See also:
» 03.04.2014 - Portugal frykter 40 prosents nedgang i befolkningen
» 26.03.2014 - En av fire unge i Spania har ikke råd til mat
» 25.02.2014 - Hellas legger ned helsevesenet
» 07.01.2014 - Storbritannia varsler flere kutt i velferdsstaten
» 07.01.2014 - Nå gir Norge nødhjelp til Hellas
» 10.04.2013 - EU: Slovenia foran stupet
» 08.03.2013 - Alt klart for Kroatias EU-medlemskap
» 28.02.2013 - Kriserammende Slovenia får ny regjering











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Fra pressekonferansen til Slovenias finansminister, Uros Cufer, og sentralbanksjef Bostjan Jazbec på torsdag
© Kureren
Økonomi - Slovenia

Slovenia unngår full eurokrise

Statlige Nova Ljubljanska Banka (NLB) har størst behov for frisk kapital

© NLB/Kureren
Kureren, 13. desember 2013
- De slovenske bankene trenger "kun" en rekapitalisering på 3 milliarder euro, slår en omfattende stresstest fast. Dette var innenfor rammene av det den slovenske regjeringen hadde annonsert at den ville klare på egenhånd, uten EU-støtte. Dermed unngår man sparepålegg fra Brussel.

Det ville være å overdrive å si at det er jubel i Slovenia etter at sentralbanksjef Boštjan Jazbec i går annonserte at det ikke sto fullt så ille til med de nasjonale bankene som tidligere fryktet. Men det var et lettelsens sukk i både Ljubljana og Brussel over at Slovenia ikke blir det neste eurokriselandet.

Sentralbanksjef Jazbec presenterte sammen med finansminister Uroš Čufer resultatene fra den fryktede "stresstesten", som skulle vise hvor godt landets storbanker sto rustet til å takle krisen, som allerede har bitt seg godt fast i Slovenia. Det var knyttet stor spenning til om kapitalbehovet i bankene ville være såpass stort at man måtte ble EU og Pengefondet (IMF) om finanshjelp.

Resultatene viste at de åtte mest gjeldstyngede finansinstituttene i landet totalt trengte 4,78 milliarder (40 milliarder kroner) i frisk kapital for å både takle gjelden sin og ha en stor nok finansbuffer til å imøtekomme EU-kravene. Dette beløpet var kun marginalt større en de 4,70 milliardene euro som regjeringen i Ljubljana allerede hadde funnet budsjettrom for å bistå med.

I tillegg kunne sentralbanksjefen fortelle at det "kun" var behov for 3,012 milliarder euro (25 milliarder kroner) i raskt statlig kapital til landets tre største banker, Nova Ljubljanska Banka (NLB), Nova Kreditna Banka Maribor (NKB) og Abanka, som alle er statseide. For de fem andre bankene kunne man muligens finne private investorer for å sprøyte inn frisk kapital.

Regjeringen i Slovenia har allerede satt av 3,6 milliarder euro til rekapitalisering av finanssektoren, og mye av dette kommer gjennom økt statsgjeld for den tidligere jugoslaviske republikken, som har benyttet euroen siden 2007. Dermed anser finansminister Čufer situasjonen for å være under kontroll.

Čufer forklarte også at dette betydde at Slovenia ikke ville trenge å be om den fryktede hjelpen fra EU og IMF, som i praksis betyr at et kriseland settes under fremmed økonomisk forvaltning. Men rekapitaliseringen av bankene ville bare være et lite skritt i å løfte den slovenske økonomien ut av krisen, og bankene ville tidligst være i stand til å operere på det frie lånemarkedet i 2015, het det på pressekonferansen.

Lettelse i Brussel
I Brussel var også EUs økonomikommissær Olli Rehn svært fornøyd over nyhetene fra Ljubljana. Rehn understreket at "stresstesten" hadde vært utført "i nært samarbeid med EU-kommisjonen" og at den hadde fulgt de strengeste kvalitetskravene.

"I dag er det klart at Slovenia kan fortsette med å reparere finanssektoren sin uten å ty til sine europeiske partnere for å få finansiell hjelp," sa en fornøyd Rehn i en pressemelding. "Dette er gode nyheter," la han til.

Økonomikom

Slovenias hovedstad Ljubljana har opplevd en jappetid før krisen kom med en brå slutt

© "DoctorWho"/Flickr/Kureren
missæren minte om at det bare var åtte måneder siden at EU-kommisjonen hadde ropt varsku på grunn av de "store ubalansene" i den slovenske økonomien. "Den gang sa jeg at det fortsatt var mulig å takle situasjonen dersom det ble iverksatt raske og kraftfulle tiltak. Og selv om det fortsatt gjenstår store utfordringer, er jeg glad for å kunne si at dette så langt har blitt gjort," uttalte Rehn.

Rehn varslet også et grønt lys for de slovenske planene for en modernisering og rekapitalisering av landets bankvesen, som formelt sett må godkjennes av EU-kommisjonen før den kan igangsettes. "Dette representerer et troverdig og robust svar på de viktigste utfordringene landet står overfor," roste økonomikommissæren. Men Slovenia måtte også fortsette med strukturreformer og begynne på et privatiseringsprogram, la han til.

Slovenia likevel i en dyp krise
En EU-rapport fra april i år konkluderte med at Slovenia sto foran stupet og at landet hadde "kun et par ukers tid" for å unngå at krisen kom ut av kontroll.

Det relativt rike landet "fortsetter med å slite med arven etter sin forrige boomperiode," het det i EU-rapporten, med referanse til det som kan kalles en jappetid før og etter at Slovenia ble EU-medlem i 2004 og euromedlem i 2007. Dette hadde blant annet ført til at landets bedrifter fikk "en ikke-bærekraftig gjeldsbyrde" og at landets banker slet mer og mer med å drive inn sine lån.

Les mer om hvordan den slovenske økonomien kom ut av kontroll i denne artikkelen: "EU: Slovenia foran stupet".

Gjelden ble etter hvert mindre bærekraftig for den slovenske staten, bankvesenet, næringslivet og landets forbrukere i løpet av våren 2013. Dette kom delvis som resultat av en bråbrems i den slovenske økonomien og flere regjeringer som var uvillige til å ta tak i de synlige økonomiske problemene.

Den slovenske økonomien har vært i tilbakegang de fleste årene siden finanskrisen startet. I 2012 falt BNP med hele 3,2 prosent, og prognosene for dette året er et nytt fall på 2,7 prosent. Også til neste år regner man med en fortsatt krympende nasjonaløkonomi. Også arbeidsledigheten har begynt å stige betraktelig de siste to årene, og har nå nådd opp i 10,1 prosent, noe som imidlertid fortsatt er under EU-gjennomsnittet.

Men i motsetning til de fleste EU-landene, så fortsetter krisen i Slovenia og myndighetene i Ljubljana har bare så kommet i gang med å sette inn krisetiltak.

Disse tiltakene går, som i andre kriseland, i første omgang ut på kostnadskutt og økte statsinntekter slik at blant annet redningspakkene for bankene kan finansieres. Blant annet økte momsen fra 20 til 22 prosent i juli og skattesatsene ble økt i høst.



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no