 Forhandlere fra FARC i Havanna i dag © FARC/Kureren
Geriljaen får starte politisk parti i Colombia | Colombias president Juan Manuel Santos i Bogotá i dag | | © Presidencia Colombia/Kureren |
Kureren / Agência Brasil, 6. november 2013 - Forhandlere fra Colombias revolusjonære væpnede styrker (FARC) og regjeringen kunngjorde i dag i Havanna en avtale som innebærer at geriljaen får etablere seg som politisk parti etter at fredsprosessen er i havn. Dette var et av de viktigste punktene i fredsforhandlingene."Vi har nådd en grunnleggende enighet om det andre punktet på agendaen [den politiske deltakelsen], og det vi har blitt enige om vil styrke demokratiet," sa den cubanske diplomaten Rodolfo Benítez da han annonserte gjennombruddet.
Uttalelsen som fredsforhandler Benítez leste opp i dag viser til at partene er blitt enige om tre punkter som var sentrale i hele forhandlingsprosessen.
Punkt én er at FARC etter fredsslutningen vil få anledning til å etablere et eller flere partier som vil få garantier om rettigheter slik at de kan fungere som Colombias politiske opposisjon. Neste punkt går ut på å skape "demokratiske mekanismer" for å øke kolombianerne deltakelse i det politiske livet. Til sist er partene enige om at "effektive tiltak for å fremme politisk deltakelse på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for alle samfunnsklasser, inkludert de mest sårbare." Punktene inkluderer også sikkerhetsgarantier for alle parter.
Ifølge dokumentet bør Colombia søke å oppnå politisk mangfold og åpne nye veier for å sikre innbyggernes deltakelse i landets politikk. Dette er særlig FARC interessert i, da det for den venstreorienterte geriljaen gjelder å engasjere den fattige landbefolkningen i politikken.
"Signeringen av denne avtalen vil føre til at den væpnede kampen avsluttes med en etterfølgende overgang til demokrati der målet er en bred deltakelse," står det videre i teksten. Avtaleteksten går imidlertid ikke nærmere inn på hvordan FARC skal omdannes til et politisk parti.
Mange uløste saker gjenstår
"De konkrete forholdene for at det oppstår et nytt parti på samme tidspunkt som FARC er blitt en lovlig bevegelse, vil bli diskutert i det tredje punktet på fredsagendaen," presiserte Benítez. Dette er med andre ord tema for neste forhandlingsrunde i Havanna, der man i hovedsak skal diskutere problemet rundt narkotikasmuglingen.
Ifølge fredsforhandler Benítez kunne man også tenke seg at geriljaen fikk stille til valg i noen valgkretser i en overgangsperiode. Dermed kunne FARC sikre seg en representasjon i forskjellige deler av landet og delta aktivt i politikken fra et tidlig tidspunkt.
Colombias regjering hadde allerede signalisert muligheten for at FARC kunne bli et politisk parti. President Juan Manuel Santos har ved flere anledninger sagt at FARC burde "bytte ut våpnene mot stemmer." Men den konservative opposisjonen i Colombia har hittil vært svært negativ til en slik mulighet, og krever at FARC-ledelsen må rettsforfølges for sine forbrytelser.
Men problemene rundt overgangen fra geriljabevegelse til politisk parti er ikke det mest kompliserte i fredsforhandlingene i Havannna, som opprinnelig startet i Oslo. I neste runde kommer narkotikasmuglingen opp. I tillegg er det tre kompliserte saker: Oppreisning for ofrene av konflikten, avvæpning og demobilisering av geriljamedlemmene og mekanismer for å sikre gjennomføringen av fredsavtalene.
Valgene midt i fredsprosessen
Forhandlingene i Havanna setter også spor etter seg i valgkampen i Colombia, som starter i de neste månedene. Presidentvalget i Colombia er planlagt avholdt i mai neste år, mens parlamentsvalget blir holdt to måneder før.
Dersom fredsprosessen fremdeles ikke er avsluttet før den tid, risikerer den å bli den store polariserende saken i valgkampen, noe president Santos ønsker å unngå.
På den ene siden kommer president Santos til å forsvare fredsprosessen for enhver pris, mens en kandidat fra det erkekonservative partiet til ekspresident Álvaro Uribe vil angripe den. Uribe og tilhengerne hans er mot en fredsavtale siden den vil bety at geriljalederne går fri fra fengsel og får starte en politisk karriere.
Les mer om de forskjellige synene på fredsforhandlingene i Colombia i denne artikkelen: "Colombias fredsforhandlinger deler landet".
Regjeringen i Colombia og FARC møttes opprinnelig til offisielle forhandlinger i Oslo i oktober i fjor, der de avtalte å møtes igjen på Cuba i år for å starte "andre fase" av forhandlingene, som går mer på detaljnivå. Forhandlingene har som mål å avslutte den mer enn 60 år gamle blodige konflikten i Colombia, der det venstreorienterte FARC har kjempet mot den USA-støttede regjeringen.
Norge spilte sammen med Cuba en sentral rolle i å få partene til forhandlingsbordet. I første omgang ble det drevet hemmelige samtaler i Havanna i månedsvis, som så flyttet til Oslo i full åpenhet. Nå deltar Chile og Venezuela også som "observatører" i den kolombianske fredsprosessen, som igjen foregår i Havanna. Av Leandra Felipe i Bogotá © Kureren
|
Utskriftsversjon
