See also: » 11.04.2014 - India: Verdens største valg er i gang » 10.04.2014 - Direktesendt mekling starter i Venezuela » 10.04.2014 - Opposisjonen vinner valget i Indonesia » 09.04.2014 - Frykt for radikalisering etter valget i Ungarn » 03.04.2014 - 4 av 10 velgere frykter valgfusk i Afghanistan » 02.04.2014 - KrF krever gratis prevensjon til alle under 25 » 02.04.2014 - Chile: Bachelet øker skattene » 22.11.2013 - Spent foran valget i Honduras fire år etter kuppet

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Venstresidens kandidat Xiomara Castro og hennes mann, ekspresident Manuel Zelaya, på vei mot valglokalet på søndag

© XiomaraCastroZ/Kureren

Kureren, 25. november 2013 - Det ble med 34,2 prosent av stemmene for den erkekonservative kandidaten Juan Orlando Hernández, men dette holder for at Hernández blir den neste presidenten i Honduras. Venstresidens kandidat Xiomara Castro ble nummer to, og har fortsatt ikke akseptert nederlaget.

"Det honduranske folket har talt, det har bestemt seg, og husk at folkets røst er Guds røst," sa valgvinner Hernández i sin takketale i dag. "Det honduranske folket har stemt for å legge bak seg den politiske krisen fra 2009," la han til.

Erkekonservative Hernández var blant dem som støttet kuppet i 2009. Den gang ble den folkevalgte presidenten Manuel Zelaya kuppet fra makten etter at han beveget seg i venstrepopulistisk retning. Kona til Zelaya, Xiomara Castro, som i fjor startet det nye venstrepartiet Partido Libertad y Refundación (LIBRE), var den argeste motstanderen til Hernández ved søndagens valg.

Castro fikk 28,5 prosent stemmene og ble dermed nummer to i det honduranske presidentvalget, ifølge de foreløpige resultatene. I Honduras avholdes det kun én runde i presidentvalget, og den som får flest stemmer har vunnet. Castro får dermed ikke konkurrere i en andre valgomgang, slik det er i de fleste land med direkte presidentvalg.

Venstresiden krever seieren
Men Castro var langt ifra å innrømme nederlag i dag. "Jeg er den første kvinnelige president i Honduras," hevdet Castro på en pressekonferanse. På sosiale medier opplyste venstresidens leder at partiet "LIBRE ikke godkjenner tallene som den øverste valgdomstolen publiserer, og som prøver å fremtvinge en trend som favoriserer en av kandidatene."

Meningsmålingene hadde i forkant indikert at det konservative partiet og venstresiden lå jevnt. Også valgdagsmålingene ga inntrykk av et mye jevnere løp enn resultatene fra den honduranske valgdomstolen.

Heller ikke de to andre betydelige partiene i Honduras og presidentkandidatenes deres har godkjent nederlaget. Dette er Mauricio Villeda fra det tradisjonsrike liberale partiet, som fikk 21,0 prosent, og Salvador Nasralla fra anti-korrupsjonspartiet med 15,66 prosent av stemmene.

Venstrepartiet LIBRE hevder at det var store uregelmessigheter i opptil en femdel av valglokalene, og at valgresultatet derfor ikke kan anerkjennes. Men de mange internasjonale valgobservatørene som er utplassert i Honduras har ikke rapportert om vesentlige brudd på valgordningen.

Ulrike Lunacek leder EUs observatørkorps

Godkjentstempel: EUs valgobservatør Ulrike Lunacek og en representant for valgdomstolen i Honduras

© EEAS/EU/Kureren

i Honduras og hun rapporterer i dag at valget hadde gått for seg på en "rolig og åpen" måte "på tross av noen mindre feil som ikke vil få betydning for totalresultatet." Lunacek ville på vegne av EU kun kritisere "millionærkampanjene til enkelte av kandidatene," med en brodd til Hernández, der det var for liten åpenhet om finansieringen.

Lederen for valgobservatørene fra Organisasjonen for amerikanske stater (OAS), Enrique Correa, bekrefter det samme bildet. "Folket har vist stor modenhet. Nå forventer vi at de politiske lederne fremviser den samme modenheten," uttalte Correa i den honduranske hovedstaden Tegucigalpa.

Hernández lover store endringer
Den konservative valgvinneren brukte derimot dagen til å gjenta sitt politiske budskap og takke for den store støtten han hadde fått. Hernández annonserte en komplett utskifting av regjeringen til sin konservative forgjenger.

Videre lovte Hernández at han "straks" skulle sette i gang "tøffe tiltak" mot den utstrakte korrupsjonen i landet. Ingen skulle slippe unna med korrupsjon lenger, selv ikke medlemmer av hans eget parti og hans egen regjering, lovte den neste presidenten i Honduras.

Hernández kom også inn på det heteste debattemaet fra valgkampen i takketalen sin, nemlig den ekstremt høye kriminaliteten i Honduras. I ingen andre land i verden er det en så stor andel av befolkningen som dør på grunn av drap som i Honduras. Hernández lovte i valgkampen at han skulle utplassere militære styrker i gatene for å hjelpe til å bekjempe kriminaliteten; et forslag de andre partiene mente var både hårreisende og grunnlovsstridig.

I dagens tale konsentrerte den påtroppende presidenten seg mer om det honduranske politiet, som nå skulle få både høyere lønnsutbetalinger og bedre opplæring. "Vi skal gi gode politibetjente insentiver, med resultatbaserte lønninger, boliger og bonuser," sa Hernández. "Om kort tid kommer vi i Honduras til å få det beste politiet i hele Latin-Amerika," lovte han.

Les mer om de politiske skillelinjene i Honduras etter kuppet i 2009 i denne artikkelen: "Spent foran valget i Honduras fire år etter kuppet".

Av redaksjonen

© Kureren