse om reservasjonsretten » 27.02.2014 - Stortinget i heftig debatt om reservasjonsretten » 17.02.2014 - Ny rapport: Regjeringskvartalet skal bygges nytt » 17.02.2014 - Forskere finner 149 miljøgifter i norsk sjøfugl » 10.02.2014 - Ny arvelov: Mer til ektefeller, mindre til barna » 04.02.2014 - SSB: Flyktninger kommer i jobb, etter hvert

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Befolkningsveksten i Norge er fortsatt høy, historisk sett

© SSB/Kureren

Kureren, 19. desember 2013 - Befolkningen har nærmest eksplodert i Norge de siste syv årene, i hvert fall i europeisk målestokk. Men nå er både innvandringen og fødselstallene på vei ned, og befolkningsveksten synes å ha nådd toppen. Likevel går det fortsatt raskt, og vi vil være 5,1 millioner ved årsskiftet.

Den 19. mars 2012 nådde Norge en befolkning på 5 millioner, ifølge beregningene til Statistisk Sentralbyrå fra i fjor. Og siden den gang har veksten fortsatt å være eksplosiv. På nyttårsaften regner SSB med at landets totale befolkning når hele 5.109.044 mennesker.

Folkeveksten i Norge var, som i de fleste europeiske land, svært lav på 1980-tallet, med svært få barnefødsler og lav innvandring. I bunnåret 1984 steg befolkningen med under 12.000 personer på et helt år.

Men etter dette har fødselsoverskuddet og innvandringen økt jevnt og trutt, og særlig innvandringen har skutt i taket siden 2004. Dermed har også befolkningsveksten blitt nærmere seksdoblet, og siden 2007 har antall bosatte i landet økt med rundt 60.000 hvert år, ifølge en oversikt fra SSB. Fra og med 2005 har folketalet i alt vokst med om lag 500.000 personer.

Nå tyder de nyeste tallene fra SSB på at det er en ny trend, med en noe lavere befolkningsvekst, som setter inn. Fødselsoverskuddet nådde sin topp i 2009, og fødselstallene viser en klar og jevn, om enn beskjeden, tilbakegang fra år til år. "Et fødselsoverskudd på 17.600 vil være 600 lavere enn i 2012, og det er lavere enn i årene etter 2008, men noe høyere enn de 20 årene før dette," utdyper SSB.

Innvandringen mest betydningsfull
Men det er innvandringen som har størst betydning. 68 prosent av folkeveksten i 2013 vil ha vært på grunn av innflyttingsoverskuddet i forhold til utlandet, mens 32 prosent kommer av fødselsoverskuddet. Til sammenligning var det fødselsoverskuddet som på midten av 1990-taltet som stod for den største delen av folkeveksten, med 70 prosent.

I år vil nettoinnvandringen fra utlandet ligge på totalt 40.200, konkluderer SSB. Og det er her man merker et taktskifte. "Dette vil være 7.000 lavere enn i 2012, og om lag 2.600 lavere enn gjennomsnittet for de sju siste årene, men svært mye høyere enn for årene frem til og med 2006. I tiden frem mot 1970 var det tidvis nettoutvandring fra landet," utdyper SSB.

Befolkningsveksten er et produkt av antall fødsler kontra antall døde (fødselsoverskuddet) og innvandring kontra utvandring (innflyttingsoverskuddet). Og for 2013 regner SSB at Norge når med en total folkevekst på 57.800 mennesker. Dette er fortsatt et svært høyt tall, i en norsk sammenheng, men altså over 10 prosent lavere enn i fjor og i forfjor.

Og det er mye som tyder på at befolkningsveksten vil være på vei ned for en lengre periode. Fødselsoverskuddet har en klar nedadgående tendens, og arbeidsinnvandringen ser ut til å bremses på grunn av lavere konjunkturer i Norge.

Høy vekst i europeisk målestokk
Den høye norske befolkningsveksten blir misunt oss i store deler av Europa, der man sliter med befolkningsnedgang og en stadig eldre befolkning. Det er overraskende mange land, særlig i Sør- og Øst-Europa som nå sliter med store strukturproblemer nettopp på grunn av dette problemet.

Den norske befolkningsvekstraten lå i fjor på hele 1,30 prosent, ifølge EUs offisielle statistikkbyrå, Eurostat. I de 28 EU-landene lå veksten samtidig på beskjedne 0,22 prosent, og så å si alt av dette kom på grunn av innvandring.

Det eneste europeiske landet som hadde en større befolkningsvekst enn Norge i 2012 var Luxemburg, med en vekstrate på hele 2,30 prosent og en nettoinnvandring som var dobbelt så stor som den norske, i forhold til befolkningen. Norge løper også fra sine nordiske naboer hva angår folkevekst, som i Sverige lå på 0,77 prosent, på Island på 0,71 prosent, i Finland på 0,47 prosent og i Danmark kun på 0,40 prosent.

Verst er situasjonen i de baltiske landene, ifølge Eurostat. Estland, Latvia og Litauen har både underskudd i fødsler kontra dødsfall og større utvandring enn innvandring. I Latvia og Litauen minker folketallet med mer enn én prosent årlig. Andre land i Øst-Europa med negativ befolkningsvekst inkluderer Bulgaria, Serbia, Romania, Ungarn og Polen.

Et nyere fenomen er befolkningsnedangen i eurokriselandene i Sør-Europa. Hellas og Portugal er særlig hardt rammet, med en årlig tilbakegang på over 0,5 prosent, men også Spania og Kroatia er rammet av nedgangen. I de fleste av disse søreuropeiske landene kommer en full stopp i innvandringen og økt utvandring i tillegg til en lang periode med svake fødselstall.

Av redaksjonen

© Kureren